Forstår ikke sønnens studievalg

[AnonymBruker]

Sønnen min har Asperger, og sliter psykisk. Han er ferdig på VGS nå til våren.

Han strever sosialt, og har ingen venner han er sammen med i fritiden, bortsett fra lillesøster på 16 år. De har et fint forhold, hun tilpasser seg fordi hun vet hvordan hun skal «håndtere» han når han låser seg. Han har det også fint sammen med oss foreldrene.

Han går til psykolog, han har vært nedstemt og deprimert gjennom hele VGS, noe som følger med ensomheten han opplever på skolen.

Nå har han imidlertid lyst opp. Han vil bli psykolog, forteller han! Psykologen skal hjelpe han å søke. Han virker lysere nå.

Vi heier selvsagt på han! Han har karakterer som er gode nok til å komme inn. Jeg kan imidlertid ikke forstå hvordan en med fungerende Asperger skal trives som psykolog. Jeg er redd for at han vil møte veggen når han selv oppdager dette. Jeg synes også det er rart at psykologen «heier» på dette, og skal hjelpe han å søke?

Jeg er livredd for å ta vekk gnisten han har fått i øynene de siste ukene, men klarer ikke å se at dette vil gå - han som strever slik med det sosiale samspillet?

Er det retninger innenfor det psykologi- yrke som en høytfungerende Asperger kan fungere? 

Anonymkode: cd00d...b2b

[AnonymBruker]

Det kommer ikke til å gå når han ikke fungerer sosialt. Det er mye gruppearbeid og samhandling med andre på studiet, når han ikke klarer dette stryker han. Tipper psykologen griper fatt i det som kan får han engasjert og derfor støtter, det er jo en lang vei fra en ide om å søke et studium til faktisk å komme inn og komme ut med vitnemål i andre enden. 

Anonymkode: 237ba...325

[AnonymBruker]

Vil trolig streve i klinisk arbeid, men det er mange veier man kan gå som innebærer minimal eller ingen pasientkontakt. Mulig bachelor pluss master ville være mer riktig enn profesjonsstudiet, men begge deler kan styres i retning forskning. 

Jeg har Aspergers og fungerer godt i en svært relasjonell rolle profesjonelt, men dette er muligens mer vanlig for kvinner å få til. Jeg har et skarpt skille mellom jobbrollen og privatrollen, og utnytter det at jeg er eksepsjonelt god på "compartmentalisation," kan legge bort emosjonelle reaksjoner til senere. Det har vist seg å være nyttig i kontakten med særlig folk som har mye å skamme seg over, de beskriver gjerne at jeg oppleves som uvanlig lite fordømmende. Jobber mye med folk som har utøvd vold og overgrep bl.a. Til tross for det sedvanlige strevet med sosiale koder og nyanser (som heldigvis har blitt lettere å manøvrere med alder og terapi).

Anonymkode: 0a633...464

[AnonymBruker]

En som har studert psykologi trenger ikke bli klinisk psykolog. Man kan jobbe med veldig mye forskjellig, f.eks. forskning, undervisning, HR osv. Så lenge han er forberedt på gruppearbeid og framføringen i løpet av studiet er det ingenting som skulle forhindre ham fra å bli en god psykolog. Og han er jo fremdeles veldig ung, jeg synes det er veldig merkelig å tenke at du allerede nå vet at han ikke vil kunne fungere som klinisk psykolog. Du trenger ikke "realitetsorientere" sønnen din, og er nå egentlig din realitet den riktige? La ham velge en yrkesvei han liker og har tro på selv. Din mening er faktisk helt uvesentlig.

Anonymkode: 5764c...b8f

[Melus]

Du trenger ikke å forstå, du trenger bare å støtte han! Det er ikke ditt valg, det er hans! Jeg tipper veien hans blir til mens han går! 

[AnonymBruker]

I profesjonsstudiet er det sikkert skikkethetsvurdering. Så ikke nok med gode karakterer for å komme igjennom. 

Anonymkode: 7e5fd...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Sønnen min har Asperger, og sliter psykisk. Han er ferdig på VGS nå til våren.

Han strever sosialt, og har ingen venner han er sammen med i fritiden, bortsett fra lillesøster på 16 år. De har et fint forhold, hun tilpasser seg fordi hun vet hvordan hun skal «håndtere» han når han låser seg. Han har det også fint sammen med oss foreldrene.

Han går til psykolog, han har vært nedstemt og deprimert gjennom hele VGS, noe som følger med ensomheten han opplever på skolen.

Nå har han imidlertid lyst opp. Han vil bli psykolog, forteller han! Psykologen skal hjelpe han å søke. Han virker lysere nå.

Vi heier selvsagt på han! Han har karakterer som er gode nok til å komme inn. Jeg kan imidlertid ikke forstå hvordan en med fungerende Asperger skal trives som psykolog. Jeg er redd for at han vil møte veggen når han selv oppdager dette. Jeg synes også det er rart at psykologen «heier» på dette, og skal hjelpe han å søke?

Jeg er livredd for å ta vekk gnisten han har fått i øynene de siste ukene, men klarer ikke å se at dette vil gå - han som strever slik med det sosiale samspillet?

Er det retninger innenfor det psykologi- yrke som en høytfungerende Asperger kan fungere? 

Anonymkode: cd00d...b2b

Det er skikkethetsvurderinger i dette løpet, slik det er i alle helserelaterte utdanninger. Han kommer mest sannsynlig ikke til å komme gjennom disse. Synes det er ekstremt merkelig at psykologen hans heier frem dette. Han kommer til å få seg en minst i fleisen og det kan bli et hardt og brutalt nederlag dessverre. 

Anonymkode: 9535d...f84

[AnonymBruker]

Men psykologen kan ikke nekte han å ta utdanningen. Så da spørs det om han kommer seg gjennom praksisbiten. Du kan jo oppmuntre han til å satse på forskning. Der kan han nok trives. 

Anonymkode: 9768f...0db

[AnonymBruker]

Jeg som autist ville elsket å ha en psykolog med samme «tenkemåte». Jeg tenker veldig konkret og rett frem, og tvetydighet gjør meg usikker.
 

Har gått til flere psykologer, men når de sier én ting (innlært?), og så ser jeg snev av et ansiktsuttrykk eller noe som gjør at jeg skjønner at de ikke mener det, da ønsker jeg å spørre for å finne ut hva de egentlig mente. De fleste vil da ikke svare, eller blir irriterte.
Andre autister svarer derimot med glede og utdyper, og virker å tåle spørsmål som «nå virket det som du mente du annet enn det du sa, siden det rykket i munnviken/du nevnte noe litt motstridende innen et helt annet tema for femten uker siden» mye bedre enn nevrotypiske (opplever at de gjerne oppfatter det som et angrep eller at jeg vil «sette de fast» / «ta de for» at de sa feil, men jeg vil jo bare forstå premisset før jeg svarer/samtaler videre). 

Og skal man ende opp med å forske på noe også så må man jo gå veien om utdanning, der trengs definitivt nerder og de som fordyper seg nesten fanatisk i et tema. 

Anonymkode: ec56b...4e6

[AnonymBruker]

Jeg tenker at psykologen har greie på om det har noe for seg å studere til psykolog. Som andre sier, så trenger han jo ikke å jobbe med pasienter. Og det skjer jo modning i løpet av år med studier også. Jeg har studert noe helt annet. Sliter sosialt, men det er mye enklere for meg når jeg har en konkret oppgave som vi skal jobbe med. Så gruppearbeid gikk greit, selv om jeg var med på lite sosialt utenom studiet.

Sønnen din har vel vært ærlig med psykologen om utfordringene får vi tro, og da synes jeg du kan stole på at psykologen vet hva han driver med. 

Anonymkode: fa272...a15

[AnonymBruker]

Det er jo en kjempegod idé! Han strever jo ikke sosialt fordi han er dum. Men fordi han er skrudd sammen annerledes og ungdommer på den alderen er umodne og lite forståelsesfulle. 
Psykologi vil sikkert være spennende, og motiverende. Og han kan potensielt virkelig finne sine folk i løpet av studiet. 

Anonymkode: f7d63...7a7

[fru Alving]

Du kan jo ta en telefon til denne psykologen og høre om han virkelig mener et han sier til sønnen din, kanskje han ser noe som du som mor ikke gjør.

Jeg tror at psykologutdannelsen favner mye, du kan jobbe med mye ulikt, Moser ekteparet som fikk en Nobelpris i medisin(sammen med noen andre) var jo psykologer og jobbet med forskning.

Men sønnen din bør jo og komme seg gjennom studiene, og der tenker jeg han kan møte på noen utfordringer med gruppearbeid og det at det faktisk er en svært kvinnedominert studie. Trives han med det?

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 15.3.2025 den 9.59):

Er det retninger innenfor det psykologi- yrke som en høytfungerende Asperger kan fungere? 

It fra din beskrivelse slår det meg at han kan bli forsker innen psykologi.

(Mange psykologer valgte studiet ut fra ønske om å bli bedre i stand til å forstå egne utfordringer. Han er i godt selskap).

Endret søndag kl 10:47 av Snok1

[fru Alving]

En ting til, vi trenger mannlige psykologer også. Mange ønsker en behandler av samme kjønn dette gjelder både psykologer og leger, det er faktisk problematisk at begge disse studiene er så dominert av jenter. Sånn sett vil din sønn kunne møte et viktig behov.

Vi vet og at Asperger er en diagnose som oftest diagnostiseres hos menn og mange av disse kan jo ha god nytte av en terapeut som vet hva dette vil si og som selv kan ha jobbet med typiske utfordringer. 

[GMT800]

Tenker at en med aspergers vil kunne bli en svært god forsker innen et fagfelt han interesserer seg for. Det er nok mange PhD og professorer med en slik diagnose.  

Når han selv vil studere dette og har karakterer gode nok til å komme inn er det jo bare å kjøre på, tenker jeg. Bare vær klar over at overgangen fra faste rammer på VGS til en studenttilværelse hvor man i langt større grad er overlatt til seg selv og har ansvar for å få kabalen til å gå opp, er hardt for mange, uansett om man har aspergers eller ei - og det kan være lurt å følge opp dette litt om han sliter litt sosialt. Mange bånd knyttes helt i starten av studiene, og om man faller ut her, er det vanskelig å hente dem inn igjen.

[AnonymBruker]

Det finnes flere psykologer med Asperger (for eksempel Devon Price). Samt leger, PhD og professorer. 

Bare les på Reddit også: https://www.reddit.com/r/autism/s/Luj2YKwh2F

Han er bare 18-19 år, og kan lære mye sosialt i løpet av de neste årene.

Jeg har selv en utviklingsforstyrrelse (ikke spesifikt autisme), men lå langt bak mine jevnaldrende. Typ var umoden, slet med sosiale relasjoner, og hadde ikke karakterer på ungdomsskolen. Etter videregående tok jeg et år på fhs, en bachelorgrad og en mastergrad. Underveis så har jeg lært meg sosiale koder og regler, og deltar på lik linje med andre rent sosialt.

Fordelen hos de med Asperger er at de kan bli skikkelig gode på det de interesserer seg for.

Anonymkode: 1a5a8...782

[AnonymBruker]

Og det er vel velkjent det at de som er psykologer/psykiater og alt annet innenfor coaching og slike yrker er folk som sliter selv med ett eller annet så da passer han rett inn i det tenker jeg. Jeg har gått til mange innen denne kategorien selv før jeg forsto at de hadde blitt det pga erfaringer selv og at de derfor tenkte at de kunne (kan?) hjelpe andre. 

Anonymkode: e5acf...d37

[smurfebuss]

Det kommer til å gå kjempebra. Mange studiesteder har egne tilbud til studenter med autisme. Ta kontakt og hør hva de kan hjelpe med. https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Tilrettelegging+-+kurs+og+grupper / https://www.mn.uio.no/livet-rundt-studiene/spektergruppa.html / https://www.sio.no/helse/psykisk-helse/grupper/autismegruppe

Man har krav på tilrettelegging som autist, men det må søkes om. Det kan være tilrettelegging av undervisning/eksamen eller tilgjengelighet i undervisningslokaler (f.eks behov for skjermet arbeidsplass). Man har også rett på utvida stipend hvis man ikke kan jobbe ved siden av studiene.

[AnonymBruker]

Har han vurdert psykiater i stedet?

Der er det mange med autisme.. Ser ikke helt for meg hvordan autistisk psykolog skulle fungere, men autistiske psykiatere fungerer overraskende nok ganske bra i jobben sin. 

Anonymkode: 040ac...9e8

[AnonymBruker]

smurfebuss skrev (4 minutter siden):

Det kommer til å gå kjempebra. Mange studiesteder har egne tilbud til studenter med autisme. Ta kontakt og hør hva de kan hjelpe med. https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Tilrettelegging+-+kurs+og+grupper / https://www.mn.uio.no/livet-rundt-studiene/spektergruppa.html / https://www.sio.no/helse/psykisk-helse/grupper/autismegruppe

Man har krav på tilrettelegging som autist, men det må søkes om. Det kan være tilrettelegging av undervisning/eksamen eller tilgjengelighet i undervisningslokaler (f.eks behov for skjermet arbeidsplass). Man har også rett på utvida stipend hvis man ikke kan jobbe ved siden av studiene.

Nå var det vel ikke å gjennomføre eksamen som var problemet her da, men jobben man skal ut i etterpå. 

Anonymkode: 040ac...9e8