Vet jeg bør spørre om å bli delvis sykmeldt, men det sitter langt inne

[AnonymBruker]

Er gravid og helt i starten av tredje trimester. Dette er tredje barnet, og andremann ble født for snart et år siden, så det er to veldig tette svangerskap. Uplanlagt, men veldig velkomment 🥰

Jeg har slitt med bekkenleddssmerter i alle svangerskapene, så jeg kjenner jo gangen i det. Har klart meg fint frem til nå, men nå begynner det å bli skikkelig ille. Sliter til enhver tid med å gå, da det gjør veldig vondt både nederst i ryggen og over symfysen. Frem til for noen dager siden pleide det å bli bedre over natta, så jeg klarte å stå i full jobb, men når ikke hvile hjelper lenger og jeg har store smerter allerede fra morgenen, så går det ikke lenger. Tenker også på at svangerskapene mine har vært veldig tette, og det er ikke akkurat a walk in the park for kroppen, så alt tyder på at jeg bør bremse ned litt nå.

Fysioterapeut spesialisert på kvinnehelse og graviditet er forsøkt, men de få tiltakene man i følge henne kan gjøre hjelper ikke, og jeg opplever egentlig bare å bli verre.

Likevel sitter det veldig langt inne å spørre om jeg kan få delvis sykmelding. Det går vel litt på stoltheten, og at jeg trives godt på jobb. Har jo nettopp vært hjemme i foreldrepermisjon også, så det føles litt som et nederlag å skulle være mye hjemme igjen allerede nå. 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men trenger nok et lite dytt i en fornuftig retning. Skal til legen over lunsj i dag og må ta det opp da.

Anonymkode: 8aede...9cb

[urenluren]

Jeg sto i akkurat samme situasjon. Fikk bekkenleddsmerter ganske tidlig (uke 10), men karret meg på jobb hver dag til tross smerter fordi jeg kviet meg sånn for å skulle sykemelde meg. Uke 26 hadde det gått lang nok og jeg spurte om 50% sykemelding. Siste uka før permisjon ble jeg 100% sykemeldt. Da ble jeg faktisk merkbart bedre med én gang, så neste gang håper jeg at jeg kommer til å tørre å sykemelde meg tidligere. Hadde et grusomt svangerskap grunnet smertene. Og var det noen som takket meg for det etterpå? Nei. Ingen bryr seg. Du får ingen gullmedalje og applaus for å ha slitt deg ut. Svangerskap er midlertidig. Vi skal ikke ha dårlig samvittighet for å ta vare på oss selv den korte tiden i løpet av karrieren man er gravid.

Men likevel syntes jeg det er vanskelig. Så jeg forstår deg godt. 

[AnonymBruker]

urenluren skrev (16 minutter siden):

Jeg sto i akkurat samme situasjon. Fikk bekkenleddsmerter ganske tidlig (uke 10), men karret meg på jobb hver dag til tross smerter fordi jeg kviet meg sånn for å skulle sykemelde meg. Uke 26 hadde det gått lang nok og jeg spurte om 50% sykemelding. Siste uka før permisjon ble jeg 100% sykemeldt. Da ble jeg faktisk merkbart bedre med én gang, så neste gang håper jeg at jeg kommer til å tørre å sykemelde meg tidligere. Hadde et grusomt svangerskap grunnet smertene. Og var det noen som takket meg for det etterpå? Nei. Ingen bryr seg. Du får ingen gullmedalje og applaus for å ha slitt deg ut. Svangerskap er midlertidig. Vi skal ikke ha dårlig samvittighet for å ta vare på oss selv den korte tiden i løpet av karrieren man er gravid.

Men likevel syntes jeg det er vanskelig. Så jeg forstår deg godt. 

Takk! Og jeg vet så godt at du har helt rett. Jeg sier jo det samme til andre i lignende situasjon, men har visst ikke helt skjønt at det gjelder meg og 😂 Vi har ingenting å vinne på å tyne oss til det ytterste, og kroppen sier ikke fra uten grunn.

Anonymkode: 8aede...9cb

[AnonymBruker]

Ta smertene på alvor, du kan få varige plager. Du får ingen medaljer fra jobben for å presse deg for hardt. Få den sykmeldingen. 

Anonymkode: 4bc33...793

[AnonymBruker]

Tenker du bør ta sykmelding ja.

Jeg gikk gravid med tvillinger og ble 100% sykmeldt fra uke 20, hadde ingen av de plagene du har.

Anonymkode: a5ef6...940

[AnonymBruker]

Få deg en sykemelding.

Jeg fikk også to tette, 14 måneder i mellom, og slet med bekkenet fra tidlig av. Mulig kroppen ikke rakk å komme seg etter første, eller at det var mye tyngre fordi jeg allerede hadde en baby å ta meg av.

Siden jeg nettopp hadde hatt permisjon så satt det langt inne å forsvinne før permisjonen igjen, så jeg kjenner igjen det du føler på. Jeg har en kontorjobb, så fikk tilrettelagt godt med sitte/liggestilling de dagene jeg trengte å komme inn, men det ble 100% hjemmekontor og litt mindre effektivitet utover.

Hjemme tok samboeren min husarbeid og alt som var. Jeg satt støttet opp med alt jeg trengte, og datteren min lekte rundt meg eller badet ved siden av. Han løftet og holdt på.

Jeg vet ikke hva slags jobb du har, men hadde jeg kunnet gå tilbake så hadde jeg valgt en sykemelding. Selv om jeg fikk tilrettelagt så ble jeg i blant sittende med noe selv om jeg hadde trengt å legge meg ned litt, og mot slutten tok jeg meg lengre og lengre pauser for å hente meg inn, noe som gjorde at jeg hadde konstant dårlig samvittighet ovenfor jobben. Har også en leder som ikke er veldig fornøyd med hjemmekontor, så hadde det i bakhodet hele tiden også. Ble sliten både fysisk og psykisk av å holde på sånn.

Anonymkode: 73334...772

[AnonymBruker]

21 måneder mellom mine to, og jeg ble sykmeldt i starten av tredje trimester pga bekkensmerter og svimmelhet/kvalme. Det satt også laaangt inne for meg å be om sykmeldingen, men jeg gikk faktisk ut av legekontoret med 100% sykmelding istedenfor de 20 jeg hadde sett for meg på forhånd. Har en veldig forståelsesfull og fornuftig fastlege som skjønte at jeg hadde presset meg altfor hardt. Det tok noen uker å gi slipp på dårlig samvittighet, men jeg følte meg mye bedre og fikk endelig litt overskudd til å være mamma for eldste barnet. Det er bare en liten periode av livet man er gravid og har små barn, og det er bedre å lytte til kroppen nå enn å få varige plager. Når yngstemann i tillegg kom noen uker for tidlig angret jeg virkelig ikke på at jeg hadde gjort det jeg kunne for å stresse ned og ikke tenke at jeg skulle klare alt til tross for smerter og dårlig form. Gå til fastlegen og fortell om plagene du har, så får du nok en sykmelding. Og den bør du benytte deg av😊

Anonymkode: 7747d...5c6

[Ny Bruker]

Du kan spørre og så er det opp til legen å sykemelde deg eller ikke.

Min fastlege spør om evt. plager under hver kontroll. Men vurderer ikke disse som en grunn for sykemelding enda.

[AnonymBruker]

Her er hva legen sa til meg: «I fremtiden når du er 70 år og ser tilbake på livet, vil du være mest glad for at du presset deg til det ytterste på jobb, eller vil du være mest glad for at du tok det litt roligere og fikk en sunn og frisk unge?» Da godtok jeg til slutt sykemeldingen og tok det mer med ro. 

Anonymkode: f2c77...7b5

[AnonymBruker]

Ingen takker deg for at du presser deg så du får varige problemer (som du faktisk kan få av å presse et vondt bekken under graviditet). Kvinner blir gravide, og graviditet fører for mange med seg større plager. Dette vet alle. 

Anonymkode: 695bb...cb6

[AnonymBruker]

Det er hard jobb lage baby. Kroppen dim prøver fortelle deg at det er nok, at tiden har kommet for ruging. 

Ingen takker deg for å "holde ut". 

Anonymkode: 713c8...2e0