AnonymBruker Skrevet 14. mars #1 Del Skrevet 14. mars Samboeren min har allerede flyttet til en annen by grunnet jobb. Planen er at jeg skal flytte etter så snart jeg får meg jobb der nede, men det renner ikke akkurat over av stillinger. Samtidig planlegger vi barn, og jeg er 35 så føler vi har dårlig tid. En del av meg tenker at vi bare burde begynne å prøve, kanskje det plutselig sitter, også kan jeg si opp jobben mens jeg er i permisjon, kanskje det er lettere å få jobb når jeg først har flyttet ned dit, men da blir det kanskje rot med økonomien og utbetaling av permisjon? Jeg kan for lite om dette.. føler bare at ting haster litt plutselig. Har ingen venninner å diskutere dette med, og samboeren min er evig optimist. Hva ville du gjort? Anonymkode: 889e7...c4e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. mars #2 Del Skrevet 14. mars Ville ikke ventet. Hvis du er i jobb nå og har/kommer til å opparbeide deg rettigheter til foreldrepenger ville jeg bare hoppet i det. Det kan ta lang tid å bli gravid. Hilsen annen 35-åring som brukte over et år før spiren satt. Anonymkode: afcef...c35 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. mars #3 Del Skrevet 14. mars AnonymBruker skrev (1 time siden): Ville ikke ventet. Hvis du er i jobb nå og har/kommer til å opparbeide deg rettigheter til foreldrepenger ville jeg bare hoppet i det. Det kan ta lang tid å bli gravid. Hilsen annen 35-åring som brukte over et år før spiren satt. Anonymkode: afcef...c35 Jeg har fast jobb nå ja. Tiden er ikke akkurat på min side, det tenker jeg mye på. Det er bare så mye å tenke på. Hvis jeg blir raskt gravid kan det bli fryktelig vanskelig å finne ny jobb i en annen by i svangerskapet, så da må jeg kanskje bli boende her, uten samboeren min, i nesten et år til frem til permisjon, mens jeg går gravid. Det er lenge og høres ensomt ut. TS Anonymkode: 889e7...c4e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. mars #4 Del Skrevet 14. mars Tror jeg ville starta prøvinga og heller sett hva som dukker opp av jobber. Du vet ikke hvor lang tid det tar før du blir gravid, kan være 1 mnd eller kan være 1 år. Kanskje dukker det opp ny jobb underveis i prøvinga, eller så kan du bruke permisjonen på å finne ny jobb. Er jo mulig å flytte uten å ha jobb, men er jo risikabelt. Regner med dere har snakka om og vurdert det. Samboer og jeg flyttet til en ny plass, han dro i forveien og jeg kom etter. Jeg hadde ikke jobb da jeg flyttet. Jeg var litt på og ringte til relevante arbeidsplasser og spurte om de skulle få noen ledige stillinger eller vikariater - sånn fikk jeg meg jobb. Likevel stressende da jeg i starten kun endte opp med ulike typer vikariat mens jeg prøvde bli gravid. Fikk så en fast jobb og én måned etterpå ble jeg gravid og slått ut av 9 måneder med svangerskapskvalme 🤷🏻♀️ skal ikke si at det er the way to go, men er mulig. Anonymkode: 6eaeb...8da Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AprilLudgate Skrevet 14. mars #5 Del Skrevet 14. mars AnonymBruker skrev (3 timer siden): Jeg har fast jobb nå ja. Tiden er ikke akkurat på min side, det tenker jeg mye på. Det er bare så mye å tenke på. Hvis jeg blir raskt gravid kan det bli fryktelig vanskelig å finne ny jobb i en annen by i svangerskapet, så da må jeg kanskje bli boende her, uten samboeren min, i nesten et år til frem til permisjon, mens jeg går gravid. Det er lenge og høres ensomt ut. TS Anonymkode: 889e7...c4e Jo, men det er kjipere å ikke få barn. Søk ny jobb og prøv samtidig, så får en ta de privilegiene en får Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ny Bruker Skrevet 15. mars #6 Del Skrevet 15. mars AnonymBruker skrev (15 timer siden): Samboeren min har allerede flyttet til en annen by grunnet jobb. Planen er at jeg skal flytte etter så snart jeg får meg jobb der nede, men det renner ikke akkurat over av stillinger. Samtidig planlegger vi barn, og jeg er 35 så føler vi har dårlig tid. En del av meg tenker at vi bare burde begynne å prøve, kanskje det plutselig sitter, også kan jeg si opp jobben mens jeg er i permisjon, kanskje det er lettere å få jobb når jeg først har flyttet ned dit, men da blir det kanskje rot med økonomien og utbetaling av permisjon? Jeg kan for lite om dette.. føler bare at ting haster litt plutselig. Har ingen venninner å diskutere dette med, og samboeren min er evig optimist. Hva ville du gjort? Anonymkode: 889e7...c4e Er du i jobb der du bor nå? Jeg hadde blitt gravid, men fortsatte i dagens jobb. Samboeren kan pendle og komme tilbake i helgene. Når mammapermisjon starter, så flytter du til det nye stedet og fortsetter å lete etter jobb. Hvis du velger å si opp dagens jobb for å flytte som arbeidsledig og lete etter jobb der, så hadde jeg satt prøvingen på pause i dennd perioden til du skaffer deg jobb. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. mars #7 Del Skrevet 15. mars Det er lurt å prioritere å starte prøvingen med å bli gravid nå. Du bør beholde jobben du har inntil videre, og så kan heller samboeren komme på besøk i helgene. Flere det fungerer bra for. Og så kan du begynne å lete etter jobb du kan starte i etter at permisjonen er ferdig. Anonymkode: 71bb6...b45 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. mars #8 Del Skrevet 15. mars Dere bør absolutt starte prøvingen nå, pga alder. Blir du gravid så ordner dere ting, da jobber man mot det og ting faller på plass. Å bli gravid burde være det viktigste nå, hvis du skal rekke å få barn. Anonymkode: ff32d...990 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
solosuper93 Skrevet 21. mars #9 Del Skrevet 21. mars Enig det som skrives over her. Graviditet først hvis barneønsket er sterkt Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå