Nå er jeg skikkelig deppa!

[Gjest Gjest]

Jeg har det siste halve året jobbet i engasjement, så jeg har egentlig jobbet fra mnd. til mnd. og ikke visst hva som skjer etter det. Samtidig som jeg har jobbet har jeg søkt andre jobber, for jeg er jo på jakt etter noe fast.

Å jobbe i engasjement synes jeg er en veldig stor påkjenning. Man klarer ikke slå seg til ro, har hele tiden en økonomisk bekymring, man blir liksom ikke helt kjent med folk (når man skifter jobb og kun jobber der kort tid). Usikkerheten med ny jobb og å starte helt fra "begynnelsen" tar og på. Så fikk jeg plutselig ikke forlenget engasjementet. Jeg har vært på en del intervjuer etter jeg sluttet. for en uke siden var jeg på et møte/intervju (var bare meg som var der) Å etterhvert ga de utrykk for at jeg skulle begynne der uken etter. Jeg ble jo selvfølgelig kjempe glad. Men så fikk jeg beskjed dagen etter at de desverre ikke kunne gi meg noen jobb likevel.

Nå er jeg helt tappet for energi. Tanken på å senden en søknad får meg til å grøsse. Har bare lyst å spise masse sjokolade og låse meg inne og ikke prate med noen. Det hører og med til historien at å jobbe i engasjement har jo medført at "alle" spør hva som skjer videre og du har hele tiden "presset" fra andre på deg.

Jeg har akkurat nå bare lyst til å hyle....! Hvordan kan noen gi meg en sånn forhåpning nå å så bare ombestemme seg. (på en oppegående dag klarer jeg seff å se klart, men akkurat nå orker jeg ikke)

[Jane How]

Hvor gammel er du? Skjønner at det er kjipt, har aldri hatt fast jobb selv, klart det er stressende å aldri vite hva man gjør om noen mnd.

Men nå er du hvertfall fri til å kanksje få deg en mer spennende jobb!

Syns du skal søke jobbene du har lyst til å ha fast ansettelse i MEN du skal også søke en haug med "drittjobber" for å ha inntekt mens du venter! Feks melde deg inn i mange vikarbyråer, er du heldig kan du få tilbud om fast jobb av oppdragsgiver.

Grav deg ned med sjokolade litt, du, men ikke altfor lenge

[Jane How]

En ting til: det at alle spør hva som skjer videre, det er ikke noe press. Drit i det. Det er ikke fordi de tenker du må "være bra nok" men for å være høflige

[hecuba]

[Gjest Gjest]

Skjønner deg kjempe godt. Det er frustrerendes og ikke ha noe fast.

Jeg var vikar noen år, men på samme sted vel og merke.

Nå er jeg selvstendig næringsdrivende.

Driver min egen bedrift, og jobber hver dag. NÅ får jeg spm om jeg fortsatt tar vakter der jeg jobbet før, hva jeg gjør til høsten, om jeg skal gå noe skole snart..

Hva tror folk jeg gjør nå liksom??

JO jeg er eier og daglig leder av en bedrift og jobber hver dag!!!!!!!

Er ikke det nok kanskje ?

Du må ikke gi opp å søke hvertfall, søk på det du har mest lyst, men ikke hver kravstor. JEg startet som vaskehjelp f.eks.

En jobb er bedre enn ingen jobb.

Men en sjokolade i frustrasjonen skal du unne deg

Lykke til

[Arkana]

Jeg synes du skal kose deg med sjokoladen mens du tenker på hvilken dyktig person du er og hvilket tap det er for bedriften at de ikke vil ha deg med videre. Så tørker du tårene og leter på nettet etter en ny jobb og gleder deg over de nye mulighetene du vil få.

[Gjest Gjest]

Jeg vil ikke anbefale sjokolade til deg...ikke bli feit også, da blir du ennå mer deprimert Kan ikke si annet enn keep ut the good work..hvis du står på og holder på med jobbsøknad etter jobbsøknad (og stadig forbedrer dem..) skal det bli din tur etterhvert. Verden er gjerne innordnet slik.