Er jeg bare en distrahering for henne?

[AnonymBruker]

Jeg holder på å studere i utlandet og har noen venniner i klassen som jobber som model på siden. I Januar var det tre hjelpere backstage som meldte seg syk i siste liten, fikk ikke svart ja eller nei før vennine kom å hentet meg fordi de trengte ekstra hjelp for å få showet til å gå i tidet. Først var jeg bekymret for at jeg både kom til å gjøre noe galt, og at jeg kom til å bli tent, men jeg klarte både å være rolig under press. Og ja jeg var ikke lei meg over det jeg fikk være vitne til, men når alle kvinner og menn på et tidspunkt er helt naken og oppfører seg som at det ikke er noe anderledes enn å bytte ut en rema pose falt bekymringen min om at jeg kom til å bli tent helt bort. Det handlet mer om hvordan kunne jeg best se til at jeg var forberedt for 3 stykker i forkant i falle noe skulle skje hvor man trengte ekstra tid. 

Etterpå var det godstemning om at showet gikk opp, ble takket av samtlige av hjelpen og sa jeg gjorde en bra jobb uten å la meg distrahere og gav meg åpen invitasjon til å jobbet på det neste showet deres. Firmaet deres har egen lokale så vi dro tilbake dit for å feire, på et tidspunkt kom en av damene jeg hadde hjulpet mest bort til meg og venninene. Etter hun kunne se jeg var sammen med dem men venninene var opptatt med hver sin fyr. Etter vi slo an en bra tone ville hun "prate" med meg på tomannshånd og var veldig frampå. Klarte å få meg med hjem til seg og tok jomfrudommen min. 

Jeg var først veldig usikker neste dag på hva opplegget var, om jeg burde kledd på meg å dra ifall hun mene det var bare et ONS. Men jeg ble betrygget om at hun villa ha meg der og vi hadde en veldig fin dag sammen uten å forlate leiligheten hennes. Dagen etter kjørte hun meg hjem til venninene som jeg bor hos, med avtale om å møtes igjen. Noe vi har gjort regelmessig, men vi er aldri noe særlig offentlig sammen. Ikke der noen kunne sett oss utvilsomt være et par, aldri gått i en butikk sammen for eksempel. Samtidig har vi naken badet sammen, men på natten der familien hennes er en av mange medeiere av en tomt hvor de har tilgang til bastu og strand. Hun har sovet hos meg to ganger, men jeg begynner å tro hun mest gjorde det fordi venninnene viste om oss. Det har vært så mange ting nå jeg er redd hun føler alderforskjellen vår samt standpunkt i livet er flaut til å kunne date meg seriøst. Da jeg blir 19 i sommer mens hun er 23 blir 24. 

På den ene hånden vil jeg ikke ødelegge noe positivt, når vi er sammen føler jeg meg lykkelig på en måte jeg aldri har vært før. På den andre hadde det vært fint å vite om hun bare ser på meg som en flørt eller distrahering tils skoleåret er ferdig. Hvor vi kan fortsette, uten jeg investerer meg mer følelses messig. Jeg rømte landet mitt ved første mulighet som jeg fikk tilbud om pga selvhat som resultat av ting jeg har vært igjennom i Norge. Hvis jeg må gjemme meg litt fra offentlig syn når vi er sammen fordi jeg kan se dårlig ut på hennes framtid er det noe jeg kan takle. Det er bedre når hun i det minste vil ha meg og setter pris på meg når vi er alene. Men hva er den rette måten å ta det opp på?

Anonymkode: c17c3...dec

[AnonymBruker]

Damer er ikke tammere enn menn. De kan fint finne på å spinne deg rundt lillefingeren sin om du har noe de vil ha. Det du kan gjøre er å bli trygg på deg selv og sette grensene. Ta tilbake kontrollen ved å spørre deg selv, hva vil du? Hva ønsker du? Om du er fornøyd med å ha det slik så er det ingen grunn til å stresse, om du vil ha svar så må du spørre. Du har lite valget om å gå eller bli, du har alltid valget om å vite eller ikke. Ikke vær redd for å miste en dame fordi du ønsker mer enn hun vil gi, og ikke vær redd for å ta imot alt du kan få uten å gi mer enn du er villig til å gi selv. Slik fungerer det, og det lønner seg å bli klar over det

Anonymkode: e0585...b40

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 14.3.2025 den 23.51):

Damer er ikke tammere enn menn. De kan fint finne på å spinne deg rundt lillefingeren sin om du har noe de vil ha. Det du kan gjøre er å bli trygg på deg selv og sette grensene. Ta tilbake kontrollen ved å spørre deg selv, hva vil du? Hva ønsker du? Om du er fornøyd med å ha det slik så er det ingen grunn til å stresse, om du vil ha svar så må du spørre. Du har lite valget om å gå eller bli, du har alltid valget om å vite eller ikke. Ikke vær redd for å miste en dame fordi du ønsker mer enn hun vil gi, og ikke vær redd for å ta imot alt du kan få uten å gi mer enn du er villig til å gi selv. Slik fungerer det, og det lønner seg å bli klar over det

Anonymkode: e0585...b40

Ekspander  

Når du sier om jeg har noe de vil ha vet jeg ikke hva det kan være. Jeg er sjokkert over at jeg har havnet i denne situasjonen overhode. Har aldri følt meg ønsket før, og når vi er alene har hun akseptert hele min fortid. Jeg holdt tilbake i starten men hun oppfordret meg til å få det jeg har holdt inne ut, venninene mine vet mye men selv de vet ikke alt jeg har fortalt henne. Jeg har grått i armene hennes, fordi hun gav meg tiltaltelse til å føle meg trygg til å gjøre det. 

Fra det jeg har plokket opp både gjennom vår tid sammen, og fra det venninene har fortalt er det en del press fra familien hennes om at hun skal leve opp til en hvis standard. Fordi hun har støtte meg så mye privat vil jeg ikke virke utakknemlig, og frykter hun vil føle et press om å må velge når jeg ikke vet hva som er best måte å ta det opp på.

Det jeg selv ønsker er å se hvor langt forholdet kan gå fordi jeg er oppriktig glad i henne. Samtidig er jeg realistisk at jeg vet ikke hvordan framtiden vil se ut når studie tiden min er over. Kanskje det bare er meningen at hun skal være en del av livet mitt i denne perioden. Om jeg skal bevege båten litt vil jeg gjøre det på en måte hvor hun ikke føler at jeg gir henne et ultimatium. Samtidig tenker jeg, slik det er nå er det kanskje lettere for henne å ikke tenke på hvordan forholdet er, men om jeg tar det opp vil illusjonen bli ødelagt. Så det fulles skummelt uansett hva jeg gjør enten ved å miste denne positive tiden hvis hun føler det blir urettferdig mot meg å fortsette nå som jeg har fått henne til å tenke på det, eller jeg blir hodestups forelsket deretter bli knust ved å ikke ha snakket om det.

Hvordan kan jeg minimere risikoen for at hun ikke føler et press om jeg sier noe?

Anonymkode: c17c3...dec

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 14.3.2025 den 23.51):

Damer er ikke tammere enn menn. De kan fint finne på å spinne deg rundt lillefingeren sin om du har noe de vil ha. Det du kan gjøre er å bli trygg på deg selv og sette grensene. Ta tilbake kontrollen ved å spørre deg selv, hva vil du? Hva ønsker du? Om du er fornøyd med å ha det slik så er det ingen grunn til å stresse, om du vil ha svar så må du spørre. Du har lite valget om å gå eller bli, du har alltid valget om å vite eller ikke. Ikke vær redd for å miste en dame fordi du ønsker mer enn hun vil gi, og ikke vær redd for å ta imot alt du kan få uten å gi mer enn du er villig til å gi selv. Slik fungerer det, og det lønner seg å bli klar over det

Anonymkode: e0585...b40

Ekspander  

Stakkars menn...

Anonymkode: f60b4...1fd