Hvilke personligere egenskaper må man ha for å mestre jobben som sykepleier?

[AnonymBruker]

Hva slags personlighet er det gunstig å ha for å mestre jobben i mange år? Ønsker ikke å slutte etter 8 år i yrket som mange gjør, så derfor spør jeg før jeg evt. søker på studiet. 

Anonymkode: e3f00...f83

[AnonymBruker]

Det enkle svaret er, vi er forskjellige og det er bra. 

Jeg er veldig introvert, men helt utrolig praktisk og løsningsorientert, og trengs der det er behov for de tingene. Jeg har kollegaer som er veldig ekstroverte og elendige på alt som har med tekniske duppeditter å gjøre. Jeg har kollegaer som har dårlig selvtillit og alltid legger inn noen ekstra gir for å kompensere, og så har jeg hatt en del eldre kollegaer som er så klare og tydelige at det egentlig ikke egner seg på trykk. Jeg har kollegaer som gir 125,76 % i jobben og lever godt med det, mens jeg selv går hjem kl 15 sharp fordi jeg er totalt ferdig.

Og i løpet av et langt yrkesliv har jeg også forandret personlighet. Fra å være flink pike til å bli en som gir litt faen og setter grenser. Å være sykepleier er liksom ikke én ting, det er tusenvis av muligheter i løpet av et arbeidsliv. Og så mener jeg at sykepleiere er de flotteste menneskene jeg vet om, hver og en av dem er hele spennet.  

Anonymkode: e4c13...a28

[AnonymBruker]

Noen som vet av erfaring om det er en personlighet som skiller seg ut når det gjelder å holde ut i yrket? Må man være veldig psykisk sterk, utadvendt eller med introvert? 

Anonymkode: e3f00...f83

[AnonymBruker]

Er selv introvert og har ingen problemer. De som sliter mest er de med flink pike syndrom tror jeg, de brenner seg ut. 

Anonymkode: 4c33e...a91

[AnonymBruker]

Å klare å skille mellom jobb og privatliv 

Klare å sette grenser. Du blir "spist opp" hvis du blir et ja-menneske som ofte lar deg overraske til ekstravakter, dobbelt vakter, overtid, tar telefonen på fritiden. 

Klarer å stenge av egne følelser hvis du må i en situasjon (sterke historier, fæle syn, det å se noen lide feks). Det er lov å bli påvirket, men i en akutt situasjon må egne følelser bort. 

Klare å delegere oppgaver til andre yrkesgrupper

Ellers er jo det å vise omsorg, empati, være engasjert, positiv og blid. 

Du bør kunne gå overens med mange ulike typer. I helsevesenet møter man alt fra sure tryner til kjempehyggelige og hjelpsomme folk.

Tørre å stå i stress og utfordringer, av og til alene med ansvaret (i hsy og sykehjem kan sykepleiere ofte være alene på vakt, og lege kan kun kontaktes via legevakt kveld/natt). 

Klare å stole på egne avgjørelser, men man må også kunne argumentere hvorfor hvis man må. 

Personligheten til sykepleiere er veldig ulik. Det viktigste er å være påkoblet jobb, en som samarbeider, en som kan være selvstendig, tørre å spørre og innrømme evt ting man er usikker på (da må man øve, opplæring osv, vi sykepleiere blir ikke ekspert på alt, selv om noen tror det). 

Ellers er det lurt å ha ok fysisk og psykisk helse. Det er lurt å trene styrketrening for å tåle belastninger mer. Kan gå fort utover rygg, nakke, skuldre.

Anonymkode: 28042...84b

[AnonymBruker]

Det som er aller viktigst er å klare å legge fra seg jobben når du er ferdig for dagen. Du skal dra hjem til ditt liv og ikke tenke og gruble over det som skjer med pasientene dine. 
Du kommer til å møte mennesker i sitt livs største kriser, dødsfall, sykdom, tragiske hendelser, døende, Vold, overgrep, mishandling, syke barn, ensomme eldre, selvmord, lista er uendelig lang. 

Du kommer til å møte på folk som er helt jævlige å forholde seg til enten som kollegaer, pårørende eller pasienter. Du kommer til å bli utsatt for seksuell trakassering, du kommer til å få kjeft, høre at du er Djevelens advokat, ubrukelig, slem og fæl. Noen dager er helt fantastiske og går som smurt, andre dager er grusomme. Og da må du evne å forstå at det handler ikke om deg som person, men du er den personen det gikk ut over akkurat den dagen. Du kan ikke gå above and beyond for hver eneste pasient, fordi du kommer til å brenne seg ut både fysisk og psykisk. Man skal tenke på dette som en hvilken som helst jobb, personen på matbutikken går hjem og tenker ikke på kundene, og det samme må du. 
 

dette er ikke det samme som å være usympatisk og være en bitch på jobb, selvsagt skal man være et medmenneske. Men du må klare å legge igjen jobben på jobb for å kunne klare å holde ut. 
introvert, ekstrovert og den pakka der har ingenting å si. 
 

Ser igjen og igjen at unge, nyutdanna sykepleiere kommer inn og skal redde verden, de vet ikke hva godt de kan gjøre for alle sammen. Tar 6 måneder det før de omtrent har jobbet seg i hjel mentalt og må sykemeldes. 

Anonymkode: 9712d...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Noen som vet av erfaring om det er en personlighet som skiller seg ut når det gjelder å holde ut i yrket? Må man være veldig psykisk sterk, utadvendt eller med introvert? 

Anonymkode: e3f00...f83

Det gjelder å finne riktig felt. Liker man endringer og det å feks få nye pasienter hele tiden, så er kanskje sykehus best. Liker man det mer stabilt, kan kanskje sykehjem være ok. Da får man tid å bli kjent med pasientene. Noen liker psykiatri, andre akuttmottak, legekontor, bofellesskap, poliklinikk, det private osv. 

Anonymkode: 28042...84b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det gjelder å finne riktig felt. Liker man endringer og det å feks få nye pasienter hele tiden, så er kanskje sykehus best. Liker man det mer stabilt, kan kanskje sykehjem være ok. Da får man tid å bli kjent med pasientene. Noen liker psykiatri, andre akuttmottak, legekontor, bofellesskap, poliklinikk, det private osv. 

Anonymkode: 28042...84b

Ja det vil jeg tro. Man må vel prøve og feile for å finne det feltet man passer inn i. 

Anonymkode: e3f00...f83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det som er aller viktigst er å klare å legge fra seg jobben når du er ferdig for dagen. Du skal dra hjem til ditt liv og ikke tenke og gruble over det som skjer med pasientene dine. 

Og omvendt? Man kan ikke la private utfordringer gå ut over kollegaer og pasienter. Med det mener jeg ikke at man må være supersprudlende hver dag, men man kan ikke gå rundt som en tordensky selv om det butter imot privat.

Anonymkode: 3bd64...54d

[AnonymBruker]

Snobbete innstilling til egen viktighet. 🤣 Sykepleiere tror selv de er noe stort.

Anonymkode: f74bb...967

[AnonymBruker]

Empati først å fremst men inneha egenskapen å ikke dra med seg alt hjem etter arbeid.

Anonymkode: 8ad9c...01c

[AnonymBruker]

Jeg er introvert, og valgte å bli barnehagelærer. Det angrer jeg på da jeg blir utrolig sliten av å forholde meg til mange mennesker hele dagen. Jeg er og litt sensitiv for lyd, og er nok litt utbrent. Det stilles skyhøye krav til oss som jobber med mennesker. Jeg ville nok ikke valgt å jobbe med mennesker, skulle jeg valgt igjen.

Anonymkode: d5053...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er introvert, og valgte å bli barnehagelærer. Det angrer jeg på da jeg blir utrolig sliten av å forholde meg til mange mennesker hele dagen. Jeg er og litt sensitiv for lyd, og er nok litt utbrent. Det stilles skyhøye krav til oss som jobber med mennesker. Jeg ville nok ikke valgt å jobbe med mennesker, skulle jeg valgt igjen.

Anonymkode: d5053...b26

Det er ikke for sent å bytte jobb og følge drømmen din! 

Anonymkode: e3f00...f83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Empati først å fremst men inneha egenskapen å ikke dra med seg alt hjem etter arbeid.

Anonymkode: 8ad9c...01c

Er det viktig å være bestemt og autoritær på en konstruktiv måte? 

Anonymkode: e3f00...f83