Hvordan klarer folk å bli personlig kristne og å bevare troen, til tross for at livet rammer de med sykdom og elendighet?

[AnonymBruker]

Har alltid hatt min barnetro og trodd på Jesus. Gikk på søndagsskole som barn og var seks somre på kristen leir for barn/tenåringer, men det var fordi min farmor ønsket det, jeg fikk penger for å dra på dit og det var spennende å møte andre på min alder.

Jeg har alltid bedt når ting er vanskelige eller jeg har gruet meg for ting, og har følt det har vært en trøst å kunne henvende meg til noe som er større enn meg selv.

Jeg har lenge ønsket å bli det som kalles "personlig kristen", og har bedt om å bli personlig kristen, prøvd å lese i bibelen (som er ganske kjedelig pga gammelt språk) gått regelmessig i bibelgrupper, omgås kristne osv, men blir ikke hektet og sitter å kjeder meg mens folk rundt meg synger lovsanger og ser beveget ut.

Etter at jeg skadet meg alvorlig i en bilulykke for 20 år siden begynte jeg å be om hjelp og helbredelse, og jeg ble litt bedre men det kunne også være tilfeldig da jeg gikk til behandling.

Etter det mistet jeg et barn og mannen døde av sykdom, og jeg har hele veien bedt om at jeg skulle få oppleve oppveksten av barnet mitt og at det skulle skje et mirakel og mannen min skulle bli helbredet, men neida, ingenting skjedde, så nå er jeg lei og har lyst å gi opp hele Jesus og det å tro.

Har erfart at folk som ikke tror og ikke ber om hjelp, faktisk får hjelp og blir friske.

En kompis som overhodet ikke trodde på noe og aldri hadde bedt, opplevde en dag han var nedkjørt psykisk og for første gang i sitt liv henvendte seg til Gud ved å rope om hjelp, å få et skarpt lys som en søyle inn i stuen sin og det omvendte han til å bli troende.

Jeg forstår ikke at troende klarer å tro år etter år når det de ber om hjelp til går i vasken, og regner med at det er like mange personlig kristne som er alvorlig syke som mister barn og parnere også?

Anonymkode: 18bfb...306

[AnonymBruker]

Høres ut som du har vært med kristne som er veldig opptatt av mirakler. Dessverre så er mye av kristendommen etter 1800 tallet blitt forvridd. Det var kun apostlene sammen Jesus og den hellige ånd som gjorde store mirakler for at folkene rundt skulle få se at menneskesønnen hadde kommet. Dette var for en begrenset periode for å bevise at Guds sønn hadde kommet, han som ble profetert om i mange tusen år i gamle testamentet. Det var ren profeti at alle miraklene og helbredelsene fant sted den perioden de levde.  Ikke glem at nesten alle apostlene måtte lide martyr død. Paulus selv levde med en torn i kjødet for at han ikke skulle bli stolt og glemme Gud. Kristne har blitt henrettet i mange hundre år. Kristne lider de samme traumene, sårene og ondskapen i verden som ikke troende.
 

Vårt håp er ikke å bli friske super mennesker mens vi lever på jorden, vårt håp er i Jesus Kristus om at når vi dør så får vi komme tilbake til han, der vår tårer blir tørket bort for de elendighetene vi erfarte på jorden, der vi blir lik Kristus med friske kropper, sunne sinn og der døden og sykdom ikke lenger tar oss. Se Jesaja 61. Den profeterer hvorfor Jesus skal komme å korsfestes og så stå opp igjen. Jesus måtte dø og korsfestes for at denne muligheten skulle bli gjort mulig for oss. 
 

Jesus sier i Johannes 16.33 at i verden har vi trengsel. 

Job mistet alt og alle, men ikke sitt liv og sin tro og tillit til Gud. 
 

egentlig alle som nevnes i bibelen lider på en eller annen måte. Og det gjør også vi i dag. Akkurat som de i Bibelen. 
 

også er det utrolig vondt når vi rammes av ulykker, død og elendighet, kriminalitet, ondskap. Men Gud lover oss, og lovte alle personene i bibelen at selv om urettferdighet kommer vår vei, så er Gud alltid med oss. Og han ser alt vi går gjennom og lover oss en rettferdighet for den uretten vi må lide. 

Jeg har opplevd mye drit i livet selv, og skulle ikke levd i dag. Men det gjør jeg og jeg har fred i hjertet, og er ikke lenger redd fordi jeg vet at det som er nå, det kan ikke sammenlignes med det vi skal få av Gud.
 

Jeg oppfordrer deg til å finne en sunn menighet som ikke er karismatisk, og finne en bibel lese gruppe der dere sammen leser bibelen. Gjennom å lese i bibelen blir vi kjent med Gud. Selvfølgelig er det ikke noe gøy å bli kjent med Gud når man ikke engang vet hva bibelen egentlig handler om, eller man har blitt lovet mirakler og under og tegn og ditt og datt også er det ikke det som står i bibelen engang at vi skal få

Fortsett å stille disse spørsmålene, det er sånn man kommer videre i forstå hva som skjer og hvorfor ting ikke skjer. 

Anonymkode: bb4b2...1af

[Daria]

Troen min har et større perspektiv enn hva som skjer med meg personlig. Å være troende har aldri vært noen garanti mot å oppleve vanskelige ting, men den kan være trøst, hjelp og støtte i de vanskelige tingene.

[AnonymBruker]

Vil også bare legge til, 

 

hvis jeg mistet alt og alle. Inkludert psyken min, pengene mine, huset mitt, alle vennene mine, familien min. hvis jeg stod på helt bar grunn og kunne like godt bare tatt livet mitt fordi alt var dritt. Så hadde det jo ikke skadet å rope ut til Gud « min måte å leve på funket ikke, hva skjer hvis jeg prøver å leve på den måten du vil?» og så bare begynt å oppsøke kristne, menigheter og hva enn samtidig som jeg ba « jeg vet ikke hvorfor jeg er her men jeg legger dette i dine hender, la din vilje skje» og ikke ant hvordan Gud skulle respondere. 
 

dette er et eksempel på be så skal du få, let så skal du finne, bank på så skal det åpnes opp for deg. Dette eksemplet viser noen måter å be til Gud etter hans vilje og ikke ens egen. Det er en form for å gi tillit til at nå kan Gud gjøre akkurat Sånn som han vil med meg for nå skal jeg bare oppsøke steder og plasser og mennesker og ikke ane utfallet.

 

8For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for. Matteus 7.7-12. Her lover Gud at det skal lukkes opp for oss. Han bryter aldri løftene sine.

Men vi må også be etter hans vilje. 
 

1 Johannes 5:14-15 NB

Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham.

 

Anonymkode: bb4b2...1af

[AnonymBruker]

Jobs bok.

Anonymkode: 71c96...8b8

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg lurer på hvorfor jeg ikke blir sånn troende som jeg ønsker?

Synes egentlig Jesus og Gud er kjedelig, og lurer på om jeg i det hele tatt hadde brydd meg om kristendommen hvis alt var tipp topp i livet mitt

Anonymkode: 18bfb...306

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jobs bok.

Anonymkode: 71c96...8b8

Hva står der?

ts

Anonymkode: 18bfb...306

[AnonymBruker]

Noen klarer å tviholde på illusjoner samme hva, for noen dess tøffere liv jo mer religiøse vrangforestillinger.

Anonymkode: c19e0...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her

Jeg lurer på hvorfor jeg ikke blir sånn troende som jeg ønsker?

Synes egentlig Jesus og Gud er kjedelig, og lurer på om jeg i det hele tatt hadde brydd meg om kristendommen hvis alt var tipp topp i livet mitt

Anonymkode: 18bfb...306

Du blir ikke sånn troende som du ønsker, og syns Jesus og Gud er kjedelig fordi du ikke kjenner Gud. Bibelen er kjedelig å lese fordi du ikke forstår hvorfor det du leser skal ha noe å si for deg eller fordi du ikke forstår hva teksten egentlig handler om. Hadde livet ditt vært tipp topp hadde du kanskje ikke tenkt på at du ville ha noe med Gud å gjøre uansett. Gud kom jo for deg, fordi livet ditt åpenbart suger? Jesus kom jo ikke for de folkene som har tipp topp flotte liv. De har det jo greit hva skal de med Jesus?

Anonymkode: bb4b2...1af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva står der?

ts

Anonymkode: 18bfb...306

https://bibel.no/om-bibelen/laer-om-bibelen/bibelsk-persongalleri/job

 

Anonymkode: 71c96...8b8

[AnonymBruker]

Trikset er å akseptere at ikke alle kan få alt. Man kan be om helbredelse eller andre ting, og man kan håpet at det skjer, men man må godta at Gud kanskje har andre planer for deg. Intet menneske kan forstå Guds plan og hvorfor Gud gjør det han gjør, og tillater så mye ondskap. Da Jesus stod foran korsfestelsen i Getsemane, ba han til Gud om å få slippe å bli korsfestet, for han gruet seg til all ydmykelsen og smerten. Jesus avsluttet bønnen med å si at Gud måtte gjøre som han ville, og ikke som Jesus ville. På samme måte tror jeg de kristne må tenke.

Det viktiste i kristendommen, det er håpet om et liv etter døden. Et liv i paradis sammen med alle våre nære og kjære. Hva som skjer i vårt korte liv her på jorda er ikke så viktig om man ser det opp i mot et evig liv i paradis etterpå.

Anonymkode: bbfa8...878

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har alltid hatt min barnetro og trodd på Jesus. Gikk på søndagsskole som barn og var seks somre på kristen leir for barn/tenåringer, men det var fordi min farmor ønsket det, jeg fikk penger for å dra på dit og det var spennende å møte andre på min alder.

Jeg har alltid bedt når ting er vanskelige eller jeg har gruet meg for ting, og har følt det har vært en trøst å kunne henvende meg til noe som er større enn meg selv.

Jeg har lenge ønsket å bli det som kalles "personlig kristen", og har bedt om å bli personlig kristen, prøvd å lese i bibelen (som er ganske kjedelig pga gammelt språk) gått regelmessig i bibelgrupper, omgås kristne osv, men blir ikke hektet og sitter å kjeder meg mens folk rundt meg synger lovsanger og ser beveget ut.

Etter at jeg skadet meg alvorlig i en bilulykke for 20 år siden begynte jeg å be om hjelp og helbredelse, og jeg ble litt bedre men det kunne også være tilfeldig da jeg gikk til behandling.

Etter det mistet jeg et barn og mannen døde av sykdom, og jeg har hele veien bedt om at jeg skulle få oppleve oppveksten av barnet mitt og at det skulle skje et mirakel og mannen min skulle bli helbredet, men neida, ingenting skjedde, så nå er jeg lei og har lyst å gi opp hele Jesus og det å tro.

Har erfart at folk som ikke tror og ikke ber om hjelp, faktisk får hjelp og blir friske.

En kompis som overhodet ikke trodde på noe og aldri hadde bedt, opplevde en dag han var nedkjørt psykisk og for første gang i sitt liv henvendte seg til Gud ved å rope om hjelp, å få et skarpt lys som en søyle inn i stuen sin og det omvendte han til å bli troende.

Jeg forstår ikke at troende klarer å tro år etter år når det de ber om hjelp til går i vasken, og regner med at det er like mange personlig kristne som er alvorlig syke som mister barn og parnere også?

Anonymkode: 18bfb...306

Å tro er ikke ensbetydende med å få. Man kan håpe og be alt man vil. Er ikke sikkert det hjelper, men det skader ihvertfall ikke.

Jeg er personlig kristen, og troen min sitter så dypt at det er en del av min identitet, og de verdiene jeg identifiserer meg med. Det gjør meg ydmyk og takknemlig.

Troen min gir meg trøst i tunge stunder, og gjør at jeg kjenner på glede over livet i de gode. Det føler jeg gjør meg til et bedre menneske.

Jeg leser ikke bibelen slavisk. Hender jeg slår opp noen vers i ny og ne i forhold til ting jeg lurer på. Musikk og lovsang er for meg en levende og aktiv måte å prise Gud på. Det er slik jeg viser min takknemlighet over livet.

Anonymkode: 184b4...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Noen klarer å tviholde på illusjoner samme hva, for noen dess tøffere liv jo mer religiøse vrangforestillinger.

Anonymkode: c19e0...2ab

Dette var ikke så veldig konstruktivt.

Anonymkode: 184b4...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

https://bibel.no/om-bibelen/laer-om-bibelen/bibelsk-persongalleri/job

Anonymkode: 71c96...8b8

https://snl.no/Jobs_bok

 

Anonymkode: 71c96...8b8

[AnonymBruker]

Det er ikke sykdom som tar troen, det er måten jeg blir tilsnakket på av de som mener jeg tror feil, ikke lever slik de mener er rett etc.

Anonymkode: b2804...157

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det fungerer sånn at Gud lytter til våre bønner og så hjelper han noen og ikke andre. Da blir verden bare et meningsløst sted å være, for hvorfor hjelper ikke Gud fattige som lider? Mennesker som blir torturert? Barn som voldtas? I mine øyne blir det en sadistisk og vilkårlig Gud. 

Jeg tror guddommelig inngripen er mulig og jeg tror også på at mirakler har skjedd og kan skje, men ikke som et resultat av at Gud vurderer hvorvidt denne personen fortjener å få sine ønsker oppfylt.  Jeg tror det guddommeliges vesen er mer som en opprettholdende og skapende kraft, som beveger og gir liv og bevissthet til universet. Mine bønner kan sette meg i kontakt med Gud, og jeg opplever nesten alltid et guddommelig nærvær omkring meg, og dette gir meg trøst. Jeg tror ikke det er Guds vilje at noen blir syke og dør og at noen lider, mens andre igjen får alt de ønsker seg. 

Mine ord hjelper deg kanskje ikke, men det er ihvertfall mitt svar på hvordan jeg klarer å bevare troen til tross for kriser, sykdom og død i min familie. Og ikke minst, til tross for all grusomhet i verden.

Anonymkode: 32e04...b96

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver. For meg virker det som helvete er på jorda, og at stedet vi kommer til etter at vi dør, er et bedre sted.

Det begrunner jeg med at det er de menneskene som har et ekstra omsorgsgen/gjør livet godt å leve for de rundt seg, som dør tidlig. Vi som er igjen skal ikke få lov til å ha de rundt oss særlig lenge, og de "slipper" å leve så lenge på jorda. 

Jeg mistet nylig mannen min, og skal delta i ei sorggruppe arrangert av kirken, så da får vi se hva som kommer ut av det. Håper det kan være til trøst.

Anonymkode: b9ed9...419

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver. For meg virker det som helvete er på jorda, og at stedet vi kommer til etter at vi dør, er et bedre sted.

Det begrunner jeg med at det er de menneskene som har et ekstra omsorgsgen/gjør livet godt å leve for de rundt seg, som dør tidlig. Vi som er igjen skal ikke få lov til å ha de rundt oss særlig lenge, og de "slipper" å leve så lenge på jorda. 

Jeg mistet nylig mannen min, og skal delta i ei sorggruppe arrangert av kirken, så da får vi se hva som kommer ut av det. Håper det kan være til trøst.

Anonymkode: b9ed9...419

Jeg har gått i sorggruppe i regi av kirken, og det var ikke noe religiøst tema siden de er livssynsnøytrale, men kanskje det varierer fra kirke til kirke?.

Tenker du at de som "går først" på en måte er for gode til å leve til de er gamle og dø naturlig?

At det var en mening bak at de skulle bli revet fra oss altfor tidlig? 

ts

Anonymkode: 18bfb...306

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ts her

Jeg lurer på hvorfor jeg ikke blir sånn troende som jeg ønsker?

Synes egentlig Jesus og Gud er kjedelig, og lurer på om jeg i det hele tatt hadde brydd meg om kristendommen hvis alt var tipp topp i livet mitt

Anonymkode: 18bfb...306

Ingen tro er for liten, ingen tvil er for stor, sa en prest en gang til meg. Jeg tviholder på det. I perioder er jeg 10% tro og 90% tvil, i andre perioder er det omvendt. Jeg velger å tro at det går fint. 
 

I periodene med mest tvil er også tro noe jeg må aktivt velge. 

Anonymkode: 9207b...406

[AnonymBruker]

Jeg snakket med en prest en gang som fortalte meg at hans kone hadde mistet livet og barnet hans hadde vært døden nær på grunn av sykdom, men overlevde så vidt.

I denne perioden mistet han nesten all tro på Gud, fordi han forstod ikke at han som var prest hadde blitt rammet av en slik tragedie.

Det tok tid før han klarte å nærme seg troen igjen fortalte han.

Ts

Anonymkode: 18bfb...306