Gå til innhold

Hva gjør man når venninnen ikke er tilgjengelig når man trenger støtte?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 14.3.2025 den 16.28):

Mener du jeg skal slutte å svare når jeg blir spurt om hvordan det går? For jeg sender ingen random melding om tilstanden min. Jeg barer svarer ærlig tilbake på meldingen jeg får. ts

Anonymkode: f1411...d45

Det blir sikkert for mye. Du kan svare kort når du blir spurt, men ikke utbroder og svar langt. Er folk mer interessert etter du har svart første gang, kommer det oppfølgingssvar, blir det stille, gnåler du ikke mer. Mange har nok med egen hverdag og egne problemer. Da er ikke negativitet fra venner det man orker på toppen. Spør du hvordan venner har det? Eller er det bare deg og ditt som gjelder?

Anonymkode: 03792...d44

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Viste jeg til et enkelt "hvordan går det?"?

Anonymkode: 75ff4...864

Siden det er det som er premisset og utgangspunktet for tråden og det vi andre diskuteter, tok jeg for gitt at du gjorde det samme. Sånn apropos kommunikasjon og sosiale evner.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er veldig enig i at man ikke bør ta "Hvordan går det" som en invitasjon til å svare langt og ærlig om hvordan det går, til enhver tid.. 

Det er en høflighetsfrase, en måte å starte kommunikasjon. Og det er høflig å svare "joda, det humper og går" en gang iblant, uten å hver eneste gang besvare et slikt spørsmål med nød og elendighet. For det er fryktelig slitsomt.. 

Jeg har selv en venninne som har slitt med mangt og meget, og altså, det er ofte sånn at jeg kvier meg til å ta kontakt, for jeg vet at da blir det alltid en oppsummering av alt som er galt og fælt - og det er jeg ikke alltid i humør til. 

Jeg har også slitt med mitt, men jeg svarer som regel "Joda, det står til liv" osv, selv om det ikke går så bra. Man MÅ ikke alltid svare "ærlig", og ihvertfall ikke langdrygt ærlig, man kan til og med si "Joda, kroppen og hodet spiller ikke helt på lag, men ellers står det til liv", om man er nødt til å si ifra om at ting ikke er 100%

Anonymkode: 4cd40...bb5

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det er godt å støtte seg til andre når man har det vondt . Jeg har venner som er der om jeg skulle trenge det nå. MEN det har ikke alltid vært sånn. Har vært perioder med dårlige venner, lite venner osv…

Og da lærte jeg å stå stødig alene. Du MÅ lære å bli helt uavhengig av andre mennesker. Og ikke være avhengi av andre. Har du noen andre en hun du kan ta kontakt med? Kanskje du trenger enda større nettverk? Men mest av alt- lær deg å vær din egen bestevenn først og fremst. 

Anonymkode: 07fff...f1d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Daria skrev (3 timer siden):

Siden det er det som er premisset og utgangspunktet for tråden og det vi andre diskuteter, tok jeg for gitt at du gjorde det samme. Sånn apropos kommunikasjon og sosiale evner.

Du kan lese dialogen som svaret er skrevet i. 

Anonymkode: 75ff4...864

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

En ting jeg synes er merkelig i denne tråden er at dere som ikke ønsker å snakke "lang og ærlig" virker å anta at det er noe feil med de som ønsker det, det kan jo bare være at jeg tolker det feil. Kanskje man bare er forskjellig? 

Å sørge for at kommunikasjonen går som man ønsker er et ansvar som står på begges side. Og hvis man over årevis, som flere nevner i denne tråden, har møtt opp mer enn man ønsker for en venninne så handler jo det om at en ikke kommuniserer godt nok at den måten å være venner på ikke fungerer. Det er jo veldig trist at folk som da tror at en er gode venner, ikke vet at det er så mye motstand hos den andre fordi dere aldri er ærlig om at det ikke er ønskelig fra deres side. 

Anonymkode: 75ff4...864

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 17.3.2025 den 11.10):


TS, dette er ganske så vesentlig her. Du sender selv ikke et svar på spørsmålet før det er gått 3-4 timer.

Hvor mange timer bør noen ha tilgjengelig for å vente på svar fra deg synes du, før de kan sende deg en melding…?

Du kan faktisk ikke forvente at din venninne skal sette av hele sin ettermiddag/kveld for å vente på en respons fra deg.

I min omgangskrets er det normalt å forstå at etter en halvtime-time vil den andre personen ikke nødvendigvis ha mulighet til dialog der og da mer. Folk går videre med sin dag. Da får du svar neste gang folk har tid. 

Om du ikke takler asynkron dialog om din mentale helse, så er det nok best for deg selv at du sier fra at du helst ikke snakker om det på meldinger.

Tenk også litt på hvordan det kan oppleves for din venninne at du bruker så mange timer på å gi henne en respons.

For henne kan det f.eks oppleves som at du er opptatt med andre ting og ikke vil bli forstyrret. Eller hun kan føle at hennes støtte ikke er så viktig for deg, siden du bruker 3-4 timer på å svare, og f.eks tenke at du har andre du heller vil ha støtte fra eller at hun ikke er så viktig i ditt liv når du har det vanskelig. Har du spurt henne om hva hun tenker og føler? Fortalt henne hvordan du reagerer?

 

Anonymkode: 28bcb...4e1

Tror du mostforsto den setningen, prøv en gang til. Ts 

Anonymkode: f1411...d45

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror du mostforsto den setningen, prøv en gang til. Ts 

Anonymkode: f1411...d45

Jeg svarer som regel ganske kjapt. Spesielt når jeg spør hvordan det går. Da viser jeg at jeg er tilgjengelig og har tid på å høre. Men jeg selv langer aldri ut, jeg svarer «det var bare en tøff dag, men tar dag for dag, takk som spør» problemer er heller at det går så langt tid før meldingen blir åpnet. Ett døgn er ganske lenge. Jeg ville i hvertfall aldri gjort det med en god venninne. Det er i hvertfall meg. Ts 

Anonymkode: f1411...d45

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 14.3.2025 den 14.47):

Jeg har ei venninne som vet jeg sliter med psyken, og det har jeg gjort en stund. Og nå er jeg under mye press og kjenner på mye utfordringer som henne har plukket opp. Noen perioder er verre enn andre, og en slik periode er jeg i nå. Jeg sliter med å holde meg gående og det heller mot en sykemelding. Min venninne har plukket opp dette, og jeg har vært ærlig når henne har spurt uten å gå så mye inn på det, men bare svart ærlig. Noen kvelder når hun sender meldinger og spør hvordan det går med meg, og jeg svarer, så kan det gå over ett døgn før henne svarer. Jeg har tatt det som en invitasjon til å snakke, igjen aldri gått dypt, men jeg har vært ærlig.. Jeg vil betegne oss som nære venner, men nå vet jeg ikke. 

Jeg skjønner at hun kanskje vil lese når henne har tid, men er det ikke da bedre å sende melding når henne har tid til å være tilstede? Jeg opplever henne som at hun bryr seg, men samtidig ikke bryr seg. 

Jeg vet også at som syk så blir man veldig egoistisk og tenker bare på seg selv. Så kanskje jeg bare er det. Selvom jeg trekker meg mye unna for tiden for å ikke belaste mine venner med mitt problem. Og jeg beskytter meg selv fra ulike situasjoner som er mer til skade enn hjelp. Så jeg vet det er derfor henne spør. Men jeg opplever det som at henne egentlig ikke har tid til meg selvom henne spør. Også håper jeg bare at jeg ikke er blitt egoistisk. Jeg føler jeg også bryr meg om mine venner oppi dette, og er genuint opptatt av de når vi først møtes og jeg snakker lite om mine ting. 

Altså jeg skjønner man ikkekan kreve at noen er der for deg hele tiden. Jeg er ikke dum heller, men det er det mønster i dette. Og det skjer ikke hver dag akkurat, heller ikke hver uke eller hver måned. Men jeg ser et mønster ved at når henne spør og virker bekymret så tar det over et døgn før meldingen i det hele tatt blir åpnet 

Anonymkode: f1411...d45

Du MÅ lære deg å bruke hun/henne riktig!

du skriver godt ellers, men jeg klarer ikke åå fokusere på annet, når feilen gjentas hele tiden!

Anonymkode: 9b2d0...9cb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 15.3.2025 den 12.06):

Det handler nok ikke nødvendigvis om tid, men om ork. Jeg hadde hatt tid på ettermiddagen, men etter jobb og lekser så er det ikke ofte jeg kjenner på overskuddet til en samtale som jeg vet vil kreve at jeg er tålmodig, positiv og støttende. 

Tror vi har en viss mengde med omsorg, og mange av oss bruker det meste opp i hverdagen. Når venninner har behov for langvarig støtte (dvs at vennskapet blir skjevt mtp støtte og omsorg) så er det for mye å forlange. 

 

Anonymkode: d90b6...2b0

Hvis man har ork til å stille et så stort spørsmål som "Hvordan går det?" Samme formiddag noen har vist sårbarhet, så har man ork til å åpne meldingen 

Endret av RoryGilmore
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
RoryGilmore skrev (1 time siden):

Hvis man har ork til å stille et så stort spørsmål som "Hvordan går det?" Samme formiddag noen har vist sårbarhet, så har man ork til å åpne meldingen 

I følge brorparten av deltakerne i tråden er "Hvordan går det?" bare en frase ... 🤪

Anonymkode: 75ff4...864

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...