Trenger litt futt i livet! Noen som har klart å endre tankene/personlighet til det bedre?

[AnonymBruker]

Jeg har det egentlig ganske greit nå. Her og nå. Fikk en liten svosj av positivet over meg, men det er sjelden vare. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke dét kan være hovedfølelsen min i hverdagen, fremfor den kjipe dommedagsfølelsen jeg har hengende over meg konstant. Hvis jeg skal være helt ærlig med meg selv, så føler jeg meg helt utbrent. Men så tenker jeg - trenger det egentlig føles slik? Det gjør jo ikke det? Jeg kan jo egentlig føle meg positiv og lett, så hvorfor er det så vanskelig? Gjør jeg meg selv sykere med den ubevisste og negative indre messingen jeg driver med? Jeg sukker og uffer meg så mye, og i hodet gjentar jeg gang på gang "shitt...jeg er SLITEN! Fy farao så sliten jeg er". Er det noen som har fått god effekt av å for eksempel si "Oi! Jeg er full av energi! Jeg lever! Livet er fantastisk!"? Jeg har alltid slitt med melankoli og har følt meg jævlig i snart 30 år. Synes det er litt sykt å tenke på. Jeg vil gjerne bruke de siste tiårene igjen av livet mitt på å tenke annerledes i positiv forstand. Leve livet, føle meg i kontakt med jorden, være tilstede.
 

Anonymkode: b2f88...617

[AnonymBruker]

Sikkert litt forskjellig hva som funker for folk. Jeg tror ikke det å si slike positive ting til seg selv ville hatt noen effekt for meg, hadde bare følt det som teit...😅
Jeg har litt tro på det å handle, gjøre noe. Bryte med rutinen som får deg til å tenke negativt, få litt ny input?
Ble litt inspirert av en person jeg snublet over på SoMe for en tid tilbake, som har som mål å gjøre én ny ting i uka. Det kan være både stort og smått.

Gå på kino, ta med seg en termos med kaffe og sitte litt ute i naturen, dra til et sted man ikke har vært på før og gå tur, gå på et foredrag, sove ute, prøve en ny restaurant, lage en ny rett, ny frisyre, ny hobby... alt mulig egentlig. 

Tror vi vokser mest på å komme litt ut av "tralten" og komfortsonen inne i mellom, uten at det nødvendigvis trenger å være de store endringene. 😊

Anonymkode: 7bdd3...619

[Rainstorm2.0]

Jeg har fått en del futt og energi av å jobbe med tankesettet mitt, selv om det ikke er helt så enkelt som å bare si "Oi! Jeg er full av energi!" en enkelt gang. 

Tankene vi fyller hodet med, det er klart det påvirker oss. Påvirker kroppen og fører til stress og fatigue. Og det påvirker oss mentalt, hvordan vi tenker oss om selv i bunn, og påvirker på den måten hva vi våger å gjøre. F.eks om du er glad i deg selv og synes du er helt topp så våger du kanskje å spør en venninne på besøk, men hvis du tenker "jeg er patetisk og en plage" lar du være å spør, og TUSEN flere eksempler. 

Du beskriver også at du vil føle deg i kontakt med jorden, det er kanskje noe annet enn tankesett, med mer om "embodiment" og kroppsliggjøring. Det har jeg også fått en del futt og energi av å jobbe med. 

Men altså poenget er at klart det er mulig, det er bare å sette igang! Det krever nok en del jobbing, men effekten er så verdt det! 

[AnonymBruker]

Jeg fikk tips på DPS om å prøve ut nye ting. Samme hva egentlig, bare det er noe du ikke pleier å gjøre til vanlig. Det vil gi hjernen en liten boost. Litt fysisk aktivitet hver dag, tran og sollys hjelper også. Jeg har mer tro på det, enn å "tenke positivt".

Kognitiv terapi hjalp meg endre tankesett, det er noe litt annet enn å bytte ut negativ tanke med positiv tanke. Det handler mer om å undersøke de negative tankene og sjekke om de egentlig er sanne. Huske at følelser ikke er fakta og at følelser kan påvirkes av så mangt.

Hvis du tror du er på vei til å bli utbrent, så tror jeg utbrenthet har en ganske stor fysisk komponent som du ikke kan fikse ved å si til deg selv at du ikke er sliten. Kanskje en prat med legen hadde vært lurt?

Anonymkode: 8ced5...701

[Brad pitt]

Finn Jesus og lag Taco. 

[AnonymBruker]

Det er mulig å snu på dette og endre på måten man forholder seg til livet - og gjennom det kan man også endre hva man slipper inn av positive erfaringer. Jeg ser slik på det: vår egentlige grunntilstand er glede, tilfredshet og kjærlighet. Jeg snakker ikke om overfladisk lykke, men dyp glede. Over denne grunntilstanden legger det seg lag på lag med hindere, eller filtre om du vil, fra livet man har levd til nå. Nøkkelen for å oppleve den dype gleden er å fjerne disse filtrene gjennom bearbeiding. Hva disse filtrene består av for deg, vet bare du. Du må granske de, føle alle følelsene som er knytta til dem og som du har unngått, og på den måten rydde dem vekk. Da vil du få kontakt med det som er det egentlige deg - en evig sjel som alltid er elsket og tatt vare på og trygg og som opplever glede. Verden vil se annerledes ut uten disse filtrene.

Meditasjon er et bra sted for å få kontakt med ditt innerste og se filtrene for hva de er.

Lykke til! 

Anonymkode: 26600...132

[AnonymBruker]

Enig med den forrige her. En endring vil skje i form av indre motivasjon til å både tenke og handle i den retningen som gjør at du kjenner du; puster sammen med naturen, mediterer (finnes mange fine på YouTube, men prøve seg fram til man finner noe som passer eller også bare benytte theta sounds), håndskrive positive affirmasjoner og leve deg inn i den verden du ønsker deg full av fred og kjærlighet, kanskje gjøre noe frivillig arbeid eller bare dele av deg selv når du er sammen med andre(gi et smil, positive reaksjoner o.l.). Det fungerer for meg og de jeg kjenner som utøver dette. Slapp av i deg selv og spre glede, som også er en form av kjærlighet. Det starter i hver enkelt av oss, og er den beste smitten vi kan spre i verden akkurat nå og framover❤️

Anonymkode: b2163...a06

[AnonymBruker]

Ja du gjør deg selv syk og vondt. Jeg har vært der selv, men endret min indre dialog fullstendig, og stopper liksom opp og kjefter på meg selv og argumenterer mot dersom jeg tenker noe negativt om meg selv. Jeg har gitt meg selv feilmargin, uten å rakke ned på meg selv, men minner meg heller på mine gode egenskaper. Jeg minner meg også på alt jeg har å være takknemlig for. 

Med endret indre dialog ble livet helt annerledes enn da jeg hadde negativ indre dialog, og tillot meg å rakke ned på meg selv. Jeg er fremdeles ikke perfekt, men det er helt greit. Livet har fremdeles sine utfordringer, men det takler jeg, for jeg har fokus på det positive og hva jeg takler og kan. Skryter av hva jeg har kommet meg gjennom, og hvor sterk jeg er. 

Livet er nå godt. Helt oppriktig mener jeg dette. Det var det absolutt ikke frem til jeg snudde om på min indre dialog, helt bevisst og bestemt, til det gikk automatisk mer eller mindre. Jeg kan feile i dette, men da tar jeg som nevnt tak i det og argumenterer mot. 

Det virker! 🥰

Anonymkode: f362c...717

[AnonymBruker]

Jeg prøver å leve sunnere nå for å gå ned i vekt, og jeg er også en person som har veldig lett for å fokusere på alt som er feil både med meg og rundt meg. Har innsett at f.eks det å gå ned i vekt kommer til å ende som en fadese hvis ikke det mentale er påkoblet, og tror nok det er gjeldende for flere områder i livet hos alle og ikke bare hos oss som vil leve sunnere😁 Så i stedet for å dvele ved alle sprekker og la det negative styre har jeg begynt å skrive en liste over alle de gangene jeg har gjort noe bra med kaloriinntaket mitt (f.eks unnlot å spise kake på møte i går, spiste bare en porsjon middag uten påfyll i dag, tenkte å spise sjokolade men motsto fristelsen etc). Da har jeg plutselig en liste å se på over ting som er bra og som jeg har fått til!💪 Så kanskje du kan teste å ha et mål om å finne en positiv ting hver dag og skrive det på en liste du kan ta frem når du trenger en humør-boost? Tenker det kan være en fin ting å gjøre uansett hva man ønsker med livet sitt (jeg vil jo ned i vekt, men vil tro det å lage en positiv-liste og utelate det negative er overførbart til alle temaer i livet egentlig😇). Det er veldig lett å fokusere på alt det negative fordi det ofte føles mye lettere å finne det enn det som er positivt (den strengeste og mest dømmende overfor en selv er gjerne nettopp en selv også). Og som andre sier; prøv noe nytt! Plutselig finner man noe man ikke visste man likte!😃

Anonymkode: dbb5b...dcb

[Flintis]

Følger

[AnonymBruker]

Jeg opplevde at en venninne i samme livssituasjon som meg med baby og nyetablert familieliv døde brått. Etter det verste sjokket og sorgen hadde lagt seg så begynte jeg å kjenne en skam over at jeg levde og ikke henne, hvert gang jeg synes livet var tungt. Jeg klarte sakte, men sikkert å snu den skammen til takknemlighet, ved å tenke at jeg fikk i hvert fall leve og bare det i seg selv burde være grunn til å føle en slags glede. 
 

Jeg holdt humøret oppe slik i et par år, og synes jeg var flink til å finne små gleder som bekreftet takknemligheten min. Så gikk livet til helvete og jeg sliter med å ta tak på nytt. Nå sitter det aller mest en urettferdighet der, tenk at noen lot meg leve, jeg som er så utakknemlig, sint, deprimert og bitter, og ikke hun som var mild og glad mot alle rundt seg.

 

 Var ikke meningen å klage til slutt her, men å stille første erfaringen. Jeg vet med meg selv at jeg kan snu det. Og min metode er å si det høyt til meg selv gjentatte ganger, hele tiden. Etter uker og måneder begynner man å tro det. (Derfor man fort kommer i en ond sirkel med negativt selvsnakk også).

Anonymkode: 56276...19a