Hva gjør man når venninnen ikke er tilgjengelig når man trenger støtte?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hvorfor spør min venninne da på de dagene jeg har brutt ut i gråt? Skal jeg bare si alt er fint og bra? Juge til min venninne? Jeg snakker ikke om det med mindre folk spør. Og selv da går jeg ikke i dybden. Men kan jo hende jeg er egoistisk selvom da, ikke vet jeg. ts

Anonymkode: f1411...d45

Tenker at venninnen din er en snill person som bryr seg om deg, men som også har behov for å sette grenser, for sin egen del.

Alle mennesker har det vondt og vanskelig innimellom. Jeg tenker at du må lære deg andre metoder for å avreagere på, enn å sende disse meldingene til venninnen din. Gå deg en tur, så frø og se det vokse og gro, finn en god bok, gå på kino og se en morsom film. Det er ingen selvfølge at en god venninne alltid skal ha overskudd til å lytte.

Anonymkode: deb2e...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker at venninnen din er en snill person som bryr seg om deg, men som også har behov for å sette grenser, for sin egen del.

Alle mennesker har det vondt og vanskelig innimellom. Jeg tenker at du må lære deg andre metoder for å avreagere på, enn å sende disse meldingene til venninnen din. Gå deg en tur, så frø og se det vokse og gro, finn en god bok, gå på kino og se en morsom film. Det er ingen selvfølge at en god venninne alltid skal ha overskudd til å lytte.

Anonymkode: deb2e...46d

Mener du jeg skal slutte å svare når jeg blir spurt om hvordan det går? For jeg sender ingen random melding om tilstanden min. Jeg barer svarer ærlig tilbake på meldingen jeg får. ts

Anonymkode: f1411...d45

[AnonymBruker]

Det virker som en del svar i denne tråden fra jenter og kvinner som selv ikke evner å sette grenser for hvilke type relasjoner de ønsker å ha og så projiserer det over på TS. Så kommer det ispedd folk som heller vil bølle og mobbe på grunn av feilbruk av hun/henne, noe alle likevel greier å forstå. Og så fezillesninger som at "du har en venninne med psykiske problemer og tenker bare på deg selv". Det er fredag kl. 16.35 kanskje det er ekstra mange unge her, som tror de er lure med å si "jeg orker ikke folk med problemer jeg". Vel da har man å kommunisere det tydelig.

De fleste jeg kjenner ønsker gode, nære venner for at en skal være der for hverandre i både gode og vonde tider. Ikke rart at 44% er plaget av ensomhet når folk tror at alt som er vanskelig skal en ta med profesjonelle. 

TS, jeg håper du leser rådene og tilbakemeldingene du får her med en klype salt, det er tydelig at det er en klikk som er her nå som ikke har evnet å sette grenser for seg selv, og så tar det ut på deg, fordi du er sikker like grenseløs og selvsentrert som deres venninner har vært. 

Anonymkode: 75ff4...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det virker som en del svar i denne tråden fra jenter og kvinner som selv ikke evner å sette grenser for hvilke type relasjoner de ønsker å ha og så projiserer det over på TS. Så kommer det ispedd folk som heller vil bølle og mobbe på grunn av feilbruk av hun/henne, noe alle likevel greier å forstå. Og så fezillesninger som at "du har en venninne med psykiske problemer og tenker bare på deg selv". Det er fredag kl. 16.35 kanskje det er ekstra mange unge her, som tror de er lure med å si "jeg orker ikke folk med problemer jeg". Vel da har man å kommunisere det tydelig.

De fleste jeg kjenner ønsker gode, nære venner for at en skal være der for hverandre i både gode og vonde tider. Ikke rart at 44% er plaget av ensomhet når folk tror at alt som er vanskelig skal en ta med profesjonelle. 

TS, jeg håper du leser rådene og tilbakemeldingene du får her med en klype salt, det er tydelig at det er en klikk som er her nå som ikke har evnet å sette grenser for seg selv, og så tar det ut på deg, fordi du er sikker like grenseløs og selvsentrert som deres venninner har vært. 

Anonymkode: 75ff4...864

Ja, jeg føler egentlig alt endte i en stor misforståelse. Så vurderer å lage en ny tråd og formulere meg annerledes. Fordi dette falt helt ut av kontekst noe som gjorde meg ekstremt forvirra. Kan admin egentlig slette hele denne tråden?

Anonymkode: f1411...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg føler egentlig alt endte i en stor misforståelse. Så vurderer å lage en ny tråd og formulere meg annerledes. Fordi dette falt helt ut av kontekst noe som gjorde meg ekstremt forvirra. Kan admin egentlig slette hele denne tråden?

Anonymkode: f1411...d45

Nei, de sletter ikke hele tråden. Men har du kanskje fått svar på det du lurer på? 

Anonymkode: 75ff4...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har ei venninne som vet jeg sliter med psyken, og det har jeg gjort en stund. Og nå er jeg under mye press og kjenner på mye utfordringer som henne har plukket opp. Noen perioder er verre enn andre, og en slik periode er jeg i nå. Jeg sliter med å holde meg gående og det heller mot en sykemelding. Min venninne har plukket opp dette, og jeg har vært ærlig når henne har spurt uten å gå så mye inn på det, men bare svart ærlig. Noen kvelder når hun sender meldinger og spør hvordan det går med meg, og jeg svarer, så kan det gå over ett døgn før henne svarer. Jeg har tatt det som en invitasjon til å snakke, igjen aldri gått dypt, men jeg har vært ærlig.. Jeg vil betegne oss som nære venner, men nå vet jeg ikke. 

Jeg skjønner at hun kanskje vil lese når henne har tid, men er det ikke da bedre å sende melding når henne har tid til å være tilstede? Jeg opplever henne som at hun bryr seg, men samtidig ikke bryr seg. 

Jeg vet også at som syk så blir man veldig egoistisk og tenker bare på seg selv. Så kanskje jeg bare er det. Selvom jeg trekker meg mye unna for tiden for å ikke belaste mine venner med mitt problem. Og jeg beskytter meg selv fra ulike situasjoner som er mer til skade enn hjelp. Så jeg vet det er derfor henne spør. Men jeg opplever det som at henne egentlig ikke har tid til meg selvom henne spør. Også håper jeg bare at jeg ikke er blitt egoistisk. Jeg føler jeg også bryr meg om mine venner oppi dette, og er genuint opptatt av de når vi først møtes og jeg snakker lite om mine ting. 

Altså jeg skjønner man ikkekan kreve at noen er der for deg hele tiden. Jeg er ikke dum heller, men det er det mønster i dette. Og det skjer ikke hver dag akkurat, heller ikke hver uke eller hver måned. Men jeg ser et mønster ved at når henne spør og virker bekymret så tar det over et døgn før meldingen i det hele tatt blir åpnet 

Anonymkode: f1411...d45

Hvis du trenger å snakke der og da, så ring vennen din. Jeg heller følger ikke meldinger opp med en gang og jeg opplever uansett ikke at det er mye støtte i meldinger. Vil anbefale deg å senke forventningene til oppfølging på sms, og skriv heller: har du tid til å prate litt? Det er også ok å ikke ha tid til det, og det kommer veldig an på hvor ofte en person trenger å prate. Dessuten er det viktig at du lærer deg å regulere følelser også på egenhånd. Skriving har hjulpet meg. Hvis situasjonen føles akutt og jeg ikke får roet meg, kan jeg ikke være avhengig av umiddelbar tilgang på andre, selv om de er mine nære og jeg vet de bryr seg. Det gjør nok hun også. Men skriving er en type regulering, på samme måte som trening kan være det. Du skal ikke gjemme deg for vennene dine, men det er likevel sunt å tenke at det kan hende også de har behov for å høre 'noe annet', hvis det varer over lang tid. Med annet betyr ikke det at du skal sprudle eller ikke ta det opp, men at man kan nyansere noe, legge til noe som har gått fint en dag, ta opp noe som kan ha blitt bedre etc., eller bare være mer konkret i hva som er vanskelig og kanskje spørre om råd. Jeg har slitt psykisk hele livet, og jeg vet hvor viktig dette er, både for meg selv og andre. Og jeg bet at de bryr seg og stiller opp, men det vises ikke i hvor fort de svarer på melding eller om de har tid på minuttet, med mindre det er katastrofe.

Anonymkode: 25427...52c

[AnonymBruker]

Jeg gjør det samme som din venninne. 

Jeg sjekker ut med folk om de har det greit. Men klarer ofte ikke å svare med en gang. Særlig hvis de åpner seg og forteller om strev. Noen ganger glemmer jeg det bort i dager og uker. 

Det er ikke vondt ment, men handler ofte om at jeg vil skrive et ordentlig svar.

Jeg har store omsorgsoppgaver og har ikke tid til å skrive et ordentlig svar.

Særlig når den i andre enden er psyk. For det blir et minefelt å svare. Eller jeg er "redd" for å bli trukket inn i noe mer. 15 meldinger til med noe vondt og vanskelig som jeg ikke kan gjøre noe med. Kanskje med det samme temaet som har gått på repeat i flere år. Den samme historien og det samme  problemet.  

Då jeg har lært meg og heller skrive, tenker på deg, god helg eller noe lignende. Eller bare sette ❤️ på meldinger. 

 

 

Anonymkode: 7536f...e65

[AnonymBruker]

Men hvordan vet hun at du har brutt ut i gråt offentlig ? 

Jeg er som hun venninnen din som sender en melding for å sjekke inn, som vil vise at jeg er her. Men livet er kaotisk og jeg er mye dårlig selv på vinteren (leddgikt). Så ofte har jeg ikke mer å gi etter jobb, trening, tur med hund og middag. Men jeg vil jo gjerne ha kontakt med venninnene mine og få oppdatering og svare når jeg har overskudd. Ser ikke på melding som noe en må svare på øyeblikkelig -haster det, håper jeg venninnene mine ber meg ringe, eller ringer meg. Men jeg er også sliten av å være den venninna som kun får melding når livet er dritt. Når sykdom går i mot de, eller når det skjer andre dumme ting. Og når livet er bra - da hører jeg ingenting. Så av og til kan jeg ta et steg tilbake fordi livet mitt krever mye av meg den dagen og jeg klarer ikke å opprettholde mitt positive tankesett når jeg blir foret med bare vanskelige ting. Da svarer jeg når jeg har mer overskudd. Men jeg syns at om dette plager deg, så bør du si i fra at du helst ikke vil ha meldinger om vedkommende ikke har tid til å føre en samtale der og da. Då vil du unngå det, men du kan såklart risikere at det går veldig lang tid mellom hver gang du hører noe. Men vi mennesker er ulike. Og vi er ikke synske, for noen av oss er det greit og dra en samtale over flere dager, for noen vil en avslutte med en gang. Begge deler er greit. Men i et vennskap handler det om å kommunisere, så du må nesten kommunisere ut hva du ønsker. 

Anonymkode: 39ea7...164

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det har jeg også gjort, men henne ser det ikke før dagen etter som oftest. Ts

Anonymkode: f1411...d45

Men da ringer hun?

Anonymkode: 25427...52c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Men da ringer hun?

Anonymkode: 25427...52c

Nei, gjør ikke det. Ts

Anonymkode: f1411...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Nei, gjør ikke det. Ts

Anonymkode: f1411...d45

Da tenker jeg heller at det er problemet at hun ikke ringer når du har spurt. Ikke at hun ikke ser meld med en gang. Hvis en venn soør om å rignes eller prate, så gjør man det når man har tid.

Anonymkode: 25427...52c

[AnonymBruker]

Venninnen din ønsker å være der for deg, men har egentlig ikke kapasitet. Du bør snakke med noen andre, psykiatrisk sykepleier for eksempel om de tyngste tingene og ikke bruke opp venninner på alt det vanskelige. Det er lov å ha dårlige dager,  men alt må ikke deles med de nærmeste.  Det sliter på vennskapet hvis noen har mye negativt over tid. Selv om du ikke mener det er du nok litt vanskelig i lengden å være støttende for. 

Anonymkode: f5a6f...7c2

[LilleOlga]

åsen veit hu at du fikk sammenbrudd i offentligheten? 🤔 hørte a rykter? eller så a deg? isåfall dårlig gjort og ikke gå bort og trøste der og da. 

[AnonymBruker]

Alt til sin tid. 

Anonymkode: faf81...acf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Men hvorfor spør min venninne da på de dagene jeg har brutt ut i gråt? Skal jeg bare si alt er fint og bra? Juge til min venninne? Jeg snakker ikke om det med mindre folk spør. Og selv da går jeg ikke i dybden. Men kan jo hende jeg er egoistisk selvom da, ikke vet jeg. ts

Anonymkode: f1411...d45

Ville gitt helt korte svar til henne på sms. Hun spør hvordan det går for å være snill.

Spør du hvordan det går med henne, eller skriver du bare om degselv?

Vil råde deg til å oppsøke fastlegen din for hjelp. Du har fått mange tydelige hint, som sier at venninnen din ikke vet hvordan hun skal svare deg. Snakk om helt andre ting med henne en stund. 

Anonymkode: 37b46...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg gjør det samme som din venninne. 

Jeg sjekker ut med folk om de har det greit. Men klarer ofte ikke å svare med en gang. Særlig hvis de åpner seg og forteller om strev. Noen ganger glemmer jeg det bort i dager og uker. 

Det er ikke vondt ment, men handler ofte om at jeg vil skrive et ordentlig svar.

Jeg har store omsorgsoppgaver og har ikke tid til å skrive et ordentlig svar.

Særlig når den i andre enden er psyk. For det blir et minefelt å svare. Eller jeg er "redd" for å bli trukket inn i noe mer. 15 meldinger til med noe vondt og vanskelig som jeg ikke kan gjøre noe med. Kanskje med det samme temaet som har gått på repeat i flere år. Den samme historien og det samme  problemet.  

Då jeg har lært meg og heller skrive, tenker på deg, god helg eller noe lignende. Eller bare sette ❤️ på meldinger. 

 

 

Anonymkode: 7536f...e65

Dette!

Ts, du sier at du "bare er ærlig", men betyr det at bidragene dine som oftest  er negativt ladet?

Har du venninne jeg rett og slett ikke klarer å omgås lenger, og som skriver så lange meldinger at jeg må ta pauser når jeg leser. Hun er bare ærlig, men der ikke selv at livet hennes er så vanskelig på så mange områder at alt blir et minefelt og negativt ladet.

Jeg har selv hatt noen forferdelige år (rettsak mot arb.giver, dødsfall og sykdom), men skjønner at når de som bryr seg sender en mld er det mest for å si "tenker på deg", det er ikke fordi de har avsatt den beste timen (og Kanskje resten av dagen hva humør gjør i etterkant) på meg og mine problemer. Da får de et "Joa, det for bra etter forholdene, etterfulgt av minst like positivt som negativt. 

Det er utrolig tappende at noen krever/forventer at man skal sette av tid til å være en slik støtte..

Ved å ikke svare på meldinger, håper jeg å sende et signal, men hun er for opptatt i eget hode til å se signalene.

Er du en som tilfører mest glede og positivitet? For uavhengig av rolle, må relasjoner jevnt over være givende for at man skal orke å stå i det med noen når de har det tøft..

Jeg vil ikke ta deg på noen som helst måte, men ditt hi kunne vært skrevet av henne. 

Anonymkode: 46775...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du venninne

Har en*

Anonymkode: 46775...616

[AnonymBruker]

LilleOlga skrev (7 timer siden):

åsen veit hu at du fikk sammenbrudd i offentligheten? 🤔 hørte a rykter? eller så a deg? isåfall dårlig gjort og ikke gå bort og trøste der og da. 

Hun så meg, ellers hadde jeg ikke skrevet det😊 ts

Anonymkode: f1411...d45

[Daria]

En "Går det bra"-melding på kveldstid fra en venninne som visste at jeg hadde hatt en vanskelig dag, ville jeg sett som sjekk av at jeg hang noenlunde sammen og et tegn på at hun brydde seg, ikke som en invitasjon til å brette ut om alt som plaget meg. Jeg har som regel heller ikke noe ønske om det, men setter pris på tegn på at andre tenker på meg. Så kan jeg svare at det går greit, at jeg er noenlunde i vater, at jeg selvmedisinerer med sjokolade eller satser på en bedre dag i morgen - ikke løgn, men ikke noe jeg forventer at de følger opp med mindre de vil.

Jeg har venner jeg bare sender melding til når jeg har tid og kapasitet til en lenger samtale, fordi jeg vet at de ser det som en åpning for det. I praksis innebærer det at de hører fra meg mer sjelden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette!

Ts, du sier at du "bare er ærlig", men betyr det at bidragene dine som oftest  er negativt ladet?

Har du venninne jeg rett og slett ikke klarer å omgås lenger, og som skriver så lange meldinger at jeg må ta pauser når jeg leser. Hun er bare ærlig, men der ikke selv at livet hennes er så vanskelig på så mange områder at alt blir et minefelt og negativt ladet.

Jeg har selv hatt noen forferdelige år (rettsak mot arb.giver, dødsfall og sykdom), men skjønner at når de som bryr seg sender en mld er det mest for å si "tenker på deg", det er ikke fordi de har avsatt den beste timen (og Kanskje resten av dagen hva humør gjør i etterkant) på meg og mine problemer. Da får de et "Joa, det for bra etter forholdene, etterfulgt av minst like positivt som negativt. 

Det er utrolig tappende at noen krever/forventer at man skal sette av tid til å være en slik støtte..

Ved å ikke svare på meldinger, håper jeg å sende et signal, men hun er for opptatt i eget hode til å se signalene.

Er du en som tilfører mest glede og positivitet? For uavhengig av rolle, må relasjoner jevnt over være givende for at man skal orke å stå i det med noen når de har det tøft..

Jeg vil ikke ta deg på noen som helst måte, men ditt hi kunne vært skrevet av henne. 

Anonymkode: 46775...616

Så enig i dette. 

Jeg har selv en venninne som sliter psykisk. Og det er kjempeleit, og jeg håper hun blir bedre. 

Samtidig så suger hun ut energi. Jeg føler meg forpliktet til å opprettholde konrakt, fordi jeg vet hun ønsker det. Samtidig så er det meste fra henne negativt. Kjenner jeg kvier meg for å åpne meldinger fra henne. Selv "artige" snaps handler om hvordan sykdommen forhindrer henne med noe. 

Jeg har et vanlig liv med barn, eldre foreldre, sykdom i perioder og jobb. Det krever mye. Har ikke uendelig med overskudd til venner som tar mer energi enn de gir. 

Anonymkode: d90b6...2b0