Jeg kommer ikke over han enda han ødela meg fullstendig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det blir litt vanskelig for meg da jeg selv jobber på DPS...... Har lang utdannelse inne psykisk helse, selv om man ikke skulle tro det.

Anonymkode: dd6df...3f4

Jo det kan man absolutt tro. Kjenner mange/har mye familie som jobber i psykiatri. De sliter alle med et eller annet.

Anonymkode: 5d2e8...131

[AnonymBruker]

du sier du vet og at du kan osv, at du har utdannelse og alt det der TS men like vel klarer du ikke se at det du GJØR nå er å nære de negative og vanskelige tingene, de som gir deg sorg heller enn å se at du slapp unna en person som ville ødelagt deg. Tror du har godt av å se innover i deg selv, hva i all verden får deg til å savne en som gjorde deg ulykkelig 90% av tiden egentlig?

Anonymkode: f5965...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

du sier du vet og at du kan osv, at du har utdannelse og alt det der TS men like vel klarer du ikke se at det du GJØR nå er å nære de negative og vanskelige tingene, de som gir deg sorg heller enn å se at du slapp unna en person som ville ødelagt deg. Tror du har godt av å se innover i deg selv, hva i all verden får deg til å savne en som gjorde deg ulykkelig 90% av tiden egentlig?

Anonymkode: f5965...d2f

TS her.

Har tenkt mye på akkurat det. Jeg tror jeg tenker at det er bedre å ha det utrolig bra 10% av tiden enn å ha det helt forferdelig, slik jeg har det nå 100% av tiden..........

Vi var stort sett sammen annenhver helg og de helgene var så bra. Jeg var så lykkelig og han var virkelig til stede. Så hver søndag, da han dro, ble jeg usikker igjen og han trakk seg unna og sa ofte at han ikke visste om han taklet å være i et forhold... Gikk i uvisshet frem til helgen han var sammen med meg igjen, som selvsagt var kjempefin... Sånn holdt det på i 8 måneder.

Jeg fikk liksom brødsmuler hver 14. dag, som var SÅ gode......resten av tiden var bare vond.

Anonymkode: dd6df...3f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle sier det…. Du må «jobbe med deg selv»… men hvordan? Hva gjør man? Jeg har jo selvsagt prøvd og jeg vet at jeg har issues fra barndommen. Jeg vet at jeg har en engstelig tilknytningsstil. Jeg vet alt om codependency… 

Anonymkode: dd6df...3f4

Ved å gå i behandling.

Jeg har gått i tosifret antall år, og jobber fortsatt med relasjoner.

Det skal sies at alle nyere relasjoner nå er sunne og gode, men har pårørende som ikke nødvendigvis er det.

Syv måneder er ingenting, og du må belage det på at det tar tid. 

Prøv likevel å tenke på noe annet HVER gang du oppdager at du tenker på ham. 

Anonymkode: 1d15c...d29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Var han utenlansk? Høres ut som en jeg var med :s

Anonymkode: d4ffe...ef2

😂

Anonymkode: 1d15c...d29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det blir litt vanskelig for meg da jeg selv jobber på DPS...... Har lang utdannelse inne psykisk helse, selv om man ikke skulle tro det.

Anonymkode: dd6df...3f4

Men da har du vel en haug av metoder for å endre tankegang og verktøy til å ta den i bruk?

Du må tenke på noe annet, rett og slett. 

Hvis du er utdannet innen psykologi, er det litt rart at du tenker syv måneder og to timer hos terapeut burde være nok i seg selv..

Anonymkode: 1d15c...d29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men da har du vel en haug av metoder for å endre tankegang og verktøy til å ta den i bruk?

Du må tenke på noe annet, rett og slett. 

Hvis du er utdannet innen psykologi, er det litt rart at du tenker syv måneder og to timer hos terapeut burde være nok i seg selv..

Anonymkode: 1d15c...d29

Jeg er enig. Jeg har forståelse for at situasjonen er beintøff, men som jeg skrev tidligere i tråden, synes jeg ts inntar offerposisjon. Det er virkelig ikke bra og hun må aktivt jobbe seg ut av denne.

Anonymkode: 5db5d...5a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men da har du vel en haug av metoder for å endre tankegang og verktøy til å ta den i bruk?

Du må tenke på noe annet, rett og slett. 

Hvis du er utdannet innen psykologi, er det litt rart at du tenker syv måneder og to timer hos terapeut burde være nok i seg selv..

Anonymkode: 1d15c...d29

TS her. Jeg tenker jo ikke at det er nok. Jeg tenker at jeg burde ha klart å skjønne bitt eget beste for lenge siden. Når man blir manipulert i månedsvis føler man seg ganske dum. Og da blir det enda værre da jeg tenker at jeg faktisk hadde tatt han tilbake om han dukket opp på døra mi....

Anonymkode: dd6df...3f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

TS her. Jeg tenker jo ikke at det er nok. Jeg tenker at jeg burde ha klart å skjønne bitt eget beste for lenge siden. Når man blir manipulert i månedsvis føler man seg ganske dum. Og da blir det enda værre da jeg tenker at jeg faktisk hadde tatt han tilbake om han dukket opp på døra mi....

Anonymkode: dd6df...3f4

Beklager at jeg er brutal, men det er på tide å tre ut av offerrollen og begynne å ta ansvar for egne handlinger.

Anonymkode: 5948f...683

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

TS her. Jeg tenker jo ikke at det er nok. Jeg tenker at jeg burde ha klart å skjønne bitt eget beste for lenge siden. Når man blir manipulert i månedsvis føler man seg ganske dum. Og da blir det enda værre da jeg tenker at jeg faktisk hadde tatt han tilbake om han dukket opp på døra mi....

Anonymkode: dd6df...3f4

Hva tenker du er rollen din i dette? 

Anonymkode: 2a98c...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

TS her. Jeg tenker jo ikke at det er nok. Jeg tenker at jeg burde ha klart å skjønne bitt eget beste for lenge siden. Når man blir manipulert i månedsvis føler man seg ganske dum. Og da blir det enda værre da jeg tenker at jeg faktisk hadde tatt han tilbake om han dukket opp på døra mi....

Anonymkode: dd6df...3f4

Okei, så du har null kontroll i dette? Du kan ikke ta avgjørelser og handle selv?

Du må se fremover, ikke bakover. Du har kontroll, men du må ta den.

Anonymkode: 5db5d...5a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

TS her. Jeg tenker jo ikke at det er nok. Jeg tenker at jeg burde ha klart å skjønne bitt eget beste for lenge siden. Når man blir manipulert i månedsvis føler man seg ganske dum. Og da blir det enda værre da jeg tenker at jeg faktisk hadde tatt han tilbake om han dukket opp på døra mi....

Anonymkode: dd6df...3f4

 

Du har jo skjønt ditt eget beste? Derimot velger du å velte deg rundt i dette og skylde på han for at du ikke klarer å ta deg selv i kragen. Det er tøft, de fleste av oss har vært der på et eller annet tidspunkt, og nesten alle skammer seg på et eller annet tidspunkt tilstrekkelig nok over å ha kastet bort tid og ressurser og  kommer seg derfor videre i livet. Det klarer du også, du må bare slutte å synes synd på deg selv og bli sint på han i stedet (inni deg, han har ikke kapasitet til å bry seg så ikke kommuniser med han)

Å bli manipulert er ikke å være dum. Å være dum er å innse at man ble det og enda verre fortelle seg selv at man går på det en gang til om sjansen byr seg.

Anonymkode: b5b5e...4cb

[AnonymBruker]

Jeg var i lignende en gang, men da var jeg litt over 30. Var helt sånn som du beskriver. Så hvor jævlig dårlig han behandlet meg, men bare MÅTTE få han til å forklare at han eeegentlig ikke behandlet meg dårlig.

Dette er som å bli bitt av en giftlig slange. Ville du løpt etter slangen for å høre hvorfor den bet deg? Eller ville du forsøkt å behandle deg selv, bli kvitt giften osv ?

Jeg skulle ønske at noen kunne sagt "skjerp deg" til meg da jeg var i lignende toxic trauma bonding. Ristet meg skikkelig til jeg våknet, men ingen av vennene mine klarte deg. Så nå må du lytte til svarene her; SKJERP DEG OG DRIT I DENNE DRITTSEKKEN!

AAAALDRI prøv deg på å kontakte han mer, ditt brød! Og så leser du hovedinnlegget du selv har skrevet helt til du kjenner slikt hat at du vil drepe ham fremfor å snakke med ham!

Anonymkode: 1f8db...a95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var i lignende en gang, men da var jeg litt over 30. Var helt sånn som du beskriver. Så hvor jævlig dårlig han behandlet meg, men bare MÅTTE få han til å forklare at han eeegentlig ikke behandlet meg dårlig.

Dette er som å bli bitt av en giftlig slange. Ville du løpt etter slangen for å høre hvorfor den bet deg? Eller ville du forsøkt å behandle deg selv, bli kvitt giften osv ?

Jeg skulle ønske at noen kunne sagt "skjerp deg" til meg da jeg var i lignende toxic trauma bonding. Ristet meg skikkelig til jeg våknet, men ingen av vennene mine klarte deg. Så nå må du lytte til svarene her; SKJERP DEG OG DRIT I DENNE DRITTSEKKEN!

AAAALDRI prøv deg på å kontakte han mer, ditt brød! Og så leser du hovedinnlegget du selv har skrevet helt til du kjenner slikt hat at du vil drepe ham fremfor å snakke med ham!

Anonymkode: 1f8db...a95

Sorry at jeg omtalte deg som et brød... Det er egentlig forbannelse på meg selv at jég satt dum som et brød og ble lekt med av lignende drittsekk jævel som du nå sitter og håper på.

For all del! Ta deg sammen mens du har litt verdighet. Og glem han I DAG!

Anonymkode: 1f8db...a95

[AnonymBruker]

Folk som er misfornøyd med livet sitt er sårbare for hekt. Blir vel som en fantasi som holder de gående. 

Jeg har ei venninne som likner deg. Middelaldrende, vært i et elendig forhold. Nå singel og desperat etter en partner. Så hun har fantasert om denne forferdelige mannen i åresvis. 

 

Anonymkode: 1c8ba...cdb

[AnonymBruker]

Vil anbefale deg å ta kontakt med et krisesenter for dagsamtaler. Noen tilbyr også grupper.
Der vil du kunne få snakket om traumebånd, psykisk vold, gaslighting, og alt du har vært utsatt for, og kanskje få bedre innsikt. Da er mulighetene større for endring også.
Ser at du jobber på DPS, og at noen mener du da har verktøyene og kunnskapen du trenger for å bryte mønsteret. Dessverre er det ikke alltid så lett å omsette disse kunnskapene når det gjelder en selv. ❤️ 
Ønsker deg alt godt! ❤️
 

Anonymkode: 2ea94...450

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Var i et forhold med en mann i 8 måneder. Han var veldig unnvikende, mulig narsissist. Legen min påstår han er narsissist etter hva jeg har forklart. Han var av og på hele tiden og jeg gikk hele tiden i uvisshet om vi var sammen eller ikke. Sa han elsket meg en dag men at han ikke klarte et forhold den neste dagen. Jeg hadde det forferdelig 90% av tiden vi var sammen. Jeg vet også at han løy mye for meg bl.a om exér og tidligere forhold. Han snakket alltid bare om seg selv og var veldig opptatt av at jeg skulle vite hvor snill alle syntes han var og hvor populær han var. Han var en enstøing, hadde veldig lite nettverk og sa stadig at han ikke taklet forhold, men måtte være for seg selv.

Etter 7 måneder med av og på sier han at han hadde bestemt seg. At han ville være med meg og at han aldri skulle "bli borte" igjen, for det gjorde han stadig. De siste ukene vi var sammen begynte han å legge fremtidsplaner for oss, noe han aldri har gjort før. Han fortalte barna sine om meg og alt var helt fantastisk. Siste helgen vi var sammen sa han at han elsket meg. Han fortalte meg om et samboerskap han aldri hadde nevnt for meg før og jeg ble litt overrasket siden jeg har spurt om han hadde vært samboer etter at han ble skilt. Det svarte han da nei på, men nå sa han at han hadde vært samboer i 3 år for mange år siden. Jeg sa at det ikke var noe problem men at jeg ikke likte at han hadde løyet om det. Det er første gang i forholdet vårt at jeg konfronterte han med en løgn. På kvelden snakket vi ikke mer om det og hadde det veldig fint. Han sa han var glad i meg, at vi hadde hatt det så fint den dagen og at han gledet seg til at vi skulle i bryllup sammen. Han ba meg med i bryllupet til sin datter den kvelden.

Dagen etter ringer jeg han. Han er sint. Sier jeg lager for mye drama, siden jeg sa han hadde løyet og at han ikke kunne være sammen med meg lenger. Jeg ødela forholdet fordi jeg hadde sagt at han løy. Etter det har han blokkert meg. Jeg oppsøkte han hjemme, for å få en forklaring. Jeg skjønner jo ingenting. Han snudde da ryggen til og gikk. Jeg har ingen anelse på hvorfor eller hva som skjedde. De siste månedene har jeg grått hver eneste dag, jeg får ikke noe svar. Han blokkerte meg og nekter å kommunisere. Jeg var så snill mot han. GJorde aldri noe galt. Tålte flere løgner uten en gang å konfrontere han. Selv om han var slik mor meg så elsket jeg han. Det gjør jeg fortsatt og det føles helt håpløst ut. Jeg burde jo hate han! Jeg burde skjønne at jeg fortjener så mye bedre og at han ikke er en bra mann. Men jeg vet at om han hadde kommet på døra mi nå så hadde jeg tatt han tilbake. Enda jeg goså vet at akkurat det samme hadde skjedd igjen.

Jeg klarer ikke gå videre. Siden jeg ikke har en forklaring på hva som skjedde. Jeg tenker på han 24/7. Jeg fungerer ikke i hverdagen. Begynt på antidepressiva og har vært hos psykolog to ganger (har ikke råd til å gå dit oftere). Jeg skriver han lange mailer som jeg vet at han får, men vet ikke om han leser de. Der har jeg stort sett bedt på mine knær om å få snakke med han. Men i den siste mailen skrev jeg ned alt han hadde gjort som var slemt og dårlig. Det var en LANG liste og jeg vet at han nå sikkert er rasende. Han tåler ikke at andre påpeker noe ved hans karakter. Han mener selv han bare er snill. Men han har gjort så mye stygt mot meg. Emosjonell mishandling i 8 måneder. Ghosting, manipulering..... Men enda så sitter jeg her og vil ha han tilbake. Det er jo helt tragisk! Jeg fortjener så mye bedre.

Har forsøkt å date andre, men ved avvisning går jeg helt i kjelleren og bare tenker på at jeg vil ha tilbake han jeg var med som ikke var grei.

Når skal dette gå over? Når skal jeg skjønne at jeg må gå videre og glemme han? Jeg har til og med vært inne på tanken om at jeg ikke orker mer, men det må jeg pga barn (voksne barn). Jeg klarer ikke gå videre....bare gråter og savner de 10% av tiden hvor vi hadde det så fantastisk sammen. VI hadde en kjemi som var magnetisk..... Hva er galt med meg? Går det noen gang over?

Anonymkode: dd6df...3f4

Forstår at det er beintøft. Forelskelse er egentlig en god del galskap, og når den har lagt seg, så kommer hverdagen for alle.
Men 8 måneder er jo ikke lenge, og da er ofte forelskelsen fremdeles på topp og man sjekker hverandre litt ut.

Nå har vi jo ikke hans versjon, men mulig han kanskje synes at du har vært litt for pågående med enkelte spørsmål. Det kan være en god grunn til at han ikke ønsker å snakke med deg om dette samboerskapet. Kanskje er det vondt for ham å snakke om, og ønsker å legge det bak seg, eller er litt sånn som meg: det jeg har hatt med andre menn, har ingen ny mann noenting med å gjøre. Snakker jeg mye om andre forhold, så vil han vite at jeg også vil snakke om ham dersom det blir slutt engang.

Hvis han ikke svarer deg på meldinger / e-post, så er han muligens noe ferdig... eller vil ha fred.

Så beste du kan gjøre er å tenke på deg selv. Han gjør det i hvert fall ikke.

Ta godt vare på deg selv.

Anonymkode: 43648...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Forstår at det er beintøft. Forelskelse er egentlig en god del galskap, og når den har lagt seg, så kommer hverdagen for alle.
Men 8 måneder er jo ikke lenge, og da er ofte forelskelsen fremdeles på topp og man sjekker hverandre litt ut.

Nå har vi jo ikke hans versjon, men mulig han kanskje synes at du har vært litt for pågående med enkelte spørsmål. Det kan være en god grunn til at han ikke ønsker å snakke med deg om dette samboerskapet. Kanskje er det vondt for ham å snakke om, og ønsker å legge det bak seg, eller er litt sånn som meg: det jeg har hatt med andre menn, har ingen ny mann noenting med å gjøre. Snakker jeg mye om andre forhold, så vil han vite at jeg også vil snakke om ham dersom det blir slutt engang.

Hvis han ikke svarer deg på meldinger / e-post, så er han muligens noe ferdig... eller vil ha fred.

Så beste du kan gjøre er å tenke på deg selv. Han gjør det i hvert fall ikke.

Ta godt vare på deg selv.

Anonymkode: 43648...300

Da vi ble sammen sa han at han hadde vært i to korte forhold etter en skilsmisse for 20 år siden. Så ble det 3 forhold , så 4 og så et samboerskap på 3 år. Jeg spurte aldri om noen av disse forholdene. Det hadde ingen betydning. Det som jeg sa var bare at jeg likte ikke at han løy, men at det var greit. Jeg var aldri pågående med noe.

Han gikk fra å elske meg på lørdag, be meg med i bryllup til sin datter og holde rundt meg hele natten til å ghoste meg dagen etter. Helt uten grunn…. 

Anonymkode: dd6df...3f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

da blir det enda værre da jeg tenker at jeg faktisk hadde tatt han tilbake om han dukket opp på døra mi..

Da må du begynne å fortelle deg selv at du IKKE ville tatt ham tilbake om så verdens overlevelse sto på spill.

Hver gang, må du snu tankene. Om du bare ikke klarer (?!?) å ikke tenke på ham, må du være konsekvent i å minnes det vonde. Det faktum at du selv ville frarådet hvem som helst å bli sammen med ham. 

Du må rett og slett jobbe HVER gang han popper opp. 

Du sitter jo og graver deg med med "huff jeg ville tatt ham tilbake, snufs jeg elsker ham (enda du veit at det er en type avhengighet, ikke kjærlighet), det har gått lang tid (når det har gått veldig kort) etc etc.

Du har vel ei venninne/familiemedlem du i verste fall kan avtale å komme til midt på natta om så er hvis han skulle dukke opp? 

Da blir den nye tanken "hvis den personen som har skadet meg dukker opp, løper jeg min vei".

 

Anonymkode: 1d15c...d29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da vi ble sammen sa han at han hadde vært i to korte forhold etter en skilsmisse for 20 år siden. Så ble det 3 forhold , så 4 og så et samboerskap på 3 år. Jeg spurte aldri om noen av disse forholdene. Det hadde ingen betydning. Det som jeg sa var bare at jeg likte ikke at han løy, men at det var greit. Jeg var aldri pågående med noe.

Han gikk fra å elske meg på lørdag, be meg med i bryllup til sin datter og holde rundt meg hele natten til å ghoste meg dagen etter. Helt uten grunn…. 

Anonymkode: dd6df...3f4

Du, dette vet du er tull.

Han elsket deg aldri. Han gikk fra p juge om det ene til det andre, heter det. HAN visste utmerket godt på lørdagen at han ikke elsket deg.

"Jeg gikk fra å tro èn dag at jeg var høyt elsket, til å finne ut den neste at det var løgn. Enda godt jeg fant det ut etter bare noen måneder og har livet foran meg uten en drittsekk".

Anonymkode: 1d15c...d29