Gå til innhold

Foreldre som legger seg borti alt som har med sitt barnebarn å gjør


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Maleficenta skrev (På 14.3.2025 den 9.52):

Er jo litt enig i 80/90 talls stilen. Nå dikkedarer vi alt for mye med barna og de er mye mer uoppdragne, er frekke og svarer tilbake og diskuterer framfor å høre etter

Jeg fikk mitt første vbarn i 91 og gjorde akkruat som TS og overhode ikke som mor til TS så jeg tror det er individuelt om man møter barnet og dets behov eller ikke, noen mennesker møter barna sine basert på egne behov, andre gjør det basert på barnets behov - vi er ikke like og det er ikke en "stil" 

Anonymkode: ba70d...0f7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (På 13.3.2025 den 23.25):

For tre måneder siden fødte jeg vår sønn, jeg og samboeren min elsker han så mye ❤️vi koser oss sånn i baby bobla og ting har gått overraskende fint så langt (bank i bordet ❤️). Denne uka har min mor vært på besøk, å gud hjelpes noe så slitsomt… jeg føler jeg hele tiden får kommenterer «matet du ikke babyen akkurat» «skal du amme nå igjen» «er han ikke mett snart?»… jeg kjenner det sårer så innmari, da alt jeg ønsker er å få et godt å sterkt bånd til min sønn ❤️ på kveldene sovner han ofte i armene mine å kan ligge der en stund noe som jeg syns er så koselig! Da sier hun «blir du ikke lei?» «er det bra for babyen å ligge sånn?»… samme når babyen satt i vippestolen og han begynte å gråte litt så løfter jeg han opp, så sier hun «han har bare godt av å gråte litt». Jeg blir så irritert! 
Tidligere i dag gikk jeg ned i kjelleren mens babyen sov for å trene litt, da skulle min mor passe på og jeg vet han ikke sover i mer enn ca 30 min av gangen så jeg timet det slik. Når jeg da kommer opp ser jeg at min mor prøver å stappe smukken inn i munnen på baby når baby egentlig er sulten. Hun tar smukken og rikker den hardt frem og tilbake i munnen på baby.., jeg er ikke kresen eller sær på hvem som kan komme på besøk eller å bære baby, og min onkel og tante er ofte på besøk noe jeg synes er så koselig. De koser med babyen og går rundt å bærer henne i armene slik at hun kan se over skuldrene. Mens min mor hun bærer han med magen ned og min baby begynner å gråte med en gang, han liker det ikke å det prøvde jeg å si, men da sier hun, det må han venne seg til?! 
Jeg kjenner hodet eksploderer… hun sier også «å ja gjør du sånn, jeg gjorde ikke sånn», dette gjør meg så usikker selv om alt har fungert så fint… måtte bare lufte litt… er det andre som også har det sånn? Hun skal bare være her en uke, men huff kjenner det blir litt mye, selv om jeg skjønner at hun vil gjøre/være mest mulig med barnebarnet siden hun bor så langt bort. Det blir bare så feil å si sånne ting… alt jeg vil her i verden er å få et sunt og godt forhold til min sønn noe som jeg aldri har hatt til min mor… kan ikke huske hun har gitt meg en klem eller sagt at hun er glad i meg noen gang… ble mye nå men huff… 

 

Jeg vil jo at min sønn skal ha et godt forhold til sin bestemor, men hun gjør det fryktelig vanskelig… jeg har bare lyst til å eksplodere å la vær å ha kontakt (mange andre ting også ikke bare det som nevnes ovenfor). Hun legger seg også borti alt som har med dåpen å gjøre, jeg sa jeg skulle bestille en del pynt fra Temu så sier hun «hæææ det er jo dåp? Skal du ikke koste på noe litt mer?»… jeg skjønner hva hun mener, men mye av pynten fra Temu er jo veldig fin. Kjente bare det kokte litt… 

Anonymkode: 0a4fc...d88

Din mor vil aldri forandre seg. Hun vil aldri bli hyggelig. Hun vil aldri bli den moren du vil hun skal bli. Du kan ikke forandre henne. Det jeg tenker når jeg leser dette er, så bra hun bor lang borte. Og hvorfor vil du at hun skal et godt forhold til din sønn? Hvis hun aldri var grei mot deg, hvorfor tror du hun vil være grei mot din sønn? Du burde heller verne om din sønn og deg selv og kutte ned eller helt ut kontakten med din mor.

Jeg forstod selv at hvis jeg skulle ha barn noengang så måtte jeg komme meg bort fra min mor og resten av familien. De var så skadelige mennesker. Jeg har fått et bedre liv for meg selv nå. Din mor høres ut som min mor. Du burde ikke la henne være alene med babyen. 

Anonymkode: 85312...c42

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Man følger magefølelsen. 

Anonymkode: b1dc8...599

Å oppdra et barn er noe av det vanskeligste man kan gjøre, og løsningen på det er å følge magefølelsen. Det er faktisk litt humoristisk 😂

Anonymkode: 1857a...c5f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hvordan kan en nyblivende mor vite hva som er hennes forelderstil? 

 

Anonymkode: 1857a...c5f

Hun er omsorgsfull og kjærlig og respektfull over babyen din. Mormor er kald og ond. "La babyen grine, han har godt av det." Mor: "Barnet liker ikke å bli holdt sånn". Mormor: "Han får bli vant til det." 

Kast mormor ut. Tviler på mormor ville likt å bli behandlet sånn selv.

Anonymkode: 85312...c42

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hva om den ikke er det? 

Feks gi setet ditt til pensjonister på bussen. 

Anonymkode: 55184...bc8

Hva har det med babyer å gjøre? 

Anonymkode: 85312...c42

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Å oppdra et barn er noe av det vanskeligste man kan gjøre, og løsningen på det er å følge magefølelsen. Det er faktisk litt humoristisk 😂

Anonymkode: 1857a...c5f

Sier magefølelsen din at du du skal la babyen grine eller at du skal gi babyen trøst? Håper virkelig at magefølelsen din forteller deg at du skal gi barnet trøst da. Hvis ikke la være å få barn.

Anonymkode: 85312...c42

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Maleficenta skrev (På 14.3.2025 den 10.00):

Åja. Leste ikke hi. Sorry

Hvorfor kommenterer du da?

Anonymkode: 37e75...3fc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 13.3.2025 den 23.25):

For tre måneder siden fødte jeg vår sønn, jeg og samboeren min elsker han så mye ❤️vi koser oss sånn i baby bobla og ting har gått overraskende fint så langt (bank i bordet ❤️). Denne uka har min mor vært på besøk, å gud hjelpes noe så slitsomt… jeg føler jeg hele tiden får kommenterer «matet du ikke babyen akkurat» «skal du amme nå igjen» «er han ikke mett snart?»… jeg kjenner det sårer så innmari, da alt jeg ønsker er å få et godt å sterkt bånd til min sønn ❤️ på kveldene sovner han ofte i armene mine å kan ligge der en stund noe som jeg syns er så koselig! Da sier hun «blir du ikke lei?» «er det bra for babyen å ligge sånn?»… samme når babyen satt i vippestolen og han begynte å gråte litt så løfter jeg han opp, så sier hun «han har bare godt av å gråte litt». Jeg blir så irritert! 
Tidligere i dag gikk jeg ned i kjelleren mens babyen sov for å trene litt, da skulle min mor passe på og jeg vet han ikke sover i mer enn ca 30 min av gangen så jeg timet det slik. Når jeg da kommer opp ser jeg at min mor prøver å stappe smukken inn i munnen på baby når baby egentlig er sulten. Hun tar smukken og rikker den hardt frem og tilbake i munnen på baby.., jeg er ikke kresen eller sær på hvem som kan komme på besøk eller å bære baby, og min onkel og tante er ofte på besøk noe jeg synes er så koselig. De koser med babyen og går rundt å bærer henne i armene slik at hun kan se over skuldrene. Mens min mor hun bærer han med magen ned og min baby begynner å gråte med en gang, han liker det ikke å det prøvde jeg å si, men da sier hun, det må han venne seg til?! 
Jeg kjenner hodet eksploderer… hun sier også «å ja gjør du sånn, jeg gjorde ikke sånn», dette gjør meg så usikker selv om alt har fungert så fint… måtte bare lufte litt… er det andre som også har det sånn? Hun skal bare være her en uke, men huff kjenner det blir litt mye, selv om jeg skjønner at hun vil gjøre/være mest mulig med barnebarnet siden hun bor så langt bort. Det blir bare så feil å si sånne ting… alt jeg vil her i verden er å få et sunt og godt forhold til min sønn noe som jeg aldri har hatt til min mor… kan ikke huske hun har gitt meg en klem eller sagt at hun er glad i meg noen gang… ble mye nå men huff… 

 

Jeg vil jo at min sønn skal ha et godt forhold til sin bestemor, men hun gjør det fryktelig vanskelig… jeg har bare lyst til å eksplodere å la vær å ha kontakt (mange andre ting også ikke bare det som nevnes ovenfor). Hun legger seg også borti alt som har med dåpen å gjøre, jeg sa jeg skulle bestille en del pynt fra Temu så sier hun «hæææ det er jo dåp? Skal du ikke koste på noe litt mer?»… jeg skjønner hva hun mener, men mye av pynten fra Temu er jo veldig fin. Kjente bare det kokte litt… 

Anonymkode: 0a4fc...d88

Dette ville aldri skjedd i Tyskland. Syns det får være måte på. 

Anonymkode: babd9...e87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...