Foreldre som legger seg borti alt som har med sitt barnebarn å gjør

[AnonymBruker]

For tre måneder siden fødte jeg vår sønn, jeg og samboeren min elsker han så mye ❤️vi koser oss sånn i baby bobla og ting har gått overraskende fint så langt (bank i bordet ❤️). Denne uka har min mor vært på besøk, å gud hjelpes noe så slitsomt… jeg føler jeg hele tiden får kommenterer «matet du ikke babyen akkurat» «skal du amme nå igjen» «er han ikke mett snart?»… jeg kjenner det sårer så innmari, da alt jeg ønsker er å få et godt å sterkt bånd til min sønn ❤️ på kveldene sovner han ofte i armene mine å kan ligge der en stund noe som jeg syns er så koselig! Da sier hun «blir du ikke lei?» «er det bra for babyen å ligge sånn?»… samme når babyen satt i vippestolen og han begynte å gråte litt så løfter jeg han opp, så sier hun «han har bare godt av å gråte litt». Jeg blir så irritert! 
Tidligere i dag gikk jeg ned i kjelleren mens babyen sov for å trene litt, da skulle min mor passe på og jeg vet han ikke sover i mer enn ca 30 min av gangen så jeg timet det slik. Når jeg da kommer opp ser jeg at min mor prøver å stappe smukken inn i munnen på baby når baby egentlig er sulten. Hun tar smukken og rikker den hardt frem og tilbake i munnen på baby.., jeg er ikke kresen eller sær på hvem som kan komme på besøk eller å bære baby, og min onkel og tante er ofte på besøk noe jeg synes er så koselig. De koser med babyen og går rundt å bærer henne i armene slik at hun kan se over skuldrene. Mens min mor hun bærer han med magen ned og min baby begynner å gråte med en gang, han liker det ikke å det prøvde jeg å si, men da sier hun, det må han venne seg til?! 
Jeg kjenner hodet eksploderer… hun sier også «å ja gjør du sånn, jeg gjorde ikke sånn», dette gjør meg så usikker selv om alt har fungert så fint… måtte bare lufte litt… er det andre som også har det sånn? Hun skal bare være her en uke, men huff kjenner det blir litt mye, selv om jeg skjønner at hun vil gjøre/være mest mulig med barnebarnet siden hun bor så langt bort. Det blir bare så feil å si sånne ting… alt jeg vil her i verden er å få et sunt og godt forhold til min sønn noe som jeg aldri har hatt til min mor… kan ikke huske hun har gitt meg en klem eller sagt at hun er glad i meg noen gang… ble mye nå men huff… 

 

Jeg vil jo at min sønn skal ha et godt forhold til sin bestemor, men hun gjør det fryktelig vanskelig… jeg har bare lyst til å eksplodere å la vær å ha kontakt (mange andre ting også ikke bare det som nevnes ovenfor). Hun legger seg også borti alt som har med dåpen å gjøre, jeg sa jeg skulle bestille en del pynt fra Temu så sier hun «hæææ det er jo dåp? Skal du ikke koste på noe litt mer?»… jeg skjønner hva hun mener, men mye av pynten fra Temu er jo veldig fin. Kjente bare det kokte litt… 

Anonymkode: 0a4fc...d88

[AnonymBruker]

Hun burde vite bedre enn dette❤️du har rett til å ha din egen foreldrestil, ingen andre vet hva som er best for din baby og situasjonen deres enn DEG. Jeg hadde tatt det opp. «Mamma jeg vet du mener det godt men ønsker ikke sånne kommentarer. La meg styre dette her selv ettersom dette er min situasjon»

Anonymkode: 61265...ada

[AnonymBruker]

Dette er en veldig vanlig problemstilling.

80/90 talls foreldre har sine meninger om hva som var riktig, og ALT annet er feil. Barnet skal tilpasses omgivelsene, ikke omvent. Du kommer til å få beskjed om at du skjemmer han bort i ganske mange år.

Enten må du lære deg å stå i det - "ja, mamma vi gjør et på en litt annen måte nå" og ikke ta til deg det hun sier - ellers må du snakke med henne, si at det er vondt og sårt - at det gjør deg usikker som forelder og spørre om hun klarer å holde slike kommentarer inne i seg. 

 

Anonymkode: 46067...33b

[Maleficenta]

Er jo litt enig i 80/90 talls stilen. Nå dikkedarer vi alt for mye med barna og de er mye mer uoppdragne, er frekke og svarer tilbake og diskuterer framfor å høre etter

[Anim92]

Maleficenta skrev (6 minutter siden):

Er jo litt enig i 80/90 talls stilen. Nå dikkedarer vi alt for mye med barna og de er mye mer uoppdragne, er frekke og svarer tilbake og diskuterer framfor å høre etter

DET ER SNAKK OM EN TRE MÅNEDER GAMMEL BABY! En tre måneder gammel baby blir ikke uoppdragen av å få helt basic behov møtt.

Fytti.

[Maleficenta]

Anim92 skrev (Akkurat nå):

DET ER SNAKK OM EN TRE MÅNEDER GAMMEL BABY! En tre måneder gammel baby blir ikke uoppdragen av å få helt basic behov møtt.

Fytti.

Åja. Leste ikke hi. Sorry

[AnonymBruker]

Tenker det er en blanding av at din mor burde tre litt tilbake, og at du kanskje har mye hormoner og tar alt i værste mening?

 

Heldigvis så går det over.

Anonymkode: fe6de...0ca

[AnonymBruker]

Typisk småbarnsforeldre å være så krenka. Kan dere ikke bare svare med et SMIL at "jeg prøver meg fram hva som funker for meg og mitt barn". ?

Ikke gjør forholdet til besteforeldrene vanskelig,inkluder og la de være en del av dette. 

Anonymkode: 276ba...4be

[AnonymBruker]

Det er veldig veldig vanlig at nye mødre opplever slik kulturkræsj med sine mødre. Det kommer rett og slett av at opplæringen, det de blir fortalt er klokt, av nye mødre har endret seg mye. Så hun kommer trekkende med det som var datidens standard for å være en god mor: baby skulle ammes hver tredje time, det er bra for lungene å skrike litt, ikke dulle for mye da blir de bortskjemt. 

Nå har tidene snudd, hvor baby skal selv regulere hyppighet på amming, det er ikke bra for tilknytningen og selvfølelsen å la dem ligge å skrike, og små babyer blir ikke bortskjemt av kjærlighet og oppmerksomhet det er bra for dem. 

Så prøv å ta en prat med henne, si at du skjønner hun mener det godt og hun tenker på barnets beste - men rådene har endret seg mye siden hun hadde baby. Så hun må enten oppdatere seg, eller følge på deg som har oppdatert deg. Ellers blir det mye dumme situasjoner fremover, når dere egentlig er to stykk som bryr dere veldig om babyen. Så tilby henne en babybok? Og ikke vær for hard, anerkjenn at hun har mye erfaring med barn, og det er nok mye som står seg når det gjelder å være forelder til større barn. Med litt anerkjennelse vil det være lettere for henne å ta korrigeringen. 

Anonymkode: 19ee0...eb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hun skal bare være her en uke, men huff kjenner det blir litt mye, selv om jeg skjønner at hun vil gjøre/være mest mulig med barnebarnet siden hun bor så langt bort.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg vil jo at min sønn skal ha et godt forhold til sin bestemor

Barna dine får ikke særlig til forhold til besteforeldre som bor langt unna.

Anonymkode: 79b73...9e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Typisk småbarnsforeldre å være så krenka. Kan dere ikke bare svare med et SMIL at "jeg prøver meg fram hva som funker for meg og mitt barn". ?

Ikke gjør forholdet til besteforeldrene vanskelig,inkluder og la de være en del av dette. 

Anonymkode: 276ba...4be

Krenka? Faen, finns jo ikke mer lettkrenka folk i Norge enn de som er boomere og Gen X. De går jo i eksistensiell krise over at dagens småbarnsforeldre gjør ting annerledes i dag.

Anonymkode: 79b73...9e3

[ValarMorghulis]

Mamma er lik. Jeg hater å ha henne på besøk. Blir så sur hver gang hun kommer med en sånn der spydig "rart at det ble voksne av dere så mye feil som vi tydeligvis gjorde da dere ble oppdratt". For å presisere - jeg har aldri sagt at hun har gjort noe FEIL, sier bare retningslinjene som gjelder nå i dag (som naturligvis er helt annerledes enn på 90-tallet). 

Har bare begynt å si noe som "håper barna mine gjør ting annerledes enn meg når de får barn, for da har nok forskningen kommet lengre. Jeg synes bare det er bra at de oppdaterer råd etterhvert som de finner ut av hva som er skadelig". 

 

[AnonymBruker]

"Gjør du du det sånn?" "Ja jeg gjør det".

"Han blir bortskjemt" "Et barn kan aldri bli bortskjemt på kjærlighet"

"La han skrike" "slik du ønsker at de på gamlehjemmet lar deg ligge å skrike med sulten mage og bæsj i bleia?"

"Dette er jeg uenig i" "javel"

 

Anonymkode: cce97...4f4

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, dette er fryktelig irriterende, og man er sårbar som nybakt mor. Man prøver seg frem, og det kan være sårt med slike kommentarer hele tiden. Det er lett å føle at man blir kritisert og hakket på selv om det ikke alltid er ment sånn. 

1. Du må sette grenser. Du må formidle rett ut at: "sånn gjør jeg/vi det, og det må vi få bestemme selv. Jeg setter pris på at du vil hjelpe til og være med babyen, men hvordan vi gjør ting og oppdragelse er opp til oss. Hvis jeg ønsker råd så skal jeg spørre." Vær vennlig, men bestemt.

2. Prøv å ha i bakhodet at mange av kommentarene nok er ment godt. Det er det ihvertfall her. Min mor vil bare hjelpe, men noen ganger blir det for mye og hun legger seg opp i ting hun ikke trenger å legge seg opp i. Men prøv å puste og tenk at du må la noe av det gå. 

Begrens tiden dere er sammen, spesielt nå i begynnelsen. Dere som nybakte foreldre har godt av tid alene til å finne ut av ting. Ikke ha folk boende over tid om det sliter deg ut. Lykke til ❤️ 

 

Anonymkode: 80e65...0cf

[AprilLudgate]

Ta en prat med henne.

Om du ønsker råd, så spør du. Og når barnet gir signaler, så er deres ønske at dette ivaretas.

Dere er foreldrene her, og bestemmer.

Hun bestemte over sine barn. Ferdig. 

[hvaduikkeser]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Åja. Leste ikke hi. Sorry

Hva er vitsen med å kommentere da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barna dine får ikke særlig til forhold til besteforeldre som bor langt unna.

Anonymkode: 79b73...9e3

Det er bare tull. Mine foreldre bor 8 timer fra oss med bil, og min toåring elsker den. Vi ser dem jevnlig og over flere dager hver gang. Det er de som har passet ungen når barnehagen har vært stengt, og noen ganger over et helt døgn, mens besteforeldrene i samme by ser oss oftere, men ikke over så lang tid hver gang. Så de besteforeldrene nærmest oss kjenner ikke til døgnrytmen og rutiner med legging osv i så stor grad som besteforeldrene som bor langt bort. For vi er sammen på en annen måte. 

Anonymkode: 8a4fb...2d4

[AnonymBruker]

Du må jo bare si «vær så snill og ikke kommenter alt jeg gjør, jeg gjør så godt jeg kan.»

Anonymkode: 8f656...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er bare tull. Mine foreldre bor 8 timer fra oss med bil, og min toåring elsker den. Vi ser dem jevnlig og over flere dager hver gang. Det er de som har passet ungen når barnehagen har vært stengt, og noen ganger over et helt døgn, mens besteforeldrene i samme by ser oss oftere, men ikke over så lang tid hver gang. Så de besteforeldrene nærmest oss kjenner ikke til døgnrytmen og rutiner med legging osv i så stor grad som besteforeldrene som bor langt bort. For vi er sammen på en annen måte. 

Anonymkode: 8a4fb...2d4

Det er jo ikke bare tull. Du er heldig som har foreldre som er så "på" til tross for at de bor så langt unna. Besteforeldre som i dag er i 50-60-årene er generelt ekstremt opptatt av å realisere seg selv.

Anonymkode: 79b73...9e3

[Maleficenta]

hvaduikkeser skrev (2 timer siden):

Hva er vitsen med å kommentere da?

Er jo litt vits å kommentere. Er ikke alt man gjorde feil før og at man gjør alt riktig nå