Min venninne brøt løfte til mitt barn. Har jeg rett til å være sur?

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 15.3.2025 den 12.14):

Ts her

Takker for svar.

ser det er delte meninger. 
skal forsøke å oppklare; 

mitt barn er ikke enebarn. Venninnen hennes er veldig avhengig av min datter, blir litt superlim. Min datter har masse erfaring med situasjoner der de to søsknene forsurer miljøet for alle rundt, spesielt når ikke vi er der for å «regulere». Hun vet at hun ikke kommer til å få fred fra de to, og og hun vet hun blir dratt inn i alt. Hun vil ikke dra fordi hun da føler hun må ta fullstendig avstand fra sin venninne og det føles vondt og vanskelig. Hun er glad i venninnen sin, men klarer ikke være sammen med henne og hennes søsken samtidig. Det er faktisk farlig. Min datter har opplevd helt ekstreme ting tidligere. En gang tok den ene og kvelte den andre med ved å surre sammen et putetrekk og snøre det rundt halsen på den andre (bakfra). Min datter har blitt kastet tunge ting på , og fått slag og spark fordi hun har vært i samme rom. Den ene dyttet den andre ut av et vindu, og en gang tok den ene og holdt den andres hode mot et gjære med strøm. Alt mens min datter har stått midt i alt. Hun orker rett og slett ikke og har min fulle støtte. 

den andre familien har fått masse hjelp fra ulike instanser, men det hjelper ikke på. De er veldig tette i alder. Jeg tror ikke det er diagnoser, bare et ekstremt hat mot hverandre. Som sagt er de «normale» når de ikke er sammen. 

Anonymkode: fbbef...8a7

Ekspander  

Høres helt forferdelig ut ! 
La datteren bli hjemme , og la den andre familie få rydde opp i dine egne problemer. 
Jeg tenker at det kan være klokt å skille de søstrene mere mens de sjekker ut årsaken til den voldsomme aggresjonen. 

Anonymkode: 5c6d6...c4a

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 15.3.2025 den 12.14):

Ts her

Takker for svar.

ser det er delte meninger. 
skal forsøke å oppklare; 

mitt barn er ikke enebarn. Venninnen hennes er veldig avhengig av min datter, blir litt superlim. Min datter har masse erfaring med situasjoner der de to søsknene forsurer miljøet for alle rundt, spesielt når ikke vi er der for å «regulere». Hun vet at hun ikke kommer til å få fred fra de to, og og hun vet hun blir dratt inn i alt. Hun vil ikke dra fordi hun da føler hun må ta fullstendig avstand fra sin venninne og det føles vondt og vanskelig. Hun er glad i venninnen sin, men klarer ikke være sammen med henne og hennes søsken samtidig. Det er faktisk farlig. Min datter har opplevd helt ekstreme ting tidligere. En gang tok den ene og kvelte den andre med ved å surre sammen et putetrekk og snøre det rundt halsen på den andre (bakfra). Min datter har blitt kastet tunge ting på , og fått slag og spark fordi hun har vært i samme rom. Den ene dyttet den andre ut av et vindu, og en gang tok den ene og holdt den andres hode mot et gjære med strøm. Alt mens min datter har stått midt i alt. Hun orker rett og slett ikke og har min fulle støtte. 

den andre familien har fått masse hjelp fra ulike instanser, men det hjelper ikke på. De er veldig tette i alder. Jeg tror ikke det er diagnoser, bare et ekstremt hat mot hverandre. Som sagt er de «normale» når de ikke er sammen. 

Anonymkode: fbbef...8a7

Ekspander  

Veldig spesielt av foreldrene å sende disse to på samme leir. Hadde jo vært bedre om de dro på hver sin. 

Ville latt datteren min være hjemme, eller finne noe annet gøy hun kan være med på.

Anonymkode: 4e902...a30

[AnonymBruker]

Venninnen din burde betale deg tilbake de 4000 kronene, hun vet jo godt at din datter meldte seg på med forbehold om at hennes yngste ikke skulle. for en drittkjerring, jeg hadde aldri tilgitt min venninne om hun oppførte seg slik!

Anonymkode: 82ed3...474

[AnonymBruker]

Jeg ville latt min datter bli hjemme .. og funnet på noe kjempegøy. 

Anonymkode: d4061...e23

[AnonymBruker]

Hadde prøvd å selge billetten hvis det går. 

Anonymkode: e9a8e...fd3

[AnonymBruker]

Skjønner det er bittert å tape 4000 og planene gikk i vasken. Du kan tydeligvis ikke stole på det din venninne lover, så jeg ville ikke planlagt noe større felles for barna mer. Og latt din datter slippe å være med de to gærningene totalt. 

Jeg ville også sagt til min venninne at når hun brøt sin lovnad, så koster det deg 4000 kroner, og det er ikke greit. Det må sies, selv om hun blir sur, ellers tror hun jo det er greit å dure på som hun gjør. 

De ungene behøver en alvorlig korreks, spørs om din venninne klarer å irettesette dem med konsekvenser for oppførselen deres?

Anonymkode: 4e096...aa1

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 15.3.2025 den 12.14):

Ts her

Takker for svar.

ser det er delte meninger. 
skal forsøke å oppklare; 

mitt barn er ikke enebarn. Venninnen hennes er veldig avhengig av min datter, blir litt superlim. Min datter har masse erfaring med situasjoner der de to søsknene forsurer miljøet for alle rundt, spesielt når ikke vi er der for å «regulere». Hun vet at hun ikke kommer til å få fred fra de to, og og hun vet hun blir dratt inn i alt. Hun vil ikke dra fordi hun da føler hun må ta fullstendig avstand fra sin venninne og det føles vondt og vanskelig. Hun er glad i venninnen sin, men klarer ikke være sammen med henne og hennes søsken samtidig. Det er faktisk farlig. Min datter har opplevd helt ekstreme ting tidligere. En gang tok den ene og kvelte den andre med ved å surre sammen et putetrekk og snøre det rundt halsen på den andre (bakfra). Min datter har blitt kastet tunge ting på , og fått slag og spark fordi hun har vært i samme rom. Den ene dyttet den andre ut av et vindu, og en gang tok den ene og holdt den andres hode mot et gjære med strøm. Alt mens min datter har stått midt i alt. Hun orker rett og slett ikke og har min fulle støtte. 

den andre familien har fått masse hjelp fra ulike instanser, men det hjelper ikke på. De er veldig tette i alder. Jeg tror ikke det er diagnoser, bare et ekstremt hat mot hverandre. Som sagt er de «normale» når de ikke er sammen. 

Anonymkode: fbbef...8a7

Ekspander  

La dattera di være hjemme. Hun må få lov å være skuffet, det kan du også være. Fortelt gjerne denne såkalte venninna di også at dere er veldig skuffet over deres avgjørelse og hva konsekvensene blir. Det ble lovet at søskenet ikke skulle delta, men de endret dette ergo endrer dere også utfallet. Og for framtiden vil dere ha vanskeligheter med å stole på ordet deres. Dette er et alvorlig tillitsbrudd. 
 

Jeg antar at de også er fullstendig klar over all historikken mellom disse tre jentene og hvor utrygt og farlig dette er når alle tre er samlet. Når de tidligere også er utestengt fra andre leirer, men fortsetter å sende jentene sammen på leirer. Helt utrolig kortttenkt av dem!! Er de veldig ressurssvake eller? Klarer de ikke å sende jentene på hver sin leir?? 

Anonymkode: cb9d0...a3e

[AnonymBruker]

Din venninne er en dårlig mor. Og det er hun helt åpent og uten å forsøke dekke det.

Hvorfor trodde du hun samtidig skulle være en som holder løfter og en dårlig mor? Det å være en dårlig mor fordrer jo at hun er og velger å fortsette å være et dårlig menneske. Man kan ikke både være en dårlig forelder og en ok person.

Anonymkode: 492a8...0cc

[AnonymBruker]

Ts her.

takker igjen for svar. Min venninne er ingen dårlig mor. Hun gjør så godt hun kan, men de to barna fungerer bare ikke sammen. Det at hun sender begge barna på samme leir og ikke forteller det til meg handler nok om at hun trenger pusterom, for det gjør hun virkelig. Jeg unner henne det, men nå er jeg bare så lei meg på min datters vegne. Jeg forstår henne, men dette ble bare så sur og skuffet nå. Jeg føler meg helt teit som er sur og skuffet fordi jeg vet hvor inderlig hun trenger avbrekket. 

Anonymkode: fbbef...8a7

[Daisy-love]

  AnonymBruker skrev (På 15.3.2025 den 15.06):

Ts her.

takker igjen for svar. Min venninne er ingen dårlig mor. Hun gjør så godt hun kan, men de to barna fungerer bare ikke sammen. Det at hun sender begge barna på samme leir og ikke forteller det til meg handler nok om at hun trenger pusterom, for det gjør hun virkelig. Jeg unner henne det, men nå er jeg bare så lei meg på min datters vegne. Jeg forstår henne, men dette ble bare så sur og skuffet nå. Jeg føler meg helt teit som er sur og skuffet fordi jeg vet hvor inderlig hun trenger avbrekket. 

Anonymkode: fbbef...8a7

Ekspander  

Du høres ut som en veldig god og omsorgsfull venninne 💚 Forståelig at du blir lei deg på din datters vegne da. 

Det er ikke gitt at samme foreldre gir avkom som går sammen. Mange søsken spiller på hverandres strenger, og er de tette i alder som du sier så er de gjerne ekstra «gode» på det. Om det ikke er mulig å dele de opp på leir så hadde jeg nok latt min datter bli hjemme. Er det en stor leir så er det gjerne lettere, men det blir jo vanskelig å avvise venninnen også, hvor søsken følger etter. Håper din datter kan få noe annet å glede seg til i sommer, som er uten sånn som dette her. Jeg hadde lært og ikke laget lignende avtaler med dem igjen. 

[Fighter83]

  AnonymBruker skrev (På 15.3.2025 den 9.23):

Min venninne og jeg har jevngamle barn. I år bestemte vi at disse to skulle på sommerleir sammen. Jentene er gode venner og gjør mye sammen på fritiden.
 

Min venninne har også et barn som er noe yngre. Hennes to barn krangler konstant. De sloss, skader hverandre skriker, banner og det ser ut som om de begge aktivt går inn for å gjøre livet til den andre verst mulig. Foreldrene er utslitte av det, forståelig nok. Disse to har tidligere vært på leir sammen og har da måttet bli hentet underveis. De har fått beskjed fra minst to ulike leir at de ikke får komme tilbake. 
 

barna er gode og snille hver for seg, men ikke sammen. Da leiren for jentene ble avtalt sa min datter at hun ikke ville dra om venninnen sitt yngre søsken ble med. Min venninne lovte at dette skulle være en leir for bare jentene, og bare de to skulle dra og ha det fint. Jeg meldte da mitt barn på og betalte (bindende påmelding).

nå har jeg fått vite at søskenet likevel skal bli med. Jeg spurte min venninne om det var sant, og hun forklarte at «det måtte nesten bli sånn», for leiren var tross alt for en idrett de alle var aktive i, de voksne trengte barnefri og det yngre søskenet syntes det var urettferdig. Min venninne forklarer at de to har lovet å ikke krangle (den avtalen har de støtt og stadig, og fungerer selvfølgelig aldri).
 

nå nekter mitt barn å bli med. Hun har masse erfaringer med de to sammen, både i hverdager og i ferier.  Ord kan ikke beskrive hvor ille de krangler og sloss og hvordan det påvirker alle andre rundt. 
 

jeg forstår min venninne, men jeg var så tydelig med henne når jeg sa at min datter ikke klarer å være med på leiren om søskenet ble med. Hun lovte meg og det var ikke måte på hvor godt hun forstod det. Hun lo til og med litt av det og refererte til at de tross alt er bannlyst fra andre sommerleir. 
 

min datter blir ikke med. 4000 kroner er tapt (får de ikke tilbake, har forhørt meg). Hun orker bare ikke, selv om jeg oppfordrer henne til å dra og bli kjent med andre. Venninnen hennes er sur på henne fordi hun ikke blir med. Min venninne trekker bare på skuldrene. 
 

jeg er både sint, skuffet og lei meg, men jeg kan ikke bestemme over hvem som får delta eller ikke. Har jeg lov til å sitte med disse følelsene mine, eller er jeg barnslig? 

Anonymkode: fbbef...8a7

Ekspander  

Synes det er utrolig flott at datteren din setter foten sin ned ang valget å ikke ville dra om venninnen sin søsken skal være med. Si at du er stolt av henne for å sette så klare grenser ovenfor å kunne havne i skuddlinjen mellom disse to. 

Kunne man spurt sommerleiren om datteren din kunne fått plass på leir uken før eller etterpå istedenfor? 

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort alt i min makt for å bytte uke eller selge billetten til noen andre (hvis det er mulig, halv pris feks?). Hvis din datter mot formodning skulle dra på leiren så skal hun vite det at det skal være svært lav terskel for å si i fra til lederne om uakseptabel oppførsel. Hadde alliert meg med leirskolen og sagt rett ut hvordan dette har vært tidligere og at de må ha nulltoleranse for drittoppførsel. 

Jeg fatter ikke hvordan noen her i tråden kan si at din datter må takle dette. Man hadde aldri godtatt slik oppførsel fra venner eller kolleger, så hvorfor skal barn alltid godta at venner er helt jævlige rundt dem og forsurer hele miljøet? 

Kjenner også jeg blir skikkelig provosert over venninna di også. Kanskje hun trenger avlastning, men hun vet da svært godt hvordan barna er når de er sammen, unner hun virkelig egne unger en såpass negativ opplevelse igjen? For ikke å snakke om venninna til dattera. Virker jo som om hun bare lukker øyne og ører og tenker at ungene får klare seg selv. 

Nei huff, her hadde jeg støttet datter 100%. 

Anonymkode: a39df...cfb

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært drit sur og hadde sagt det til «venninna» mi. At det er dårlig gjort av henne og at du ikke fikk pengene tilbake. Og prøvd å få noen til å overta plassen? 

Anonymkode: 1f1f0...961

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 15.3.2025 den 15.06):

Ts her.

takker igjen for svar. Min venninne er ingen dårlig mor. Hun gjør så godt hun kan, men de to barna fungerer bare ikke sammen. Det at hun sender begge barna på samme leir og ikke forteller det til meg handler nok om at hun trenger pusterom, for det gjør hun virkelig. Jeg unner henne det, men nå er jeg bare så lei meg på min datters vegne. Jeg forstår henne, men dette ble bare så sur og skuffet nå. Jeg føler meg helt teit som er sur og skuffet fordi jeg vet hvor inderlig hun trenger avbrekket. 

Anonymkode: fbbef...8a7

Ekspander  

Jo, din venninne er en dårlig mor nå! Hun er faktisk en mor som jeg selv hadde meldt til barnevernet for omsorgssvikt, fordi hun nå velger å sende barna alene på sommerleir, og dermed overlater til ledere der som mest trolig ikke aner noe om hvor voldelige disse barna blir mot hverandre. Og dette gjør din venninne fordi hun selv vil ha ro. Med det overlater hun i stor grad til din datter å være barnevakt døgnet rundt for voldelige barn som hun selv ikke en gang takler. Det er omsorgssvikt!

Hun trenger avlastning, for det hun gjør nå er å ta valg for barna som er skadelige for hennes egne barn og for andre barn.

Skal disse to barna på samme sommerleir så må en voksen være med for å passe på dem, noe annet er helt uforsvarlig, både for de to barna og for alle andre barn der - og det hadde jeg gitt veldig klar og tydelig beskjed om til leiren, at hvis de aksepterer begge disse to barna der, så må de sørge for at foreldrene (din venninne...) eller leirarrangør har en voksen som følger disse to barna døgnet rundt.

Din venninnes holdning avslører tydelig at det ikke er så rart at hennes barn sliter. Hun selv sier én ting og gjør en annen ting, dvs. hun lyver til sitt eldste barn, hun lyver til deg, hun lyver til din datter. Og når hun blir tatt på det, så smiler hun og heiser skuldrene og bryr seg nada om at hun nå i realiteten overlater til din datter å ta vare på hennes barn som er farlige sammen. Og alt for at hun selv vil ha fri. Denne måten å gjøre ting på viser ganske enorme mangler på ansvarsfølelse, det er null respekt for andres grenser, og det viser store mangler på moral og empati. Ingen god mor oppfører seg på denne måten!

En desperat mor gjør kanskje det, om hun er fullstendig i oppløsning. Men da MÅ hun be om mer hjelp av barnevernet, legge alle kort på bordet og be om at barna får ulike tilbud i sommer, at hun får avlastning, eller at hun får en assistent som kjenner barna som kan følge dem på leir og ta ansvar der. Og får hun ikke det så må hun rett og slett enten ha begge barna hjemme selv, eller holde seg til opprinnelig plan om at eldste dro på leir med din datter, så kunne hun heller jobbe med relasjonen til yngste når de to fikk alenetid sammen.

 

Jeg vil tro at du, Ts, er en person med mye empati, og du kjenner helt sikkert til bakenforliggende faktorer som gjør at du har mer forståelse for hvorfor din venninne oppfører seg som hun gjør, og du har sikkert også sett at hun på ulike måter forsøker. Men jeg tror du er blitt ganske blind for hvordan din venninne nå faktisk er blitt. Hun er en uforsvarlig mor som overlater barna alene på sommerleir selv om hun vet dette kan være farlig for barna fordi de kan skade hverandre eller til og med ta livet av seg selv eller andre. Hun gjør dette uten å informere arrangør at barna er utestengt fra andre lignende leirer fordi de har ødelagt for både seg selv og alle andre som er der - for hadde hun informert ærlig så hadde arrangør krevd at hvis barna skal være med så må de også ha med en voksen person som kjenner barna og tar ansvar for dem under hele leiroppholdet. Hun velger å ikke gjøre det. Hun velger å lyve, lyve til sitt eldste barn, til din datter, til deg. Og hun gjør det med et smil. Selv det at hun nå gjør at dere taper flere tusen kroner gir hun totalt blaffen i, for hun ville ha litt fri - og overlater i prinsippet til din datter å sørge for at hennes to barn ikke skader hverandre eller andre. Dette er fullstendig ansvarsløst! Det er omsorgssvikt!

Det er jammen ikke rart at disse barna er som de er, når de har en mor som selv oppfører seg så dårlig både mot barna selv, mot andres barn og mot egne venninner.

Du bør kontakte barnevernet og forklare hvordan din venninne nå oppfører seg, og at hun velger å sende begge barna sammen, selv om hun vet at dette kan være farlig for barna, og at det også kan være farlig for andre barn og vil ødelegge for andre deltakere, at det er helt uforsvarlig at ingen voksne følger disse barna når de skal være på samme sted. Ville også fortalt hvor lett din venninne tar på alt, for det er veldig beskrivende og avslørende! Barnevernet og andre etater trenger denne informasjonen for å kunne gi riktig hjelp.

Anonymkode: 04d66...eb4

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 15.3.2025 den 15.06):

Ts her.

takker igjen for svar. Min venninne er ingen dårlig mor. Hun gjør så godt hun kan, men de to barna fungerer bare ikke sammen. Det at hun sender begge barna på samme leir og ikke forteller det til meg handler nok om at hun trenger pusterom, for det gjør hun virkelig. Jeg unner henne det, men nå er jeg bare så lei meg på min datters vegne. Jeg forstår henne, men dette ble bare så sur og skuffet nå. Jeg føler meg helt teit som er sur og skuffet fordi jeg vet hvor inderlig hun trenger avbrekket. 

Anonymkode: fbbef...8a7

Ekspander  

Jo, hun er en dårlig mor, en råtten venninne og et råttent menneske. Hun ødelegger med vilje sommerleiren for datteren din, og du forsvarer henne? Trenger hun barnefri en uke kan hun finne en annen leir til det andre barnet. 

Anonymkode: 82ed3...474

[AnonymBruker]

Dette høres ut som et de-problem og ikke et deg-problem. 

Anonymkode: 6f4ca...60d

[AnonymBruker]

Skjønner at barnefri frister, men hun er enormt egoistisk når hun sender begge på samme leir når tilstanden er slik den er. Det er ikke en byrde som lederene skal ha og for å ikke snakke hvordan det forsurer leiren for de andre barna.

Har du informert de som arrangerer leieren om søsknene? Kanskje de ikke vil ha risikoen og gir foreldrene et ultimatum.

Anonymkode: c7f44...cfe

[AnonymBruker]

Ts igjen her

her er det mange gode poeng jeg ikke Har tenkt over. Dessverre har jeg kun sett dette fra min datters side, og ikke fra søsknene sin side. De har nok ikke godt av å være sammen, de får aldri fri fra hverandre. Siden de er samme kjønn og alder så er de sammen på alt. Jeg har ikke tenkt på at de kanskje ikke ønsker å være sammen hele tiden og at de trenger tid fra hverandre.

min venninne er oppriktig er god mor (sånn ellers enn at hun ikke ser barnas behov fra å være fra hverandre). Jeg tror bare de er så vant til tilstanden at de ikke forstår hvordan det er å se det utenefra. Vi har sett så ekstreme ting at jeg ikke hadde trodd det om jeg ikke hadde sett det selv. De har brukt tennvæske og tent på hverandres ting, stabbet hverandre med gafler osv. går den ene forbi den andre, så blir det spent bein, dyttet, spyttet etc., og så ender det opp med et illsinne hos de begge som bokstavelig talt er livsfarlig. Foreldrene har aktivt søkt hjelp, men fordi barna er helt normale hver for seg så blir de kanskje ikke trodd. Jeg vet Ikke… foreldrene gjør virkelig så godt de kan, men jeg tror ikke de forstår hvordan det oppleves for oss som ikke er vant til det. De har vært slik siden de var små. Jeg husker en gang at den ene dyttet den andre tilsynelatende uprovosert ned trappen hjemme hos de da de var rundt 4 år…den som ble dyttet gikk så til angrep. Etter de var roet ned tok det typ 20 minutter før neste episode, og slik er det fremdeles, bare mye verre fordi de er tenåringer. 

Anonymkode: fbbef...8a7

[AnonymBruker]

Er ikke du som medmenneske bekymret for søstrene, ikke bare for ditt eget kjøtt og blod? Det høres ut som de utsettes for fæle ting i hjemmet, og noen må se dem. Vold? Seksuelle overgrep? 

Anonymkode: ec837...1e4

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 15.3.2025 den 23.13):

Ts igjen her

her er det mange gode poeng jeg ikke Har tenkt over. Dessverre har jeg kun sett dette fra min datters side, og ikke fra søsknene sin side. De har nok ikke godt av å være sammen, de får aldri fri fra hverandre. Siden de er samme kjønn og alder så er de sammen på alt. Jeg har ikke tenkt på at de kanskje ikke ønsker å være sammen hele tiden og at de trenger tid fra hverandre.

min venninne er oppriktig er god mor (sånn ellers enn at hun ikke ser barnas behov fra å være fra hverandre). Jeg tror bare de er så vant til tilstanden at de ikke forstår hvordan det er å se det utenefra. Vi har sett så ekstreme ting at jeg ikke hadde trodd det om jeg ikke hadde sett det selv. De har brukt tennvæske og tent på hverandres ting, stabbet hverandre med gafler osv. går den ene forbi den andre, så blir det spent bein, dyttet, spyttet etc., og så ender det opp med et illsinne hos de begge som bokstavelig talt er livsfarlig. Foreldrene har aktivt søkt hjelp, men fordi barna er helt normale hver for seg så blir de kanskje ikke trodd. Jeg vet Ikke… foreldrene gjør virkelig så godt de kan, men jeg tror ikke de forstår hvordan det oppleves for oss som ikke er vant til det. De har vært slik siden de var små. Jeg husker en gang at den ene dyttet den andre tilsynelatende uprovosert ned trappen hjemme hos de da de var rundt 4 år…den som ble dyttet gikk så til angrep. Etter de var roet ned tok det typ 20 minutter før neste episode, og slik er det fremdeles, bare mye verre fordi de er tenåringer. 

Anonymkode: fbbef...8a7

Ekspander  

Alt det du beskriver gjør det bare enda tydeligere at her har mor tatt et veldig egoistisk valg. Disse burde IKKE være på leir samme , fordi de fortjener pause fra dette, og de andre rundt fortjener ikke å måtte bevitne det. Det er helt hårreisende og barnevernet burde kobles inn for å få ungene hjelp i systemet, kanskje via DPS etc?

Denne oppførselen kan ødelegge livene deres for alltid, jeg er helt sjokkert.

Jeg vil også støtte det svaret som sa at du må si til din datter at du er stolt av henne for å klare å sette sunne grenser og kommunisere dem tydelig! Som jente, er det noe mange ikke lærer seg før tredveårene, for å sette det på spissen. La henne forstå hvor stort og viktig det er, at når noe føles feil og ubehagelig og skummelt i forhold til menneskelige relasjoner, så er det helt riktig å trekke seg unna og å snakke med noen om det. Dette vil være en viktig læring mtp fremtidige forhold. Hvis hun tror at denne slags krangling er normalt, er hun automatisk i høyere risk fie å bli i et voldelig forhold feks.

Anonymkode: 4d6de...497