Hva gjør man når venninnen ikke er tilgjengelig når man trenger støtte?

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 14.3.2025 den 15.20):

Men hvorfor spør min venninne da på de dagene jeg har brutt ut i gråt? Skal jeg bare si alt er fint og bra? Juge til min venninne? Jeg snakker ikke om det med mindre folk spør. Og selv da går jeg ikke i dybden. Men kan jo hende jeg er egoistisk selvom da, ikke vet jeg. ts

Anonymkode: f1411...d45

Ekspander  

Holder å svare at i dag er ikke en så bra dag. istedenfor nesten forvente at de skal være tilgjenglig og omtrent bli brukt som psykolog. Folk som skal bruke venninner som hobby psykolog når de har det vanskelig og gråter offenltig blir ofte for mye for mange. Det er slitsomt med folk som omtrent alltid har det vanskelig. Hun bryr seg jo og viser omtanke ved at hun spør. Tenker du bør være gald og forrnøyd med det, så får du bruke profesjonelle til det du trenger hjelp med. 

Ellers vil du til slutt støte folk fra deg, når du alltid har det vanskelig og mener du ikke går i dybden. Men litt er ofte nok. Ikke alle har energi til å forholde seg til andre sin psyke og problemer, men det btyr ikke at de ikke bryr seg eller er en god venn.

Du bør tenke litt bedre om folk enn som så, ellers virker du veldig selvsentrert

Anonymkode: e8139...597

[RoryGilmore]

Jeg forstår godt hvorfor TS kjenner på blandede signaler her. Når en venn spør "Hvordan går det?" og får et ærlig eller positivt svar, er det naturlig å forvente en viss oppfølging. Når meldingen ikke åpnes på over et døgn, sender det et signal om at man burde sette et spørsmålstegn ved relasjonen.

Det er ikke snakk om å kreve at noen skal være tilgjengelige hele tiden, men hvis man først tar initiativ til en samtale, bør man også være til stede for svaret. Hvis dette skjer gjentatte ganger, blir det et mønster, og da må man spørre seg: Er dette en relasjon der begge parter faktisk har plass til hverandre?

Jeg personlig hadde aldri hatt samvittighet til å spørre en jobb-venninne hvordan det går etter en tøff dag på jobb, hvor jeg vet at hun har mye følelser i sving og sliter psykisk, for så å bare forlate henne alene med det. Det handler ikke om at man må være noens faste støtteapparat, men om grunnleggende empati og kommunikasjon. Hvis man ikke har kapasitet til å følge opp, er det bedre å ikke spørre i utgangspunktet enn å gi inntrykk av at man bryr seg, bare for å forsvinne.

Jeg synes folk befinner seg i for mye situasjoner hvor de blir dårlig behandlet. TS beskriver et konkret mønster. TS har allerede vist forståelse for at venner ikke alltid kan være tilgjengelige, så dette handler ikke om å forvente konstant støtte. Det handler om at venninnen sender blandede signaler ved å vise omsorg i ord, men ikke følge opp i handling ved å "glemme" å åpne meldingen.

Hvis man først spør, bør man også ha tid til å følge opp. Hvis ikke, er det kanskje bedre å spørre når man har tid. Eller ringe

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 14.3.2025 den 15.20):

Men hvorfor spør min venninne da på de dagene jeg har brutt ut i gråt? Skal jeg bare si alt er fint og bra? Juge til min venninne? Jeg snakker ikke om det med mindre folk spør. Og selv da går jeg ikke i dybden. Men kan jo hende jeg er egoistisk selvom da, ikke vet jeg. ts

Anonymkode: f1411...d45

Ekspander  

Du kan svare uten å utdype for mye. Jeg vil gjerne stille opp for venner og kan sende spørsmål. Men noen venninner svarer så omstendig, at jeg utsetter både å åpne og svare fordi jeg vet det tar så lang tid å svare på alt sammen. 

  AnonymBruker skrev (På 14.3.2025 den 15.28):

Mener du jeg skal slutte å svare når jeg blir spurt om hvordan det går? For jeg sender ingen random melding om tilstanden min. Jeg barer svarer ærlig tilbake på meldingen jeg får. ts

Anonymkode: f1411...d45

Ekspander  

Du kan svare, men trenger du svare så mye? Og spør du tilbake om hvordan hun har det, etter du har skrevet svaret ditt? Har du fortalt hva du ønsker og trenger hvis du bryter ut i gråt offentlig? Har du takket henne hvis hun har vist deg omsorg ved slike situasjoner? 
 

Feks hvis hun spør en slik dag om «hvordan går det med deg nå?» 

Så kan du svare «Det går ikke så greit, du så sikkert hvor ute av meg jeg var i dag. Men det går fint å snakke om det likevel, vi trenger ikke late som ingenting. Og forresten tusen takk for at du fulgte meg til bussen etterpå, det satte jeg pris på! Sikkert litt kjipt for deg også når vi må avbryte planer sånn 😕 Hvordan har du det for tida? Du må gjerne fortelle om ditt liv selv om jeg sliter og kanskje glemmer å spørre, bare koselig å høre og godt å tenke på noe annet ☺️» 

Anonymkode: 8c3e3...89b

[AnonymBruker]

  RoryGilmore skrev (På 15.3.2025 den 10.56):

Hvis man først spør, bør man også ha tid til å følge opp. Hvis ikke, er det kanskje bedre å spørre når man har tid. Eller ringe

Ekspander  

Det handler nok ikke nødvendigvis om tid, men om ork. Jeg hadde hatt tid på ettermiddagen, men etter jobb og lekser så er det ikke ofte jeg kjenner på overskuddet til en samtale som jeg vet vil kreve at jeg er tålmodig, positiv og støttende. 

Tror vi har en viss mengde med omsorg, og mange av oss bruker det meste opp i hverdagen. Når venninner har behov for langvarig støtte (dvs at vennskapet blir skjevt mtp støtte og omsorg) så er det for mye å forlange. 

 

Anonymkode: d90b6...2b0

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 14.3.2025 den 14.35):

Det har jeg også gjort, men henne ser det ikke før dagen etter som oftest. Ts

Anonymkode: f1411...d45

Ekspander  

Da er hun vel bare en som ikke går rundt med telefonen klistret i hånda 24/7? Jeg har også en venninne som svarer flere dager i etterkant, men jeg vet godt at det er fordi hun trives med å leve det virkelige livet og at hun sjelden ser på mobilen 😊 Hvis det er slik venninnen din er også, så må du faktisk bare akseptere det. Jeg får hvert fall mye raskere kontakt med venninnen min hvis jeg ringer henne.

Og ps; det er veldig fordummende at du konsekvent skriver "henne" når du mener "hun". Ja da, du har sikkert dysleksi, men du har ingen andre skrivefeil.

Anonymkode: 73d82...a25

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 15.3.2025 den 10.18):

Har ikke uendelig med overskudd til venner som tar mer energi enn de gir. 

Ekspander  

Dette er så utrolig viktig. 

Selv har jeg hatt en meget mørk periode over flere år som endte med erstatning og hele pakka. 

Men nei, når jeg fikk en "hvordan går det?" Leste jeg "tenker på deg og vil deg vel", ikke "fortell meg nå alt som skjer og opptar tankene dine i dag"..

Hadde lite å gi andre på den tiden, men voktet meg vel for å bli hun som tappet dem for energi. 

Anonymkode: 46775...616

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 15.3.2025 den 11.18):

Dette er så utrolig viktig. 

Selv har jeg hatt en meget mørk periode over flere år som endte med erstatning og hele pakka. 

Men nei, når jeg fikk en "hvordan går det?" Leste jeg "tenker på deg og vil deg vel", ikke "fortell meg nå alt som skjer og opptar tankene dine i dag"..

Hadde lite å gi andre på den tiden, men voktet meg vel for å bli hun som tappet dem for energi. 

Anonymkode: 46775...616

Ekspander  

Har hatt noe lignende, og noe må man bare gjennom på egenhånd for å komme styrket ut. Noen ganger kan også det for eksempel å gå i "psykologfella", gjøre at man dyrker det vonde, selv om noen psykologer er dyktige. Godt du fikk erstatning. Bra jobbet.

Anonymkode: a1d78...179

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 15.3.2025 den 11.06):

Det handler nok ikke nødvendigvis om tid, men om ork. Jeg hadde hatt tid på ettermiddagen, men etter jobb og lekser så er det ikke ofte jeg kjenner på overskuddet til en samtale som jeg vet vil kreve at jeg er tålmodig, positiv og støttende. 

Tror vi har en viss mengde med omsorg, og mange av oss bruker det meste opp i hverdagen. Når venninner har behov for langvarig støtte (dvs at vennskapet blir skjevt mtp støtte og omsorg) så er det for mye å forlange. 

 

Anonymkode: d90b6...2b0

Ekspander  

Men hvorfor åpne eg samtale da, hvis en ikke har ork til å fullføre den. Det er direkte hensynsløst og merkelig sosiale evner å åpne for at folk skal dele hvordan det faktisk går med dem, når en ikke vil følge det opp. Jeg vil si det er direkte manipulativt, det er en form for løgn der en sier "jeg ønsker du skal åpne deg til meg, med å stille deg et dyptgående spørsmål" og så når motparten svarer oppfører en seg som at det er den andre som tar mye plass. 

Anonymkode: 75ff4...864

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 14.3.2025 den 22.12):

Jeg gjør det samme som din venninne. 

Jeg sjekker ut med folk om de har det greit. Men klarer ofte ikke å svare med en gang. Særlig hvis de åpner seg og forteller om strev. Noen ganger glemmer jeg det bort i dager og uker. 

Det er ikke vondt ment, men handler ofte om at jeg vil skrive et ordentlig svar.

Jeg har store omsorgsoppgaver og har ikke tid til å skrive et ordentlig svar.

Særlig når den i andre enden er psyk. For det blir et minefelt å svare. Eller jeg er "redd" for å bli trukket inn i noe mer. 15 meldinger til med noe vondt og vanskelig som jeg ikke kan gjøre noe med. Kanskje med det samme temaet som har gått på repeat i flere år. Den samme historien og det samme  problemet.  

Då jeg har lært meg og heller skrive, tenker på deg, god helg eller noe lignende. Eller bare sette ❤️ på meldinger. 

 

 

Anonymkode: 7536f...e65

Ekspander  

Oi. Glemme å svare i dager eller uker når noen har det vanskelig? Må føles veldig invaliderende for den som bare får et hjerte til svar, uff. Tror jeg heller hadde sagt i fra at jeg ikke er i stand til å ta i mot sånne samtaler enn å potensielt gjøre vondt verre ved å ikke svare på ukevis eller ikke gi noe svar på det de faktisk skriver i det hele tatt, bare et hjerte. Da slipper de personene å lure på hvorfor de møter en stengt dør hver gang de prøver, så slutter de å skrive og du får fred. 

Anonymkode: fd475...431

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 16.3.2025 den 13.23):

Men hvorfor åpne eg samtale da, hvis en ikke har ork til å fullføre den. Det er direkte hensynsløst og merkelig sosiale evner å åpne for at folk skal dele hvordan det faktisk går med dem, når en ikke vil følge det opp. Jeg vil si det er direkte manipulativt, det er en form for løgn der en sier "jeg ønsker du skal åpne deg til meg, med å stille deg et dyptgående spørsmål" og så når motparten svarer oppfører en seg som at det er den andre som tar mye plass. 

Anonymkode: 75ff4...864

Ekspander  

Tja.. Alternativet er jo å ikke ha kontakt omtrent noensinne. Tror ikke min venninne ville likt det bedre om jeg tok kontakt en gang i måneden eller sjeldnere. 

Anonymkode: d90b6...2b0

[AnonymBruker]

Din psykiske sykdom er ikke din venninnes ansvar. 

Anonymkode: 2a80d...09d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at kanskje samtaler face to face egner seg best om man vil snakke dyptgående om vanskeligheter. Be om at dere treffes. Og ikke ta det så tungt om personene er treig til å svare, noen ganger må man finne rett tidspunkt og så går tiden. Trenger ikke å handle om deg! 

Anonymkode: 48799...14a

[Daria]

  AnonymBruker skrev (På 16.3.2025 den 13.23):

Men hvorfor åpne eg samtale da, hvis en ikke har ork til å fullføre den. Det er direkte hensynsløst og merkelig sosiale evner å åpne for at folk skal dele hvordan det faktisk går med dem, når en ikke vil følge det opp. Jeg vil si det er direkte manipulativt, det er en form for løgn der en sier "jeg ønsker du skal åpne deg til meg, med å stille deg et dyptgående spørsmål" og så når motparten svarer oppfører en seg som at det er den andre som tar mye plass. 

Anonymkode: 75ff4...864

Ekspander  

Hvis du tolker et enkelt "Hvordan går det?" som et dyptgående spørsmål med ønske om at mottaker skal åpne seg og dele alt som er vondt og vanskelig, og så mener det er løgn og manipulasjon å ikke få den responsen og oppfølgingen du forventer, tror jeg du skal være litt forsiktig med å snakke om andres merkelige sosiale evner...

[AnonymBruker]

Av og til spør man jo bare hvordan det går som en høflighetsfloskel når man ikke har hatt kontakt på noen dager. Det er liksom et slags sosialt lim, men det er ikke alltid det passer å gå i dybden og snakke detaljert om hvordan man faktisk egentlig har det. 

Jeg har f.eks. en venninne som har en tendens til å sende lange, detaljerte meldinger på kvelden, like før jeg skal legge meg, og da åpner jeg ikke dem før dagen etterpå. For hvis jeg gjør det, får jeg jo aldri lagt meg for å sove.

Anonymkode: 1d06e...111

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 14.3.2025 den 14.26):

Hvis man synes det er belastende å høre på et ærlig svar 3-4 timer etter noen har fått et emosjonelt reaksjon ut av det blå, så hvorfor spørre om man ikke tåler et oppriktig svar? Og hvorfor vente så lenge med å bare annerkjenne det, så gå videre. Det er mer prinsippet her. 

Når jeg spør venner på meldinger, så sørger jeg for å ha tid til å høre på et svar. Om jeg så er på en møte, så kan jeg åpne i pauser og si "Hei, jeg må svare deg om en time, jeg har ikke glemt deg" Det er så lite som skal til. ts

Anonymkode: f1411...d45

Ekspander  

TS, dette er ganske så vesentlig her. Du sender selv ikke et svar på spørsmålet før det er gått 3-4 timer.

Hvor mange timer bør noen ha tilgjengelig for å vente på svar fra deg synes du, før de kan sende deg en melding…?

Du kan faktisk ikke forvente at din venninne skal sette av hele sin ettermiddag/kveld for å vente på en respons fra deg.

I min omgangskrets er det normalt å forstå at etter en halvtime-time vil den andre personen ikke nødvendigvis ha mulighet til dialog der og da mer. Folk går videre med sin dag. Da får du svar neste gang folk har tid. 

Om du ikke takler asynkron dialog om din mentale helse, så er det nok best for deg selv at du sier fra at du helst ikke snakker om det på meldinger.

Tenk også litt på hvordan det kan oppleves for din venninne at du bruker så mange timer på å gi henne en respons.

For henne kan det f.eks oppleves som at du er opptatt med andre ting og ikke vil bli forstyrret. Eller hun kan føle at hennes støtte ikke er så viktig for deg, siden du bruker 3-4 timer på å svare, og f.eks tenke at du har andre du heller vil ha støtte fra eller at hun ikke er så viktig i ditt liv når du har det vanskelig. Har du spurt henne om hva hun tenker og føler? Fortalt henne hvordan du reagerer?

 

Anonymkode: 28bcb...4e1

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 14.3.2025 den 14.34):

Jeg passer på å ikke bruke mine venner som psykologer, men spør de nærmeste hvordan det går så gir jeg et ærlig svar uten å gå for mye i dybden. Jeg dyrker ikke mine problemer til venner nei, men jeg prøver å fremstå meg selv som sterk, men likevel sårbar.  Ts
 

Anonymkode: f1411...d45

Ekspander  

Fremstå som sterk? Er det ikke mye bedre å tenke på hvordan du faktisk KAN være sterk da? Ikke hvordan du fremstår? Du er en voksen dame, antar jeg? Som kan ta vare på seg selv, som kan skaffe seg hjelp. Du kan hvile deg når du trenger det, og skru av telefonen om noen maser, og du vet at verden skylder deg ikke noe. Om en veninne ikke sier det som er helt perfekt, så kan du bestemme deg for å tenke positivt alikevel. Og tilgi forid man vet at alle andre også har sine egne ting. DA er man sterk. Ikke om man er en ensom øy?

Anonymkode: 0ed95...045

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 16.3.2025 den 14.51):

Tja.. Alternativet er jo å ikke ha kontakt omtrent noensinne. Tror ikke min venninne ville likt det bedre om jeg tok kontakt en gang i måneden eller sjeldnere. 

Anonymkode: d90b6...2b0

Ekspander  

Nei, det er ikke alternativet. En kan sende melding og si "tenker på deg", eller skrive noen hyggelige ord. Og hvis din venninne er fornøyd med det så er jo det helt topp, men det er veldig merkelig å si at det er personen som svarer ærlig på en forespørsmål om "hvordan går det egentlig med deg?" som er den som tar for mye plass. 

Anonymkode: 75ff4...864

[AnonymBruker]

  Daria skrev (På 16.3.2025 den 16.06):

Hvis du tolker et enkelt "Hvordan går det?" som et dyptgående spørsmål med ønske om at mottaker skal åpne seg og dele alt som er vondt og vanskelig, og så mener det er løgn og manipulasjon å ikke få den responsen og oppfølgingen du forventer, tror jeg du skal være litt forsiktig med å snakke om andres merkelige sosiale evner...

Ekspander  

Viste jeg til et enkelt "hvordan går det?"?

Anonymkode: 75ff4...864

[AnonymBruker]

Hvis du ikke er fornøyd med den relasjonen dere har, så kan du jo bare kutte den ut. Ingen trenger å være i en relasjon som ikke oppleves som bra.

Fokuser på andre relasjoner i livet ditt som gir deg det du trenger. Du har sikkert mange andre venner du kan fokusere på. 

Anonymkode: 489a8...786

[Christina82]

Ryddet for avsporinger og brukerdebatt. 

Christina82, mod