Jeg lever i et veldig dårlig forhold, og har lyst på oppmerksomhet fra andre for å dekke mine behov

[AnonymBruker]

På grunn av omstendigheter utenfor min kontroll, at min partner lever med langvarige psykiske vansker, har jeg over lang tid ikke fått dekket noen av mine behov, ved hjelp av vårt forhold. Jeg gjør naturligvis så godt jeg kan for å få dem dekket andre steder. Vennskap, familierelasjoner, personlig utvikling osv. Men så er det noen ting som en ikke deler med venner/familie og heller ikke helt kan stå for selv. En flørtende tone, seksuell utfoldelse, nærhet og intimitet. Jeg er fullt klar over at mange single også lever uten dette, og greier seg helt fint, men for meg er det et sårt savn og veldig viktige behov. Å gå flere år uten seksuell utfoldelse, og at det ikke kan handle om meg tærer på meg. Jeg kjenner meg misfornøyd, selv om jeg dekker så mye av behovene mine ellers i livet. Jeg vil flørte! Jeg vil ha emosjonell nærhet, der jeg også kan finnes. 

Så hvorfor går jeg ikke? Fordi jeg elsker partneren min! Jeg er opptatt av lojalitet og kjærlighet, og for meg betyr det å bli selv når ting er veldig vanskelig. 

Og hvis noen skal si sånn "hvis du elsket partneren din hadde du ikke tenkt på å flørte med andre", vel dere om det. Det stemmer ikke for meg. Mine behov forsvinner ikke, selv om partneren min er langvarig syk over flere år. 

Og hvis dere skal foreslå å ta en prat, så har jeg allerede gjort det, flere ganger, kommet forslag til hvordan vi kan ha mer nærhet, bedt om at jeg kan få snakke litt om mine ting, at jeg har behov for å være mer sammen, eller kunne dele om hva som skjer i mitt liv. Men partneren min greier ikke, det er så fullt opp med angst og grubling at enhver ting jeg sier blir snudd opp ned og ender opp med å ikke handle om meg likevel. 

Det jeg ser etter er kreative måter til å møte behovene mine for seksuell utfoldelse, oppmerksomhet og nærhet, uten at jeg bryter lojaliteten. Eventuelt erfaringer fra andre som har stått i det samme og funnet det i seg å legge disse behovene helt på hylla over flere år, hvordan de har gjort det. Motivasjon til å holde seg lojal. Den viktigste motivasjonen er naturligvis at jeg ikke vil såre partneren min, samtidig er det helt ærlig også vanskelig innimellom når partneren min selv regelmessig sårer meg på grunn av sine plager. Innimellom får jeg lyst til å bare gi faen, jeg får mye oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, og av og til kjenner jeg at det vekker noe i meg å ha en lett flørtende tone med noen andre, en slags livsgnist som mangler ellers ... da blir det vanskeligere å huske at lojalitet er viktigere enn det andre, for jeg tenker "skal man ikke også nyte livet ..." selv om naturligvis det også gjør godt å leve med integriteten i behold ... 

Anonymkode: aa2c9...14f

[hvaduikkeser]

Hvor langvarig er det snakk om da? Resten av livet? Han han hatt disse problemene siden dere ble sammen?

jeg tror ikke det finnes en mulighet for å få dekket disse behovene dine uten å enten være utro eller gjøre det slutt. Har du virkelig lyst til å kaste bort livet ditt på dette? 

[AnonymBruker]

hvaduikkeser skrev (2 minutter siden):

Hvor langvarig er det snakk om da? Resten av livet? Han han hatt disse problemene siden dere ble sammen?

jeg tror ikke det finnes en mulighet for å få dekket disse behovene dine uten å enten være utro eller gjøre det slutt. Har du virkelig lyst til å kaste bort livet ditt på dette? 

Eller åpne forholdet?

Anonymkode: 0064d...d52

[AnonymBruker]

Du har ikke så mange valgmuligheter om du fortsatt ønsker å bevare integriteten din. 

Er åpent forhold utelukket pga partners sykdom? 

Anonymkode: c4581...6a9

[Massør i Oslo]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

På grunn av omstendigheter utenfor min kontroll, at min partner lever med langvarige psykiske vansker, har jeg over lang tid ikke fått dekket noen av mine behov, ved hjelp av vårt forhold. Jeg gjør naturligvis så godt jeg kan for å få dem dekket andre steder. Vennskap, familierelasjoner, personlig utvikling osv. Men så er det noen ting som en ikke deler med venner/familie og heller ikke helt kan stå for selv. En flørtende tone, seksuell utfoldelse, nærhet og intimitet. Jeg er fullt klar over at mange single også lever uten dette, og greier seg helt fint, men for meg er det et sårt savn og veldig viktige behov. Å gå flere år uten seksuell utfoldelse, og at det ikke kan handle om meg tærer på meg. Jeg kjenner meg misfornøyd, selv om jeg dekker så mye av behovene mine ellers i livet. Jeg vil flørte! Jeg vil ha emosjonell nærhet, der jeg også kan finnes. 

Så hvorfor går jeg ikke? Fordi jeg elsker partneren min! Jeg er opptatt av lojalitet og kjærlighet, og for meg betyr det å bli selv når ting er veldig vanskelig. 

Og hvis noen skal si sånn "hvis du elsket partneren din hadde du ikke tenkt på å flørte med andre", vel dere om det. Det stemmer ikke for meg. Mine behov forsvinner ikke, selv om partneren min er langvarig syk over flere år. 

Og hvis dere skal foreslå å ta en prat, så har jeg allerede gjort det, flere ganger, kommet forslag til hvordan vi kan ha mer nærhet, bedt om at jeg kan få snakke litt om mine ting, at jeg har behov for å være mer sammen, eller kunne dele om hva som skjer i mitt liv. Men partneren min greier ikke, det er så fullt opp med angst og grubling at enhver ting jeg sier blir snudd opp ned og ender opp med å ikke handle om meg likevel. 

Det jeg ser etter er kreative måter til å møte behovene mine for seksuell utfoldelse, oppmerksomhet og nærhet, uten at jeg bryter lojaliteten. Eventuelt erfaringer fra andre som har stått i det samme og funnet det i seg å legge disse behovene helt på hylla over flere år, hvordan de har gjort det. Motivasjon til å holde seg lojal. Den viktigste motivasjonen er naturligvis at jeg ikke vil såre partneren min, samtidig er det helt ærlig også vanskelig innimellom når partneren min selv regelmessig sårer meg på grunn av sine plager. Innimellom får jeg lyst til å bare gi faen, jeg får mye oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, og av og til kjenner jeg at det vekker noe i meg å ha en lett flørtende tone med noen andre, en slags livsgnist som mangler ellers ... da blir det vanskeligere å huske at lojalitet er viktigere enn det andre, for jeg tenker "skal man ikke også nyte livet ..." selv om naturligvis det også gjør godt å leve med integriteten i behold ... 

Anonymkode: aa2c9...14f

Nei dette er absolutt ikke lett. Viktig at du ikke slutter å leve og kun blir en støttespiller. 
 

skaff den en elsker, vær ryddig og stå for det du gjør, og behold følelsene til din partner ☺️

[AnonymBruker]

hvaduikkeser skrev (9 minutter siden):

Hvor langvarig er det snakk om da? Resten av livet? Han han hatt disse problemene siden dere ble sammen?

jeg tror ikke det finnes en mulighet for å få dekket disse behovene dine uten å enten være utro eller gjøre det slutt. Har du virkelig lyst til å kaste bort livet ditt på dette? 

Jeg har jo håpt at det er "bare noen måneder til" i noen år. Og hver uke tenker jeg "men nå må det begynne å nærme seg noe". Du skjønner hva jeg mener. 

Jeg har ikke lyst til å kaste bort livet mitt på dette, da hadde jeg ikke følt på så mye misnøye rundt situasjonen. Samtidig, hva er å kaste bort, å bli eller gå? flere enn noen gang lever som single, jeg håper på barn en gang, det er ikke gitt at jeg vil finne en annen partner som ønsker barn og familie. Hvis jeg kunne fått en garanti fra partner om dette skal bare ta 2 måneder til eller noe sånt, men det finnes ikke. Samtidig så er vel ikke folk evigvarende psykisk syke? 

Problemene har tiltatt i løpet av forholdet som har vart i 5 år. Da vi møttes var det ikke sånn, men lå nok noe og murret. 

TS

Anonymkode: aa2c9...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Eller åpne forholdet?

Anonymkode: 0064d...d52

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du har ikke så mange valgmuligheter om du fortsatt ønsker å bevare integriteten din. 

Er åpent forhold utelukket pga partners sykdom? 

Anonymkode: c4581...6a9

Å åpne forholdet har jeg tenkt på, og jeg har nevnt det for partneren min for en stund tilbake, før jeg satt mer innsats i å bare fokusere på meg selv, og venner/familie/personlig utvikling/jobb osv. Partneren min var indignert og sjokkert over at jeg en gang kunne foreslå det. Og jeg ser poenget, jeg ser jo også hvordan det at jeg går og blir tilfredsstilt emosjonelt og seksuelt med en annen vil såre partneren min sine følelser og bidra til problemene som allerede er der med utilstrekkelighet, mindreverd osv. 

TS

Anonymkode: aa2c9...14f

[AnonymBruker]

Slutt å kast bort livet ditt på syke mennesker som ikke gjør annet enn å fokusere på seg selv og sine behov. 

Anonymkode: 329de...3aa

[hvaduikkeser]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har jo håpt at det er "bare noen måneder til" i noen år. Og hver uke tenker jeg "men nå må det begynne å nærme seg noe". Du skjønner hva jeg mener. 

Jeg har ikke lyst til å kaste bort livet mitt på dette, da hadde jeg ikke følt på så mye misnøye rundt situasjonen. Samtidig, hva er å kaste bort, å bli eller gå? flere enn noen gang lever som single, jeg håper på barn en gang, det er ikke gitt at jeg vil finne en annen partner som ønsker barn og familie. Hvis jeg kunne fått en garanti fra partner om dette skal bare ta 2 måneder til eller noe sånt, men det finnes ikke. Samtidig så er vel ikke folk evigvarende psykisk syke? 

Problemene har tiltatt i løpet av forholdet som har vart i 5 år. Da vi møttes var det ikke sånn, men lå nok noe og murret. 

TS

Anonymkode: aa2c9...14f

Vil du virkelig ha barn med en som har store psykiske problemer? Hva hvis han ikke klarer å stille opp som far pga sykdom og alt faller på deg? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å åpne forholdet har jeg tenkt på, og jeg har nevnt det for partneren min for en stund tilbake...partneren min var indignert og sjokkert over at jeg en gang kunne foreslå det...

Anonymkode: aa2c9...14f

Da må du velge. Holde ut eller gå.

Anonymkode: fd149...966

[AnonymBruker]

Massør i Oslo skrev (8 minutter siden):

Nei dette er absolutt ikke lett. Viktig at du ikke slutter å leve og kun blir en støttespiller. 
 

skaff den en elsker, vær ryddig og stå for det du gjør, og behold følelsene til din partner ☺️

Jeg har fokusert mye på det. Å ikke bli tatt med i dragsuget. Fokusert mye på andre områder av livet mitt. En ting er å ikke bare være en støttespiller, noe annet er å ikke skade og såre partneren min mer så problemene deres vokser seg større, og opplevelsen av utilstrekkelighet osv. blir større. Er det å slutte å leve å legge sine seksuelle og intime behov på hylla? Det er kanskje det, jeg vet ikke lenger. 

Når du sier skaff meg en elsker, mener du bak partneren min sin rygg, eller åpent? Ryddighet, overfor elskeren, partner, eller hvem? Du er jo inne på noe viktig, hvordan kan følelsene til min partner bevares når jeg over så lang tid går og kjenner på så mye misnøye fordi jeg ikke finner måter å dekke disse behovene ... 

TS

Anonymkode: aa2c9...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Slutt å kast bort livet ditt på syke mennesker som ikke gjør annet enn å fokusere på seg selv og sine behov. 

Anonymkode: 329de...3aa

Er gresset grønnere på den andre siden? 

hvaduikkeser skrev (1 minutt siden):

Vil du virkelig ha barn med en som har store psykiske problemer? Hva hvis han ikke klarer å stille opp som far pga sykdom og alt faller på deg? 

Jeg tror partneren min ville blitt en god forelder, bare de kommer seg litt. Jeg vet det bor så mye der! Så mye ressurser. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor ting er som de er. Jeg kunne ikke valgt å sette barn til verden hvis ting ikke var bedre, så det er uaktuelt å prøve å få barn sammen inntil ting blir bedre, og så har vi heller ikke sex så det er jo uansett ingen fare for det. 

For å svare mer tydelig, jeg vil at partneren min skal bli bedre fra sine psykiske problemer. Og jeg tror på at det kan skje, men hvem vet hvor lang tid det tar. Det er som en blind investering. Lett å tro at brudd er bedre, men jeg vet at så mange leter forgjeves da også. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da må du velge. Holde ut eller gå.

Anonymkode: fd149...966

Jeg har valgt å holde ut. Jeg har valgt integritet. Og nå for tiden tenker jeg av og til at kanskje integritet ikke er så mye verdt ... jeg håper at det kommer noen superkreative svar her på hvordan jeg kan møte disse behovene på vikarierende måter! 

Ts

Anonymkode: aa2c9...14f

[AnonymBruker]

Jeg tror også en av tingene jeg lurer på er om det ikke bare er svakhet som gjør at en tenker "jeg har behov for nærhet/sex", for single greier seg jo uten ofte i årevis? 

TS

Anonymkode: aa2c9...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

..jeg håper at det kommer noen superkreative svar her på hvordan jeg kan møte disse behovene på vikarierende måter! 

Ts

Anonymkode: aa2c9...14f

Nei, selvfølgelih ikke. Du vet jo godt at din partner ikke ønsker dette. Så da må du avvikle forholdet om du skal få deg noe. Du kan ikke forsvare å være kreativ aka lyve.

Pluss du har helt feil fokus.... Du tenker at du skal få pult og så skal alt ordne seg. Men dette er jo en mann som overhodet ikke er klar for familielivet du ønsker deg, heller....

Anonymkode: fd149...966

[hvaduikkeser]

Jeg hadde blitt gal om jeg skulle levd med en som styrer hele forholdet med psyken sin mens jeg måtte bare holde ut i tilfelle det blir bedre. Hvis det har vart i flere år, så er oddsen dårlig for at det blir bedre snart. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

JSamtidig så er vel ikke folk evigvarende psykisk syke? 

Problemene har tiltatt i løpet av forholdet som har vart i 5 år. Da vi møttes var det ikke sånn, men lå nok noe og murret. 

TS

Anonymkode: aa2c9...14f

Jo, dessverre er mange evigvarende psykisk syke, selv om noen blir mye bedre med medisinering. Det er selvfølgelig veldig individuelt, også innen samme diagnose, men de tyngste diagnosene ville jeg aldri dratt barn inn i, noen av dem er også ganske arvelige.

Jeg ville ikke satt livet mitt på hold om jeg ønsket barn. Lojalitet er en fin egenskap, men når alle forutsetninger for forholdet har endret seg så er det lov å gå videre. 

Anonymkode: e7382...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har fokusert mye på det. Å ikke bli tatt med i dragsuget. Fokusert mye på andre områder av livet mitt. En ting er å ikke bare være en støttespiller, noe annet er å ikke skade og såre partneren min mer så problemene deres vokser seg større, og opplevelsen av utilstrekkelighet osv. blir større. Er det å slutte å leve å legge sine seksuelle og intime behov på hylla? Det er kanskje det, jeg vet ikke lenger. 

Når du sier skaff meg en elsker, mener du bak partneren min sin rygg, eller åpent? Ryddighet, overfor elskeren, partner, eller hvem? Du er jo inne på noe viktig, hvordan kan følelsene til min partner bevares når jeg over så lang tid går og kjenner på så mye misnøye fordi jeg ikke finner måter å dekke disse behovene ... 

TS

Anonymkode: aa2c9...14f

Åpenhet og ryddighet for alle. Hvis ikke er det et svik mot partneren din. 

Anonymkode: c4581...6a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, selvfølgelih ikke. Du vet jo godt at din partner ikke ønsker dette. Så da må du avvikle forholdet om du skal få deg noe. Du kan ikke forsvare å være kreativ aka lyve.

Pluss du har helt feil fokus.... Du tenker at du skal få pult og så skal alt ordne seg. Men dette er jo en mann som overhodet ikke er klar for familielivet du ønsker deg, heller....

Anonymkode: fd149...966

Det handler ikke om pult, egentlig. Det handler om nærhet generelt. 

Å være kreativ trenger ikke bety å lyve. Selv om jeg ikke selv vet noen forslag på hvordan det skal se ut. Jeg tenker vikarierende løsninger utover å ha sex med en annen, eller ha et emosjonelt forhold med en annen. 

Familielivet er ikke så akutt. Vi er fremdeles ung. At familielivet venter 5+ år er helt OK. 

hvaduikkeser skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde blitt gal om jeg skulle levd med en som styrer hele forholdet med psyken sin mens jeg måtte bare holde ut i tilfelle det blir bedre. Hvis det har vart i flere år, så er oddsen dårlig for at det blir bedre snart. 

Haha, ikke sant. Er litt gal for tiden. Har fokusert på å ikke holde ut, på å prioritere andre ting, jeg velger jo dette selv, det er viktig å understreke. Men nå lurer jeg på om det kanskje er andre valg som er bedre. 

TS

Anonymkode: aa2c9...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jo, dessverre er mange evigvarende psykisk syke, selv om noen blir mye bedre med medisinering. Det er selvfølgelig veldig individuelt, også innen samme diagnose, men de tyngste diagnosene ville jeg aldri dratt barn inn i, noen av dem er også ganske arvelige.

Jeg ville ikke satt livet mitt på hold om jeg ønsket barn. Lojalitet er en fin egenskap, men når alle forutsetninger for forholdet har endret seg så er det lov å gå videre. 

Anonymkode: e7382...6b3

Det er jo helt forferdelig å høre. Men greia er at det er ikke så alvorlig! Derfor jeg ikke forstår det. Det er det jeg også kjenner meg frustrert over. Og derfor jeg også stadig vekk tenker "nå blir det bedre snart". Partneren min får ikke plass på DPS en gang... 

Kanskje jeg ikke helt stoler på at jeg finner en ny partner å få barn med uansett, siden jeg vet at så mange ikke lykkes med å finne partner for tiden. Har noen kronisk single venner. TS

 

Anonymkode: aa2c9...14f

[Massør i Oslo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har fokusert mye på det. Å ikke bli tatt med i dragsuget. Fokusert mye på andre områder av livet mitt. En ting er å ikke bare være en støttespiller, noe annet er å ikke skade og såre partneren min mer så problemene deres vokser seg større, og opplevelsen av utilstrekkelighet osv. blir større. Er det å slutte å leve å legge sine seksuelle og intime behov på hylla? Det er kanskje det, jeg vet ikke lenger. 

Når du sier skaff meg en elsker, mener du bak partneren min sin rygg, eller åpent? Ryddighet, overfor elskeren, partner, eller hvem? Du er jo inne på noe viktig, hvordan kan følelsene til min partner bevares når jeg over så lang tid går og kjenner på så mye misnøye fordi jeg ikke finner måter å dekke disse behovene ... 

TS

Anonymkode: aa2c9...14f

Kanskje tryggere svare deg privat, send meg gjerne en melding om du kan…