Usikker på håndtering av venninne..

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg hqr kommet til et ounkt hvor jeg ikke lenger vet hva jeg skal gjøre- en venninne er sykemeldt, pstd,og aner ikke hvor hun er i prosessen. Det er hennes privatliv,så greit nok.

Men dette innebærer jo at hun har tatt fritak fra jobb, og sånn jeg kjenner henne-er hun ikke mye interessert i å komme tilbake til samfunnet 

Hun har en utdannelse,og sa for kanske ethalvt år siden, at hun ikke kunne bruke denne,fordi hun ike var frisk.men søsteren min hat samme utdannelse og dette er en fleksibel utdannelse,som gjør at man kan jobbe med mye forskjellig-Slik at hun kunne ha hatt annen jobb-og etter 6 mnd eller mer,er hun mer på gaming,cafe og annet gøy-enn jeg hsr opplevd at hun får fremgang.

Dette er vel egtl hennes sak,men det forklarer mye av mentaliteten hennes,synes jeg.

Jeg opplever henne som stille,vi jar ikke snakket på 3 mnd. Da jeg jqr tatt dette opp med henne,sier hun at hun er opptatt og at hun tar kontakt når hun har tid.

Jeg må si at jeg synes det er overraskende dårlig , hun tror virkelig,at jeg skal være ok med at hun bare forsvinner ut av livet mitt,og tar kontakt når hun er klar? Fatter ikke hvor hun hat det fra,at det for meg,skal være greit?!

Samtidig har jeg en annen venninne med barn,og vi har også hatt våre tvister med samme utspring. Hun har jeg nå ikke sett på ett år,og jeg har,som eneste, tatt kontakt ca hver 3 mnd, og ofte ikke fått respons.

Nå fikk jeg en meldong,hvor det stod at hun beklaget hun var kort forrige samtale. Jeg sa at jeg synes hun ha vært utilgjengelig,og at jrg virkelig trengte henne. Jeg har tidligere stille op for henne gjennom master(hun var veldig ensom,problemer med forholdet).

Jeg står nå i samme situasjon,og hun hadde tid 2 ganger om dagen før(kunne ringe meg i hennes fase, og snakke om en overskrift som ikle passet inn med avsnittet..også <kreve> at jeg skulle facetime henne,fordi hun da hadde en sønn som<måtte>hilse på).

Jeg er sett meg så lei av <venninner>,som er som dette,at jeg nå ikke har svart noen av disse. Jeg begynner stille spørsmål om hvor sunt relasjonsmessig disse vennskapene kansje er,har vært og hvor dette fører hen. Ikke minst,hvor viktig dette vennskapet(om det er et vennskap) er og for hvem.

jeg lurer på hvordan andres erfaringer med en sånn oppførsel er?

Klart man i faser har sine dager-men enkelte ganger har både venninne 1 og 2 hatt andre ting som gøy og morro(venninne 1(med barn) dro ut på byen(?) Og har sagt at hun prioriterer andre som ermødre(?),venninne 2 har tydeligvis avtalt 17 mai allerede,uten å spørre meg engang,om hva jeg skal-jeg spurte henne,og hun hsr tydeligvis avtalt noe annet-uten å engang høre..)

Jeg er allerede i prosessen med å lete etter andre venninner,men venninner vokser ikke på trær,og jeg lurer på andres <take> over oppførselen?

Er dette noe flere hører om ler og mer i det siste? Jeg kjenner meg ganske ferdig med det,og vet jeg også har kommet i en fase hvor jeg ikke gidder så mye dritt,rett og slett,som tidligere...Men jeg lurer på andres erfaringer?

 

Anonymkode: b0c64...0f5

[AnonymBruker]

Det er jo ikke så rart at de orker å ha så mye med deg å gjøre, du skal alltid konfrontere og det gidder ikke folk rett og slett, de har bedre ting å bruke tiden på enn å måtte forsvare seg ovenfor deg. 

Anonymkode: 23087...7c7

[monican94]

du er for krevende

[got2go]

Der var du igjen ja. Jeg kjenner deg igjen på skrivemåten din. Du hadde et innlegg om noe tilsvarende for en stund tilbake, og erfaringsmessig så er det umulig å komme med råd til deg, for du er fullstendig blottet for selvinnsikt. 

Sånn som jeg kjenner deg igjen så er det for meg en overraskelse at du fremdeles har venner igjen, for duver forferdelig krevende å forholde seg til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er jo ikke så rart at de orker å ha så mye med deg å gjøre, du skal alltid konfrontere og det gidder ikke folk rett og slett, de har bedre ting å bruke tiden på enn å måtte forsvare seg ovenfor deg. 

Anonymkode: 23087...7c7

Vil nå ikke si at jeg har opprettet tråden for innspill her inne,fordi jeg er konfronterende,tvert imot...

Anonymkode: b0c64...0f5

[AnonymBruker]

got2go skrev (34 minutter siden):

Der var du igjen ja. Jeg kjenner deg igjen på skrivemåten din. Du hadde et innlegg om noe tilsvarende for en stund tilbake, og erfaringsmessig så er det umulig å komme med råd til deg, for du er fullstendig blottet for selvinnsikt. 

Sånn som jeg kjenner deg igjen så er det for meg en overraskelse at du fremdeles har venner igjen, for duver forferdelig krevende å forholde seg til. 

Ok-du får mene hva du vil, du har sikkert ikke annet æ gjøre,tenker jeg:)

Anonymkode: b0c64...0f5

[AnonymBruker]

monican94 skrev (36 minutter siden):

du er for krevende

Oja, du som kjenner meg så godt...hahah..morsomne typer her inne:)

Anonymkode: b0c64...0f5

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok-du får mene hva du vil, du har sikkert ikke annet æ gjøre,tenker jeg:)

Anonymkode: b0c64...0f5

Er det sånn du svarer vennene dine og? Genuint spørsmål altså, for du virker litt aggressiv i måten du skriver på og jeg lurer rett og slett på om du er det mot vennene dine og?

[AnonymBruker]

Du høres ganske slitsom om kontrollerende ut med liten forståelse for andre. 
 

disse to venninne treleker seg antagelig unna deg fordi de opplever sin relasjon til deg som usunn. 

Anonymkode: 90b81...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!

Jeg hqr kommet til et ounkt hvor jeg ikke lenger vet hva jeg skal gjøre- en venninne er sykemeldt, pstd,og aner ikke hvor hun er i prosessen. Det er hennes privatliv,så greit nok.

Men dette innebærer jo at hun har tatt fritak fra jobb, og sånn jeg kjenner henne-er hun ikke mye interessert i å komme tilbake til samfunnet 

Hun har en utdannelse,og sa for kanske ethalvt år siden, at hun ikke kunne bruke denne,fordi hun ike var frisk.men søsteren min hat samme utdannelse og dette er en fleksibel utdannelse,som gjør at man kan jobbe med mye forskjellig-Slik at hun kunne ha hatt annen jobb-og etter 6 mnd eller mer,er hun mer på gaming,cafe og annet gøy-enn jeg hsr opplevd at hun får fremgang.

Dette er vel egtl hennes sak,men det forklarer mye av mentaliteten hennes,synes jeg.

Jeg opplever henne som stille,vi jar ikke snakket på 3 mnd. Da jeg jqr tatt dette opp med henne,sier hun at hun er opptatt og at hun tar kontakt når hun har tid.

Jeg må si at jeg synes det er overraskende dårlig , hun tror virkelig,at jeg skal være ok med at hun bare forsvinner ut av livet mitt,og tar kontakt når hun er klar? Fatter ikke hvor hun hat det fra,at det for meg,skal være greit?!

Samtidig har jeg en annen venninne med barn,og vi har også hatt våre tvister med samme utspring. Hun har jeg nå ikke sett på ett år,og jeg har,som eneste, tatt kontakt ca hver 3 mnd, og ofte ikke fått respons.

Nå fikk jeg en meldong,hvor det stod at hun beklaget hun var kort forrige samtale. Jeg sa at jeg synes hun ha vært utilgjengelig,og at jrg virkelig trengte henne. Jeg har tidligere stille op for henne gjennom master(hun var veldig ensom,problemer med forholdet).

Jeg står nå i samme situasjon,og hun hadde tid 2 ganger om dagen før(kunne ringe meg i hennes fase, og snakke om en overskrift som ikle passet inn med avsnittet..også <kreve> at jeg skulle facetime henne,fordi hun da hadde en sønn som<måtte>hilse på).

Jeg er sett meg så lei av <venninner>,som er som dette,at jeg nå ikke har svart noen av disse. Jeg begynner stille spørsmål om hvor sunt relasjonsmessig disse vennskapene kansje er,har vært og hvor dette fører hen. Ikke minst,hvor viktig dette vennskapet(om det er et vennskap) er og for hvem.

jeg lurer på hvordan andres erfaringer med en sånn oppførsel er?

Klart man i faser har sine dager-men enkelte ganger har både venninne 1 og 2 hatt andre ting som gøy og morro(venninne 1(med barn) dro ut på byen(?) Og har sagt at hun prioriterer andre som ermødre(?),venninne 2 har tydeligvis avtalt 17 mai allerede,uten å spørre meg engang,om hva jeg skal-jeg spurte henne,og hun hsr tydeligvis avtalt noe annet-uten å engang høre..)

Jeg er allerede i prosessen med å lete etter andre venninner,men venninner vokser ikke på trær,og jeg lurer på andres <take> over oppførselen?

Er dette noe flere hører om ler og mer i det siste? Jeg kjenner meg ganske ferdig med det,og vet jeg også har kommet i en fase hvor jeg ikke gidder så mye dritt,rett og slett,som tidligere...Men jeg lurer på andres erfaringer?

 

Anonymkode: b0c64...0f5

Du har vel jaggu ikke noe med hva hun gjør, kanskje hun er stille for hun sliter.. Ikke sikkert hun vil si hvor mye hun sliter en gang pga holdningen din.. So what at din søster har samme utdannelse osv, hva har det med din venninne å gjøre? Alle er forskjellig og DU kan ikke bestemme eller synse hva hun skal og ikke skal gjøre. Er du seriøs?? Om hun har ptsd så har hun gode og vonde dager.. Har det selv. For andre ser det kanskje ut som det går brs med meg, det jeg viser.. de ser meg ikke inni meg eller når jeg ikke hr det fullt så bra. Flink å skjule smerte og dritt..

Pass på deg selv!

En ting er å stille opp for en venninne men du kan ikke trykke hun ned! Alle må få ta egne valg, og det kan ligge mye mer bak her enn det du vet! 

Anonymkode: e0a51...3e1

[AnonymBruker]

Slutt å kalle deg venninne til folk du åpenbart verken liker eller respekterer. 

Ingen igjen? Se på deg selv. 

Anonymkode: ad6b8...13a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vil nå ikke si at jeg har opprettet tråden for innspill her inne,fordi jeg er konfronterende,tvert imot...

Anonymkode: b0c64...0f5

Poenget er jo at det er din oppførsel som er problemet, ikke venninnene dine sin, jo før du innser det og faktisk begynner å jobbe med problemet, jo bedre er det for deg.

Anonymkode: 23087...7c7

[Daria]

Du har tilsynelatende slitt i sosiale relasjoner i årevis, er ute av stand til å se din egen rolle i dette og viser ingen evne eller vilje til å ta til deg råd. Hva ser du for deg at vil endre seg med denne tråden?

[Daisy-love]

Dette er vennlig ment, men ser du svarer ganske krast her i tråden, hvilke råd eller svar ønsker du egentlig? Jeg har full forståelse for at du gjerne ønsker mer kontakt med dine venninner enn de gjerne har anledning eller lyst til. Det er forståelig at det kan føles vondt. Det kan være ulike grunner til det, både ting som har med kun dem å gjøre, men også med deg og vennskapet. Ingen her er jo inni disse vennskapene, men vi får jo litt inntrykk her i tråden. Har du forsøkt en annen tilnærming? 

Sikkert lurt å ha flere venner å spille på, og det er helt vanlig å ha venner til ulike ting. Har en barn er det også naturlig at en legger planer for 17.mai med andre barnefamilier og gjerne ikke med single venninner. Selv uten barn kan folk få et spørsmål fra noen du ikke kjenner og hun har takket ja til det. 

Jeg traff på en venninne her en dag, og vi hadde masse kontakt før, men så har livene våre gått litt i ulike retninger. Vi er rett tilbake der vi var når vi møtes, men det er normalt lenge i mellom vi møtes. Det går helt fint. Hverdagen innhenter de aller fleste og dagene går. Plutselig har masse tid gått. En kommer ofte litt lengre med å være raus med hverandre, og det gjelder også din venninnes jobbsituasjon. Kan godt være det er flere ting der, som kun ikke ønsker å dele, og det er helt i orden. En må ikke dele bare fordi en er venninner. 

Jeg tror det er lurt å gå litt i deg selv her, og som sagt gjerne utvide sirkelen om du har behov for mye kontakt med folk. Ikke alle har tid til så mye av det i hverdagen, og da er det fint med flere rundt seg. 😊

[AnonymBruker]

Jeg undrer meg stadig over at mennesker vil fortsette «vennskap», der det kreves par(venne)terapi for å utså hverandre😝Let it go, let it go…Man kan ikke konfrontere andre til å passe inn i egne behov eller forestillinger om hvordan relasjonen burde vært.

Anonymkode: 98a2c...026

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da jeg jqr tatt dette opp med henne,sier hun at hun er opptatt og at hun tar kontakt når hun har tid.

Anonymkode: b0c64...0f5

Det er en unnskyldning for at hun ikke ønsker kontakt med deg.

Anonymkode: ca288...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

må si at jeg synes det er overraskende dårlig , hun tror virkelig,at jeg skal være ok med at hun bare forsvinner ut av livet mitt,og tar kontakt når hun er klar? Fatter ikke hvor hun hat det fra,at det for meg,skal være greit?!

Samtidig har jeg en annen venninne med barn,og vi har også hatt våre tvister med samme utspring. Hun har jeg nå ikke sett på ett år,og jeg har,som eneste, tatt kontakt ca hver 3 mnd, og ofte ikke fått respons.

 

Tror du at du kan tvinge henne til å ta kontakt når du selv ønsker det?? 

Du må virkelig ta hintet. De ønsker nok ikke kontakt på samme måte som du ønsker kontakt. Du må se etter venner andre steder. Venner kommer og går gjennom hele livet. 

Anonymkode: 0a35e...4fe

[AnonymBruker]

Det slo meg at dette var tenåringer, men det stemmer jo ikke. Veninnen hadde vel mastergrad.🤣

Anonymkode: 98a2c...026

[AnonymBruker]

Hvis det ikke er greit for deg at dine venner trenger space til hva enn, kan du ikke kreve at de skal endre seg for å møte din behov. 

Du virker veldig krevende og jo, det er normalt at venner ikke har kontakt på en stund grunnet ting i livet. Ekte venner tåler avstand. 

Anonymkode: 6317c...22f