Hva gjør man når venninnen ikke er tilgjengelig når man trenger støtte?

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som vet jeg sliter med psyken, og det har jeg gjort en stund. Og nå er jeg under mye press og kjenner på mye utfordringer som henne har plukket opp. Noen perioder er verre enn andre, og en slik periode er jeg i nå. Jeg sliter med å holde meg gående og det heller mot en sykemelding. Min venninne har plukket opp dette, og jeg har vært ærlig når henne har spurt uten å gå så mye inn på det, men bare svart ærlig. Noen kvelder når hun sender meldinger og spør hvordan det går med meg, og jeg svarer, så kan det gå over ett døgn før henne svarer. Jeg har tatt det som en invitasjon til å snakke, igjen aldri gått dypt, men jeg har vært ærlig.. Jeg vil betegne oss som nære venner, men nå vet jeg ikke. 

Jeg skjønner at hun kanskje vil lese når henne har tid, men er det ikke da bedre å sende melding når henne har tid til å være tilstede? Jeg opplever henne som at hun bryr seg, men samtidig ikke bryr seg. 

Jeg vet også at som syk så blir man veldig egoistisk og tenker bare på seg selv. Så kanskje jeg bare er det. Selvom jeg trekker meg mye unna for tiden for å ikke belaste mine venner med mitt problem. Og jeg beskytter meg selv fra ulike situasjoner som er mer til skade enn hjelp. Så jeg vet det er derfor henne spør. Men jeg opplever det som at henne egentlig ikke har tid til meg selvom henne spør. Også håper jeg bare at jeg ikke er blitt egoistisk. Jeg føler jeg også bryr meg om mine venner oppi dette, og er genuint opptatt av de når vi først møtes og jeg snakker lite om mine ting. 

Altså jeg skjønner man ikkekan kreve at noen er der for deg hele tiden. Jeg er ikke dum heller, men det er det mønster i dette. Og det skjer ikke hver dag akkurat, heller ikke hver uke eller hver måned. Men jeg ser et mønster ved at når henne spør og virker bekymret så tar det over et døgn før meldingen i det hele tatt blir åpnet 

Anonymkode: f1411...d45

[AnonymBruker]

Meldinger er ikke for umiddelbar lesing og svaring. Om du vil snakke NÅ, og ha svar NÅ, så ringer du. 

Det er helt ok å sende meldinger, og ikke respondere i det sekund man får et svar. 

Her er du litt for storforlangende. Venninnen din har sitt eget liv. 

Anonymkode: 4cd40...bb5

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du sier. Å få spørsmål om hvordan det går, og så være sårbar og forsøke å åpne seg når det ikke er lett og så gå og vente på svar et helt døgn, det føles ikke godt for meg heller. Derfor gjør jeg ikke det. 

Jeg har f.eks to forskjellige venninner. Hun ene sender melding med dyptgående spørsmål og genuin interesse rundt noe som er vanskelig, men jeg vet av erfaring at går jeg inn i dette nå så vil jeg ikke få lukket det igjen med et svar fra henne, fordi hun er veldig travel/bruker lang tid på å svare. Derfor åpner jeg ikke den døra i meg selv, jeg skriver heller en variant av at "hyggelig at du spør, går opp og ned, hadde vært fint med en telefonsamtale en dag". Jeg tar meldingen hennes som en intensjon om at hun vil vise at hun bryr seg. Med venninne to følge hun alltid opp meldingen samme dag, så jeg deler mer, noe som også gjør at jeg på en måte ikke har noe behov for å dele om vanskelige ting. 

Det er godt mulig at hun ikke åpner meldingen fordi hun ønsker å være påkoblet og tilstede når hun leser det. Det er rett og slett umulig for oss å si noe om det. Det du kan gjøre er å snakke med henne i en samtale om det, hva det kommer av. Og så kan du jo dele at du synes det er vondt å forsøke å åpne deg og at ikke få svar på et døgn, og om hun bare kan spør hvordan det går hvis hun har mulighet til å følge det opp, og at du selv også kommer til å ikke dele så mye da og heller vil ringes og snakke om hvordan det går (hva enn som du ønsker deg). 

Anonymkode: 75ff4...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Meldinger er ikke for umiddelbar lesing og svaring. Om du vil snakke NÅ, og ha svar NÅ, så ringer du. 

Det er helt ok å sende meldinger, og ikke respondere i det sekund man får et svar. 

Her er du litt for storforlangende. Venninnen din har sitt eget liv. 

Anonymkode: 4cd40...bb5

Takk for tilbakemeldingen. Jeg forstår at folk har ulike måter å kommunisere på, og jeg er enig i at det ikke alltid er nødvendig å svare på meldinger med en gang. Men det jeg føler, er at venninnen min spør ofte hvordan det går på dager hvor jeg har vært ekstra sårbar, kanskje grått offentlig eller på andre måter vist at jeg ikke har fungert så bra, uten nødvendigvis å dele så mye der og da. Når jeg da ikke får svar på så lang tid, kan det føles ut som henne egentlig ikke bryr seg. Jeg vil ikke være krevende, men jeg setter pris på vennene mine og ønsker at vi kan finne en måte å støtte hverandre på som føles bra for oss begge. Hvis hun hadde brydd seg, så hadde henne kanskje ringt når det passet? 

Det er mer frustrerende at henne spør når henne ikke har tid til å være der. ts

Anonymkode: f1411...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for tilbakemeldingen. Jeg forstår at folk har ulike måter å kommunisere på, og jeg er enig i at det ikke alltid er nødvendig å svare på meldinger med en gang. Men det jeg føler, er at venninnen min spør ofte hvordan det går på dager hvor jeg har vært ekstra sårbar, kanskje grått offentlig eller på andre måter vist at jeg ikke har fungert så bra, uten nødvendigvis å dele så mye der og da. Når jeg da ikke får svar på så lang tid, kan det føles ut som henne egentlig ikke bryr seg. Jeg vil ikke være krevende, men jeg setter pris på vennene mine og ønsker at vi kan finne en måte å støtte hverandre på som føles bra for oss begge. Hvis hun hadde brydd seg, så hadde henne kanskje ringt når det passet? 

Det er mer frustrerende at henne spør når henne ikke har tid til å være der. ts

Anonymkode: f1411...d45

Ikke alle liker å snakke i telefonen? Og kanskje det rett og slett er vanskelig for henne å sette av en time til å høre på dine problemer? 

Jeg tenker at om man har store psykiske problemer, så bør man heller vurdere å snakke med en psykolog, kontakte Rask psykisk helsehjelp, eller andre tilbud, enn å legge alt på vennene sine. 

Det kan være fryktelig belastende å være venn med noen som til stadighet lener seg på deg for støtte. 

Det kan også være at venninnen din rett og slett ikke vet hva hun skal si? Det er ikke lett å svare på en melding om man ikke aner hva man skal svare. Og er man ikke utdannet innen psykologi eller helse, så ER det ikke lett. 

Jeg har en venninne som har ørten diagnoser. Angst, ocd, depresjon, i tillegg til et par fysiske diagnoser. Og altså, det kan være fryktelig tungt når hver eneste samtale er meg som liksom skal støtte og trøste, og jeg vet da pokker hva jeg skal si, liksom? Ihvertfall når det alltid er sånn, og jeg har kommet med "uffda, det høres ikke greit ut nei" ørten ganger allerede... 

Anonymkode: 4cd40...bb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke alle liker å snakke i telefonen? Og kanskje det rett og slett er vanskelig for henne å sette av en time til å høre på dine problemer? 

Jeg tenker at om man har store psykiske problemer, så bør man heller vurdere å snakke med en psykolog, kontakte Rask psykisk helsehjelp, eller andre tilbud, enn å legge alt på vennene sine. 

Det kan være fryktelig belastende å være venn med noen som til stadighet lener seg på deg for støtte. 

Det kan også være at venninnen din rett og slett ikke vet hva hun skal si? Det er ikke lett å svare på en melding om man ikke aner hva man skal svare. Og er man ikke utdannet innen psykologi eller helse, så ER det ikke lett. 

Jeg har en venninne som har ørten diagnoser. Angst, ocd, depresjon, i tillegg til et par fysiske diagnoser. Og altså, det kan være fryktelig tungt når hver eneste samtale er meg som liksom skal støtte og trøste, og jeg vet da pokker hva jeg skal si, liksom? Ihvertfall når det alltid er sånn, og jeg har kommet med "uffda, det høres ikke greit ut nei" ørten ganger allerede... 

Anonymkode: 4cd40...bb5

Jeg får ikke inntrykk av at TS er som venninnen din. Hun beskriver jo om hvor lukket hun er om det som plager henne, at det er vanskelig å åpne seg og at når de møtes så snakker hun veldig lite om seg selv. Å gi disse tipsene til en person som er det motsatte av det du her virker som å anta at hun er, kan være direkte skadelig. Og for meg virker det mer som en projisering av din egen manglende grensesetting overfor din egen venninne enn et godt svar på problemet TS faktisk har. 

De aller fleste mennesker ønsker å være der for hverandre, selv om en ikke helt hvordan en skal stille opp, derfor blir alt mye lettere når en ber om det en trenger og spør om den andre er villig til å gi det. Og visa versa. 

Anonymkode: 75ff4...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke alle liker å snakke i telefonen? Og kanskje det rett og slett er vanskelig for henne å sette av en time til å høre på dine problemer? 

Jeg tenker at om man har store psykiske problemer, så bør man heller vurdere å snakke med en psykolog, kontakte Rask psykisk helsehjelp, eller andre tilbud, enn å legge alt på vennene sine. 

Det kan være fryktelig belastende å være venn med noen som til stadighet lener seg på deg for støtte. 

Det kan også være at venninnen din rett og slett ikke vet hva hun skal si? Det er ikke lett å svare på en melding om man ikke aner hva man skal svare. Og er man ikke utdannet innen psykologi eller helse, så ER det ikke lett. 

Jeg har en venninne som har ørten diagnoser. Angst, ocd, depresjon, i tillegg til et par fysiske diagnoser. Og altså, det kan være fryktelig tungt når hver eneste samtale er meg som liksom skal støtte og trøste, og jeg vet da pokker hva jeg skal si, liksom? Ihvertfall når det alltid er sånn, og jeg har kommet med "uffda, det høres ikke greit ut nei" ørten ganger allerede... 

Anonymkode: 4cd40...bb5

Jeg snakker med psykolog og får hjelp. Jeg heller liker ikke å snakke i telefon. Men det er prinsippet her. Hvorfor spørre hvordan det går når henne egentlig ikke har tid? Det er kanskje en mer pliktfølelse fra hennes side? Som gjør at jeg heller setter spørsmål ved vennskapet. Hvis man synes det er belastende å høre på et ærlig svar 3-4 timer etter noen har fått et emosjonelt reaksjon ut av det blå, så hvorfor spørre om man ikke tåler et oppriktig svar? Og hvorfor vente så lenge med å bare annerkjenne det, så gå videre. Det er mer prinsippet her. 

Når jeg spør venner på meldinger, så sørger jeg for å ha tid til å høre på et svar. Om jeg så er på en møte, så kan jeg åpne i pauser og si "Hei, jeg må svare deg om en time, jeg har ikke glemt deg" Det er så lite som skal til. ts

Anonymkode: f1411...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg snakker med psykolog og får hjelp. Jeg heller liker ikke å snakke i telefon. Men det er prinsippet her. Hvorfor spørre hvordan det går når henne egentlig ikke har tid? Det er kanskje en mer pliktfølelse fra hennes side? Som gjør at jeg heller setter spørsmål ved vennskapet. Hvis man synes det er belastende å høre på et ærlig svar 3-4 timer etter noen har fått et emosjonelt reaksjon ut av det blå, så hvorfor spørre om man ikke tåler et oppriktig svar? Og hvorfor vente så lenge med å bare annerkjenne det, så gå videre. Det er mer prinsippet her. 

Når jeg spør venner på meldinger, så sørger jeg for å ha tid til å høre på et svar. Om jeg så er på en møte, så kan jeg åpne i pauser og si "Hei, jeg må svare deg om en time, jeg har ikke glemt deg" Det er så lite som skal til. ts

Anonymkode: f1411...d45

Har du sagt det til din venninne? Folk er veldig forskjellig her, og det er godt mulig at intensjonene hennes er gode selv om hun fungerer annerledes enn deg. Sånn som min venninne, selv om hun aldri følger opp samme dag, og det faktisk kan ta flere dager, så handler det ikke om en genuin interesse og omsorg. Det eneste vi kan gjøre er å ta det opp med den det gjelder, be om det vi trenger og hvis de ikke vil møte det, ta grep for å beskytte oss selv. 

Anonymkode: 75ff4...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg snakker med psykolog og får hjelp. Jeg heller liker ikke å snakke i telefon. Men det er prinsippet her. Hvorfor spørre hvordan det går når henne egentlig ikke har tid? Det er kanskje en mer pliktfølelse fra hennes side? Som gjør at jeg heller setter spørsmål ved vennskapet. Hvis man synes det er belastende å høre på et ærlig svar 3-4 timer etter noen har fått et emosjonelt reaksjon ut av det blå, så hvorfor spørre om man ikke tåler et oppriktig svar? Og hvorfor vente så lenge med å bare annerkjenne det, så gå videre. Det er mer prinsippet her. 

Når jeg spør venner på meldinger, så sørger jeg for å ha tid til å høre på et svar. Om jeg så er på en møte, så kan jeg åpne i pauser og si "Hei, jeg må svare deg om en time, jeg har ikke glemt deg" Det er så lite som skal til. ts

Anonymkode: f1411...d45

Men det er jo ikke sikkert alle tenker likt som deg? Kanskje venninnen din ikke er sånn som trenger svar umiddelbart? Kanskje hun tenker på deg der og da, og vil vise at hun bryr seg der og da? Jeg tenker overhodet ikke som deg, jeg synes det er rart å forlange at folk lar være å sende spørsmål på melding om de ikke har tid til å tenke gjennom og sende et godt svar i samme slengen. 

Anonymkode: 4cd40...bb5

[AnonymBruker]

Send heller en melding til henne og spør om hun kan ringe deg når hun har tid. Mange, som meg, legger mobilen bort på ettermiddag/kveld. Å chatte føler jeg tar lenger tid enn å ha en samtale. Og det er større forståelse fra familie for at man må trekke seg tilbake for å ta en samtale, enn at man sitter og trykker på mobilen i en time.

Anonymkode: ab22b...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg får ikke inntrykk av at TS er som venninnen din. Hun beskriver jo om hvor lukket hun er om det som plager henne, at det er vanskelig å åpne seg og at når de møtes så snakker hun veldig lite om seg selv. Å gi disse tipsene til en person som er det motsatte av det du her virker som å anta at hun er, kan være direkte skadelig. Og for meg virker det mer som en projisering av din egen manglende grensesetting overfor din egen venninne enn et godt svar på problemet TS faktisk har. 

De aller fleste mennesker ønsker å være der for hverandre, selv om en ikke helt hvordan en skal stille opp, derfor blir alt mye lettere når en ber om det en trenger og spør om den andre er villig til å gi det. Og visa versa. 

Anonymkode: 75ff4...864

Jeg passer på å ikke bruke mine venner som psykologer, men spør de nærmeste hvordan det går så gir jeg et ærlig svar uten å gå for mye i dybden. Jeg dyrker ikke mine problemer til venner nei, men jeg prøver å fremstå meg selv som sterk, men likevel sårbar.  Ts
 

Anonymkode: f1411...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Send heller en melding til henne og spør om hun kan ringe deg når hun har tid. Mange, som meg, legger mobilen bort på ettermiddag/kveld. Å chatte føler jeg tar lenger tid enn å ha en samtale. Og det er større forståelse fra familie for at man må trekke seg tilbake for å ta en samtale, enn at man sitter og trykker på mobilen i en time.

Anonymkode: ab22b...0e6

Det har jeg også gjort, men henne ser det ikke før dagen etter som oftest. Ts

Anonymkode: f1411...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men det er jo ikke sikkert alle tenker likt som deg? Kanskje venninnen din ikke er sånn som trenger svar umiddelbart? Kanskje hun tenker på deg der og da, og vil vise at hun bryr seg der og da? Jeg tenker overhodet ikke som deg, jeg synes det er rart å forlange at folk lar være å sende spørsmål på melding om de ikke har tid til å tenke gjennom og sende et godt svar i samme slengen. 

Anonymkode: 4cd40...bb5

Tusen takk for konstruktivt svar! dette er også veldig mye mulig!

Anonymkode: f1411...d45

[AnonymBruker]

Ville du foretrukket at hun ikke spurt i det hele tatt? Jeg synes det er litt urettferdig å spekulere i om hun ikke bryr seg bare fordi hun bruker tid på å svare. Jeg kjenner mange som kan bruke lang tid på å svare på en melding.

Det er jo ikke sikkert venninnen din har samme oppfatning av hva som er passende tidsbruk for noen å svare på en melding. Selv liker jeg å svare med en gang, men anerkjenner at folk er forskjellige.

Anonymkode: 99646...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ville du foretrukket at hun ikke spurt i det hele tatt? Jeg synes det er litt urettferdig å spekulere i om hun ikke bryr seg bare fordi hun bruker tid på å svare. Jeg kjenner mange som kan bruke lang tid på å svare på en melding.

Det er jo ikke sikkert venninnen din har samme oppfatning av hva som er passende tidsbruk for noen å svare på en melding. Selv liker jeg å svare med en gang, men anerkjenner at folk er forskjellige.

Anonymkode: 99646...c5a

Ja, hvis hun uansett ikke har tenkt til å åpne så er det bedre å ikke spørre. Vi er nok ganske forskjellig og har ulike behov. Ser jeg har fått mange gode svar her. Kanskje jeg bare er litt egoistisk og sårbar, haha. ts
 

Anonymkode: f1411...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, hvis hun uansett ikke har tenkt til å åpne så er det bedre å ikke spørre. Vi er nok ganske forskjellig og har ulike behov. Ser jeg har fått mange gode svar her. Kanskje jeg bare er litt egoistisk og sårbar, haha. ts
 

Anonymkode: f1411...d45

Jeg forsto det ikke slik fra innlegget ditt at hun ikke åpner meldingene dine, så da har jeg nok misforstått.

Om hun verken åpner eller besvarer meldingene dine, er hun nok ikke en så nær venninne som du kanskje har trodd.

Anonymkode: 99646...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja, hvis hun uansett ikke har tenkt til å åpne så er det bedre å ikke spørre. Vi er nok ganske forskjellig og har ulike behov. Ser jeg har fått mange gode svar her. Kanskje jeg bare er litt egoistisk og sårbar, haha. ts
 

Anonymkode: f1411...d45

Du er ikke egoistisk og sårbar fordi du har behov. Ønskene dine er helt vanlige, og jeg, som sagt, kjenner meg igjen i dem. Det er ikke fordi jeg er egoistisk eller sårbar, det er bare fordi folk er forskjellige. Og ingen av partene må "ha feil". ❤️ Det er bare bra at du finner ut av hva du trenger, for da kan du be om det, og ikke alltid vil folk møte behovene våre men det betyr ikke at vi ikke fortjener det. 

Anonymkode: 75ff4...864

[AnonymBruker]

Mennesker som sliter psykisk blir ofte utrolig selvsentrerte og egoistiske. Jeg har venner selv som gjør det, og etter hvert så går folk lei. For alt handler om de og deres ting og problemer.

Det kan godt hende venninnen her er litt lei, spør for å være høflig men er likevel utslitt av problemer og sykdom. Selv om folk mener de ikke snakker så mye om ting, er realiteten ofte at folk snakker mer enn de er klar over.

Venner er ikke psykologer, og man bør være litt forsiktig med å legge for mye på de. For en dag er det for mye, og de forsvinner. 

Anonymkode: 33b43...2ab

[AnonymBruker]

Jeg kunne vært venninnen din. Jeg ønsker å være der for venner, men det skjer såpass mye i livet mitt nå som gjør at jeg har null tid til overs. Det er virkelig tettpakket frem til sommeren, fulltidsstudier, fulltidsjobb, annen jobbsøking, sykdom i familien, sykdom hos meg. Jeg prøver å spørre hvordan det går, men noen ganger får jeg ikke svart før lenge etterpå. Det er ikke lett å være der for andre når man selv er i en krevende situasjon, og spesielt når problemene er langvarige og store. Da MÅ man oppsøke profesjonell hjelp, hvis ikke kan vennskapet ryke uansett. Jeg er i en situasjon nå som jeg vet vil roe seg. Alle helst skulle man jo fordelt alles problemer utover en lengre periode så man kunne ha vært der for hverandre i tur og orden, men hvem kunne vite det da, at problemene skulle komme på rekke og rad i samme tidsrom.

Anonymkode: d5a67...d17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mennesker som sliter psykisk blir ofte utrolig selvsentrerte og egoistiske. Jeg har venner selv som gjør det, og etter hvert så går folk lei. For alt handler om de og deres ting og problemer.

Det kan godt hende venninnen her er litt lei, spør for å være høflig men er likevel utslitt av problemer og sykdom. Selv om folk mener de ikke snakker så mye om ting, er realiteten ofte at folk snakker mer enn de er klar over.

Venner er ikke psykologer, og man bør være litt forsiktig med å legge for mye på de. For en dag er det for mye, og de forsvinner. 

Anonymkode: 33b43...2ab

Men hvorfor spør min venninne da på de dagene jeg har brutt ut i gråt? Skal jeg bare si alt er fint og bra? Juge til min venninne? Jeg snakker ikke om det med mindre folk spør. Og selv da går jeg ikke i dybden. Men kan jo hende jeg er egoistisk selvom da, ikke vet jeg. ts

Anonymkode: f1411...d45