Dårlig kjemi med egne foreldre

[AnonymBruker]

Jeg har foreldre som begynner å bli gamle (75+). De bestandig stilt opp for oss barna, gitt oss en god oppvekst og gode forutsetninger for et godt liv. Selv om jeg som voksen etablerte meg på den andre siden av landet har de også (spesielt min mor) vært super besteforelder som har gjort alt de kan for å være sammen med barnebarna sine så mye som mulig. De er rause og inkluderende folk.

For et par år siden gikk jeg gjennom et grusomt samlivsbrudd, og ble svært deprimert og nedbrutt. Jeg fikk mye støtte av foreldrene mine da også, også økonomisk. Nå starter utfordringene…

Nå har jeg stablet meg på beina igjen, men foreldrene mine er fremdeles tett på. Ringer hver dag, og mamma vil helst komme på besøk annenhver uke og bli i flere dager…. Barna begynner å bli store, og besteforeldrene har ikke mulighet til å hjelpe til i hverdagen slik som før (klarer ikke å følge med på aktivitetsnivået, lekser, mat osv). Når hun er hos oss blir det anstrengt, for vi har rett og slett ikke noe til felles…. Det har vanskelig for min mor å forstå/sette seg inn i livsstilen vår (svært aktiv i jobb og fritid, storbyliv osv) som er veldig langt fra den hun selv har hatt gjennom livet (hjemmeværende, på bygda). Hun stiller stadig spørsmål ved mine prioriteringer, og jeg føler litt på at hun overvåker meg… For eksempel hadde hun aldri forstått om jeg hadde startet dating/truffet menn. Hun forstår heller ikke behovet for å gå ut med venner, spise på restaurant osv (er jo så dyrt..,)  

Dette gjør at jeg kvier meg til å ta telefonen eller si ja til besøk, samtidig som jeg føler meg utakknemlig for alt de har gjort for oss. Hvordan bør jeg forholde meg til dette, uten å såre noen? 
 

 

Anonymkode: abdea...a80

[Gjest KlemFM]

Kan du ta samtalen med dem og takke for all støtte du har fått, «men nå er jeg over det verste og trenger å stå litt mer på egne ben» 

Si at du føler at hun «overtar» og at du vil ha ansvr for eget liv igjen😊

[AnonymBruker]

Altså.. så mye hjelp du har fått! Jeg synes virkelig det minste du kan gjøre nå er å ta i mot foreldrene dine, la de henge med en del i livet ditt, så det nære forholdet vedvarer. De høres jo kjempesnille ut!

Anonymkode: 47d96...f0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Altså.. så mye hjelp du har fått! Jeg synes virkelig det minste du kan gjøre nå er å ta i mot foreldrene dine, la de henge med en del i livet ditt, så det nære forholdet vedvarer. De høres jo kjempesnille ut!

Anonymkode: 47d96...f0b

Ja, de har gjort alt for meg. Jeg er evig takknemlig. Har forferdelig dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å «levere tilbake». Vi bor 40 mil fra hverandre, og det sier seg selv at besøkene varer i flere dager. Bor trangt, og det blir rett og slett ikke hyggelig…. Reiser til hjemplassen hver eneste ferie/høytid, men nå er barna (ungdommene) unger middels interessert i å dra dit også…. Har forsøkt å reise på turer/ferie sammen, samme problem der også. Vi har ikke de samme interessene overhode….

Jeg vil bare at alle skal ha det bra og hyggelig når vi er sammen, men kjenner at jeg rett og slett blir kvalt nå🤯

Anonymkode: abdea...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Altså.. så mye hjelp du har fått! Jeg synes virkelig det minste du kan gjøre nå er å ta i mot foreldrene dine, la de henge med en del i livet ditt, så det nære forholdet vedvarer. De høres jo kjempesnille ut!

Anonymkode: 47d96...f0b

Er derfor jeg alltid har klart meg selv! Fordi man forventer å få noe tilbake. Har aldri spurt noen om hjelp på noen som helst måte, jeg makter ikke å føle på takknemlighetsgjeld.

Det er stor forskjell på å ha et godt forhold til foreldrene sine og det å få moren sin på besøk i flere dager i slengen, annenhver uke. 

Jeg gir masse til min datter, men ville aldri trengt meg på i en trang leilighet og brydd nesa mi med hva hun gjør. 

Anonymkode: 59990...b45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså.. så mye hjelp du har fått! Jeg synes virkelig det minste du kan gjøre nå er å ta i mot foreldrene dine, la de henge med en del i livet ditt, så det nære forholdet vedvarer. De høres jo kjempesnille ut!

Anonymkode: 47d96...f0b

Det synes jeg også.  Kan du ikke bare justere aktivitetsnivå noe ned når de er på besøk og planlegge de besøkene litt. Tenker mest på ut og spise. Jobb må man jo ha...

Anonymkode: eab60...e90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså.. så mye hjelp du har fått! Jeg synes virkelig det minste du kan gjøre nå er å ta i mot foreldrene dine, la de henge med en del i livet ditt, så det nære forholdet vedvarer. De høres jo kjempesnille ut!

Anonymkode: 47d96...f0b

Forsåvidt enig med det, men skjønner også TS. Jeg tenker at vi ikke skal stå i takknemlighetsgjeld til foreldrene våre, ei heller "gi tilbake". Men heller gi det videre til egne barn. Om det gir mening?

Har ikke så mange gode råd til TS, men prøv å begrense litt med fortsatt dra på en del ferier dit, og noen besøk av mor. Men ikke like mye som nå?

Anonymkode: 2beb0...6b6