Min venninne brøt løfte til mitt barn. Har jeg rett til å være sur?

[AnonymBruker]

Min venninne og jeg har jevngamle barn. I år bestemte vi at disse to skulle på sommerleir sammen. Jentene er gode venner og gjør mye sammen på fritiden.
 

Min venninne har også et barn som er noe yngre. Hennes to barn krangler konstant. De sloss, skader hverandre skriker, banner og det ser ut som om de begge aktivt går inn for å gjøre livet til den andre verst mulig. Foreldrene er utslitte av det, forståelig nok. Disse to har tidligere vært på leir sammen og har da måttet bli hentet underveis. De har fått beskjed fra minst to ulike leir at de ikke får komme tilbake. 
 

barna er gode og snille hver for seg, men ikke sammen. Da leiren for jentene ble avtalt sa min datter at hun ikke ville dra om venninnen sitt yngre søsken ble med. Min venninne lovte at dette skulle være en leir for bare jentene, og bare de to skulle dra og ha det fint. Jeg meldte da mitt barn på og betalte (bindende påmelding).

nå har jeg fått vite at søskenet likevel skal bli med. Jeg spurte min venninne om det var sant, og hun forklarte at «det måtte nesten bli sånn», for leiren var tross alt for en idrett de alle var aktive i, de voksne trengte barnefri og det yngre søskenet syntes det var urettferdig. Min venninne forklarer at de to har lovet å ikke krangle (den avtalen har de støtt og stadig, og fungerer selvfølgelig aldri).
 

nå nekter mitt barn å bli med. Hun har masse erfaringer med de to sammen, både i hverdager og i ferier.  Ord kan ikke beskrive hvor ille de krangler og sloss og hvordan det påvirker alle andre rundt. 
 

jeg forstår min venninne, men jeg var så tydelig med henne når jeg sa at min datter ikke klarer å være med på leiren om søskenet ble med. Hun lovte meg og det var ikke måte på hvor godt hun forstod det. Hun lo til og med litt av det og refererte til at de tross alt er bannlyst fra andre sommerleir. 
 

min datter blir ikke med. 4000 kroner er tapt (får de ikke tilbake, har forhørt meg). Hun orker bare ikke, selv om jeg oppfordrer henne til å dra og bli kjent med andre. Venninnen hennes er sur på henne fordi hun ikke blir med. Min venninne trekker bare på skuldrene. 
 

jeg er både sint, skuffet og lei meg, men jeg kan ikke bestemme over hvem som får delta eller ikke. Har jeg lov til å sitte med disse følelsene mine, eller er jeg barnslig? 

Anonymkode: fbbef...8a7

[AnonymBruker]

Du har lov til å ha akkurat de følelsene du vil, akkurat som at din venninne har flere og mer tungtveiende hensyn å ta enn din datters ønsker. Som venninnen din sier, noen ganger blir det sånn.

Å melde seg på noe med bindende påmelding så lang tid i forveien er alltid en risiko.

Anonymkode: db2ed...e9d

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg, men også henne. Men om de krangler på leiren er det jo de voksne lederne som må rydde opp i dette, ikke din datter. Jeg hadde motivert datteren din til å dra, og så gitt klar beskjed til begge jentene til din venninne at vennskapet er over om de ødelegger for andre på leir. Oppfordre datteren fin til å finne andre venner, og holde seg unna kranglefantene. Og så kan du jo informere leirlederne om bekymringen din på forhånd.

Anonymkode: d8155...030

[AnonymBruker]

Selvsagt burde datteren din dra uansett. Det er mange andre der hun kan være sammen med.

Anonymkode: 91fda...a70

[AnonymBruker]

Stakkars søsken, de må få hjelp. De er seriøst skadelig å vokse opp med søskenvold. Og de burde absolutt få pause fra hverandre i ferien.

Anonymkode: 17885...8f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Min venninne trekker bare på skuldrene. 

Jeg forstår deg, og din datter veldig godt, og jeg hadde kvidd meg for å måtte forholde meg til avtaler med denne venninnen igjen. Denne setningen oppsummerer egentlig hele dama. Hun vet hvordan det blir med begge barna på leir, hun har jo selv sagt at de er bannlyst (det sier mye!!) Fra flere leire så hun er klar over det. Men behovet for voksentid og egoisme gikk over alle andres følelser og behov. 

Anonymkode: 26ce0...465

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du har lov til å ha akkurat de følelsene du vil, akkurat som at din venninne har flere og mer tungtveiende hensyn å ta enn din datters ønsker. Som venninnen din sier, noen ganger blir det sånn.

Å melde seg på noe med bindende påmelding så lang tid i forveien er alltid en risiko.

Anonymkode: db2ed...e9d

Seriøst? Hun visste jo at ts sin datter ikke ville dratt om søskenet er med, hun skjulte det og visste sikkert hele veien at det skulle bli sånn. Egoistisk. 

Anonymkode: 26ce0...465

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du har lov til å ha akkurat de følelsene du vil, akkurat som at din venninne har flere og mer tungtveiende hensyn å ta enn din datters ønsker. Som venninnen din sier, noen ganger blir det sånn.

Å melde seg på noe med bindende påmelding så lang tid i forveien er alltid en risiko.

Anonymkode: db2ed...e9d

Dette!

Jeg synes vel så mye at ts sin datter burde ta seg sammen. Enebarn-nykker er det ikke rom for.

Anonymkode: 91f45...f13

[AnonymBruker]

Er det en stor leir? Jeg hadde ringt og sjekket muligheten for at datteren din plasseres et annet sted enn disse to så de i hvert fall ikke deler rom/hus. Utover det må hun nesten bare holde avstand. Deles de opp etter alder slik at søsknene ikke er sammen hele tiden?

Ville bearbeidet henne frem mot sommeren, men ikke tvunget det igjennom. Jeg har selv to jenter, men de er begge rolige og krangler sjelden, selv om de ikke er bestevenner (litt for stor aldersforskjell). Hadde de vært i tottene på hverandre konstant vet jeg ikke hva jeg skulle gjort, om normal oppdragelse ikke fungerer. 

Anonymkode: 43a9f...fb1

[AnonymBruker]

Hvor gamle ee de? Og har det aldri blitt prøvd ut å sende de til en meklere instans som BUP eller psykolog? Dette er jo helt hinsides at får fortsette. Barnevern? 

Anonymkode: 9dd5b...adc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette!

Jeg synes vel så mye at ts sin datter burde ta seg sammen. Enebarn-nykker er det ikke rom for.

Anonymkode: 91f45...f13

Typisk kg victim blaiming. Det er ikke enebarn nykker, jentene hadde en avtale, moren til den andre var helt med på det, helt til behovet for voksentid meldte seg. 

Anonymkode: 26ce0...465

[AnonymBruker]

Vil ikke si at venninnen din brøt løfte til din datter, hun har løyet til dere alle. 

Jeg ville nok forsøkt å få datteren din å dra. Er det noen andre hun kan bli kjent med før leiren? 

Anonymkode: a507c...9b3

[monican94]

i forbindelse med en idrett.. isåfall snakk med lederne sp kan de hurtigere ta grep og evt på ny sende hjem minste. Om dette barnet har noen problemer er det jo ikke greit å bare overlate det på leir.. 

[AnonymBruker]

Jeg ville undersøkt om datteren har en annen venninne som også kan være med. Da kan de to få fint utbytte av leiren og så får de to kranglefantsøsknene holde på for seg selv. 

Anonymkode: a7e5e...da0

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt irritert på veninnen, ja. Men hadde ikke godtatt at eget barn ble hjemme heller.

Anonymkode: 532c4...379

[minister-mio]

Du må oppdra et mer robust barn. Hun klarer ikke dra på leir fordi et annet barn er med? Det virker som du og barnet ditt tar det personlig at de andre barna krangler.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Min venninne og jeg har jevngamle barn. I år bestemte vi at disse to skulle på sommerleir sammen. Jentene er gode venner og gjør mye sammen på fritiden.
 

Min venninne har også et barn som er noe yngre. Hennes to barn krangler konstant. De sloss, skader hverandre skriker, banner og det ser ut som om de begge aktivt går inn for å gjøre livet til den andre verst mulig. Foreldrene er utslitte av det, forståelig nok. Disse to har tidligere vært på leir sammen og har da måttet bli hentet underveis. De har fått beskjed fra minst to ulike leir at de ikke får komme tilbake. 
 

barna er gode og snille hver for seg, men ikke sammen. Da leiren for jentene ble avtalt sa min datter at hun ikke ville dra om venninnen sitt yngre søsken ble med. Min venninne lovte at dette skulle være en leir for bare jentene, og bare de to skulle dra og ha det fint. Jeg meldte da mitt barn på og betalte (bindende påmelding).

nå har jeg fått vite at søskenet likevel skal bli med. Jeg spurte min venninne om det var sant, og hun forklarte at «det måtte nesten bli sånn», for leiren var tross alt for en idrett de alle var aktive i, de voksne trengte barnefri og det yngre søskenet syntes det var urettferdig. Min venninne forklarer at de to har lovet å ikke krangle (den avtalen har de støtt og stadig, og fungerer selvfølgelig aldri).
 

nå nekter mitt barn å bli med. Hun har masse erfaringer med de to sammen, både i hverdager og i ferier.  Ord kan ikke beskrive hvor ille de krangler og sloss og hvordan det påvirker alle andre rundt. 
 

jeg forstår min venninne, men jeg var så tydelig med henne når jeg sa at min datter ikke klarer å være med på leiren om søskenet ble med. Hun lovte meg og det var ikke måte på hvor godt hun forstod det. Hun lo til og med litt av det og refererte til at de tross alt er bannlyst fra andre sommerleir. 
 

min datter blir ikke med. 4000 kroner er tapt (får de ikke tilbake, har forhørt meg). Hun orker bare ikke, selv om jeg oppfordrer henne til å dra og bli kjent med andre. Venninnen hennes er sur på henne fordi hun ikke blir med. Min venninne trekker bare på skuldrene. 
 

jeg er både sint, skuffet og lei meg, men jeg kan ikke bestemme over hvem som får delta eller ikke. Har jeg lov til å sitte med disse følelsene mine, eller er jeg barnslig? 

Anonymkode: fbbef...8a7

Hadde støttet datter i valget og reduseet kontakten med denne moren/venninnen din... synes ikke du er barnslig, tolker det som at du er lei.

Anonymkode: 127fe...39f

[AnonymBruker]

Mange baller i lufta her...

Den som har ansvaret overfor både voksen-venninne og ikke minst ro på leirene, er din venninne. Heller enn å prøve å finne 2 leire, setter hun barna nok en gang sammen. Dette vil nok ende med katastrofe og hjemsending. 

Anonymkode: e9a8e...fd3

[AnonymBruker]

Stakkars de to søstrene som aldri får fred fra hverandre. Foreldrene trenger pause fra dem, men de får ikke pause fra hverandre? 

Ville latt datteren min bestemme selv ts. Du kan også oppfordre henne til å finne nye bekjentskap på denne leiren. Kanskje la være å dele rom med disse to søstrene. 

Anonymkode: 4e902...a30

[AnonymBruker]

Ts her

Takker for svar.

ser det er delte meninger. 
skal forsøke å oppklare; 

mitt barn er ikke enebarn. Venninnen hennes er veldig avhengig av min datter, blir litt superlim. Min datter har masse erfaring med situasjoner der de to søsknene forsurer miljøet for alle rundt, spesielt når ikke vi er der for å «regulere». Hun vet at hun ikke kommer til å få fred fra de to, og og hun vet hun blir dratt inn i alt. Hun vil ikke dra fordi hun da føler hun må ta fullstendig avstand fra sin venninne og det føles vondt og vanskelig. Hun er glad i venninnen sin, men klarer ikke være sammen med henne og hennes søsken samtidig. Det er faktisk farlig. Min datter har opplevd helt ekstreme ting tidligere. En gang tok den ene og kvelte den andre med ved å surre sammen et putetrekk og snøre det rundt halsen på den andre (bakfra). Min datter har blitt kastet tunge ting på , og fått slag og spark fordi hun har vært i samme rom. Den ene dyttet den andre ut av et vindu, og en gang tok den ene og holdt den andres hode mot et gjære med strøm. Alt mens min datter har stått midt i alt. Hun orker rett og slett ikke og har min fulle støtte. 

den andre familien har fått masse hjelp fra ulike instanser, men det hjelper ikke på. De er veldig tette i alder. Jeg tror ikke det er diagnoser, bare et ekstremt hat mot hverandre. Som sagt er de «normale» når de ikke er sammen. 

Anonymkode: fbbef...8a7