Uplanlagt gravid, 10åringen kommer ikke til å ta det bra..

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, men 10 åringen kommer til til å slite veldig med å få en lillesøster eller lillebror. Jeg er ikke sikker på om babyen kommer til å bli akseptert selv når babyen er her. Dette er med ny partner jeg har vært sammen med i flere år og barnet mitt har godt forhold til. Dette er så vansklig og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.. 

Anonymkode: f5a66...d58

[AnonymBruker]

Slikt går seg vanligvis til ❤️

Det blir ihvertfall helt feil å ta abort pga hva 10-åringen kanskje mener. Det kommer du til å angre på. 

Anonymkode: 6ab86...bfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Slikt går seg vanligvis til ❤️

Det blir ihvertfall helt feil å ta abort pga hva 10-åringen kanskje mener. Det kommer du til å angre på. 

Anonymkode: 6ab86...bfd

Men kommer til å angre på å ha utsatt barnet mitt for så mye smerte også..

Anonymkode: f5a66...d58

[Boetica]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men kommer til å angre på å ha utsatt barnet mitt for så mye smerte også..

Anonymkode: f5a66...d58

Hvorfor mener du at det å få et søsken er å bli utsatt for «mye smerte»?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men kommer til å angre på å ha utsatt barnet mitt for så mye smerte også..

Anonymkode: f5a66...d58

Nå må du gi deg. Det er da helt normalt å få et søsken.

Anonymkode: e2da0...946

[AnonymBruker]

Hvem lar vel en 10 åring ha så mye makt at det kan gå utover fsmilieforøkelse? 

Anonymkode: fa525...646

[AnonymBruker]

Lurer på hvor bortskjemt den 10-åring er ellers ....

Anonymkode: a3cf1...3a1

[AnonymBruker]

Legger ved link til en annen tråd som nylig gikk her inne, hvor en del (nå voksne) barn som har fått attpåklattsøsken forteller om sine opplevelser med det. Kan være grei lesing, med tanke på ting det er greit å være obs på når du etablerer den nye familien din. Tråden handler egentlig om en 40-åring som later som at de skal få kjærlighetsbarn for særkullsbarnets del, samt å holde noe eiendom i slekta, så man må lese litt nedover for å komme til erfaringene fra særkullsbarna.

 

Anonymkode: db18d...708

[xQueenKx]

Hva er det som gjør at du er sikker på at 10-åringen ikke kommer til å takle det?

Endret 14. mars av xQueenKx

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvem lar vel en 10 åring ha så mye makt at det kan gå utover fsmilieforøkelse? 

Anonymkode: fa525...646

Det var en måte å vinkle det på... Man kan også vinkle det sånn; hvem tar ikke hensyn til sine eksisterende barn når de vurderer store livserendringer som påvirker hele familien, slik som for eksempel familieforøkelse?

Anonymkode: db18d...708

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men kommer til å angre på å ha utsatt barnet mitt for så mye smerte også..

Anonymkode: f5a66...d58

Føler du tar sorgene mye på forskudd her…Hvordan vet du at dette vil skape mye smerte for 10-åringen?

Har 10-åringen spesielle behov eller noe diagnose? 
 

Har selv en 8 år eldre bror, og han gråt da jeg ble født. Men vi har hatt et godt forhold i oppveksten og i dag som voksne. 

Anonymkode: 6ab86...bfd

[AnonymBruker]

Bonusdatteren min tok det ikke bra da vi skulle ha lillesøster (hun hadde allerede en bonuslillesøster hun likte), hun var også ti. Hun var farens eneste barn, og at det i tillegg ble jente var tøft å håndtere.

Hun nektet å se henne på nesten et år (bodde langt unna i morens hjemland, det hjalp nok ikke), men det gikk seg til 😊 Nå er de en nydelig liten jentegjeng, selv om de to eldste er nærmest pga. alder (yngste er 14).  

Gi henne tid, kanskje går det bedre enn fryktet. Jeg fikk en halvsøster da jeg var 13, jeg ble kjempeglad selv om jeg frem til da hadde vært enebarn.

Anonymkode: 3597d...917

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle ikke 10 åringen ta det bra? 

Anonymkode: a643f...9d1

[AnonymBruker]

Glemte å nevne at jeg har et veldig nært forhold til søsteren min selv om vi ikke vokste opp sammen og det er 13 år mellom (vi er nå begge voksne).

Anonymkode: 3597d...917

[annabæxe]

Da jeg leste innlegget ditt hadde jeg forståelse for at det kan være vanskelig for et barn å plutselig på et søsken å forholde seg til å dele mamma med, det er normalt!! Men når jeg leser de andre kommentarene blir jeg litt forvirret. Hvor mye makt har du gitt denne 10-åringen at du oppriktig er redd for at kommer til å utsette det nye barnet for "mye smerte" kun ved å sette det til verden? Du skal ikke trenge å vurdere abort kun på grunn av 10-åringen din. Det er helt absurd. Ja, det er vanlig at barn syntes sånt er vanskelig, men det pleier jo også alltid å gå seg til. Er det en spesiell grunn til at du tenker at akkurat din 10-åring kommer til å takle det enda verre enn andre barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvem lar vel en 10 åring ha så mye makt at det kan gå utover fsmilieforøkelse? 

Anonymkode: fa525...646

Hvor har jeg sakt 10åringen har mye malt? Eller noen makt over avgjølesen i det heletatt? 10 åringen har en del utfordringer og sliter med forandringer og å akseptere det. Samtidig veldig redd for å miste meg. 

Anonymkode: f5a66...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nå må du gi deg. Det er da helt normalt å få et søsken.

Anonymkode: e2da0...946

Ikke bortskjemt men har utfordringer vi får hjelp med. Diagnose og utfordringer er ikke samme som bortskjemt.

Anonymkode: f5a66...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Føler du tar sorgene mye på forskudd her…Hvordan vet du at dette vil skape mye smerte for 10-åringen?

Har 10-åringen spesielle behov eller noe diagnose? 
 

Har selv en 8 år eldre bror, og han gråt da jeg ble født. Men vi har hatt et godt forhold i oppveksten og i dag som voksne. 

Anonymkode: 6ab86...bfd

Ja 10 åringen har utfordringer. Slet veldig med bruddet når jeg og far skilte oss. Hans nye samboer og barn er fortsatt problematisk for barnet mitt. Barnet mitt er mer redd for å miste meg eller dele meg så det kan bli vansklig. Skal utredes for autisme.

Anonymkode: f5a66...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja 10 åringen har utfordringer. Slet veldig med bruddet når jeg og far skilte oss. Hans nye samboer og barn er fortsatt problematisk for barnet mitt. Barnet mitt er mer redd for å miste meg eller dele meg så det kan bli vansklig. Skal utredes for autisme.

Anonymkode: f5a66...d58

Da må i så fall din samboer må ta det en stor del av ansvaret for babyen slik at du er tilgjengelig for 10-åringen. 

Du må jo faktisk prioritere barn som allerede er her. Denne 10-åringen kan ikke 'bare skjerpe' seg... 

Anonymkode: f31a4...532

[AnonymBruker]

annabæxe skrev (7 minutter siden):

Da jeg leste innlegget ditt hadde jeg forståelse for at det kan være vanskelig for et barn å plutselig på et søsken å forholde seg til å dele mamma med, det er normalt!! Men når jeg leser de andre kommentarene blir jeg litt forvirret. Hvor mye makt har du gitt denne 10-åringen at du oppriktig er redd for at kommer til å utsette det nye barnet for "mye smerte" kun ved å sette det til verden? Du skal ikke trenge å vurdere abort kun på grunn av 10-åringen din. Det er helt absurd. Ja, det er vanlig at barn syntes sånt er vanskelig, men det pleier jo også alltid å gå seg til. Er det en spesiell grunn til at du tenker at akkurat din 10-åring kommer til å takle det enda verre enn andre barn?

Er 10åringen som kommer til å virkelig slite å ha det utrolig vondt med å få en lillesøster eller lillebror. Far har samboer og fått barn så jeg vet hvordan barnet mitt har reagert. Tror det er værre om det er meg som skal få et barn til. 

Anonymkode: f5a66...d58