Jeg orker ikke mer og barnefar stiller ikke opp!!

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen dame som har to gutter sammen med eksen min. Vi har et ok forhold og han har samvær med gutta fra torsdag til tirsdag annenhver uke mens jeg har alt annet! Guttene er frekk, sint, ufin, urenslig og bare ute etter bråk hele tiden. Jeg kjenner at jeg snart ikke orker mer. De er stor nok til at de burde vite bedre og hver eneste dag føles som en KAMP. De er mellom 11 og 13 år. 
Jeg ringer ofte til far i frustrasjon og blåser ut at jeg er drittlei gutta og at jeg ikke orker mer. Han blir irritert og sur og sier at han er lei av at det ringes hundre ganger i uken hvor alt bare er bråk og kjefting. Jeg har sagt at jeg ikke vil høre fra ungene når de hos far fordi jeg trenger å hvile hodet mitt og hente meg inn. Jeg jobber mye og jeg er sliten og lei. Jeg har sagt til far at jeg syns han burde ha 50-50 med meg og stille opp mer.Han skylder på jobb og sier at han får ikke til mer samvær enn det han allerede har og jeg kjenner jeg blir så forbanna. det er våre felles barn også skal jeg liksom bare automatisk ta en større del enn han fordi det ikke passer inn med hans jobb? Jeg blir så gal av gutta at jeg vet ikke mine arme råd lenger. Jeg går på jobb 6 om morningen og kommer ofte ikke hjem før 6-7 på kvelden bare fordi jeg ikke orker å være hjemme med de. Hva skal jeg gjøre for å få far til å stille mer opp her?

hilsen sliten mor.

Anonymkode: d5487...52b

[Pilleville]

Kanskje du må gå i deg sjølv? Er de annerledes hos far?  Har de mer respekt for han? Du kan ikkje gi opp egne barn. Ta imot veiledning og kurs. Du er den voksne og må ordne opp og ta ansvar.

[AnonymBruker]

Vi har også krevende tenåringer, men jeg krever ikke fri 100 prosent annenhver uke! Jeg er mammaen deres og det er jeg uavhengig av at jeg og eksmannen min ikke puler sammen lenger! 

Anonymkode: 2723b...394

[AnonymBruker]

Pilleville skrev (13 minutter siden):

Kanskje du må gå i deg sjølv? Er de annerledes hos far?  Har de mer respekt for han? Du kan ikkje gi opp egne barn. Ta imot veiledning og kurs. Du er den voksne og må ordne opp og ta ansvar.

Skal jeg gå i meg selv??? Hvorfor er det kun min jobb å ta seg av gutta? Hvorfor kan ikke han ta like mye av ansvaret som jeg må ta da? Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal gå under mens han kan kose seg på jobb og ha barnefri hele tiden. 

Anonymkode: d5487...52b

[AnonymBruker]

Kontakt barnevernet i morgen, be om veiledning og oppfølging. 

Du skriver at du er en voksen dame, samtidig som du illustrerer i teksten at situasjonen du står i gjør deg emosjonelt umoden. Slik ting er nå skader du barna dine, de barna du har valgt å få. Jo, far burde stille opp 50%, det er ingen grunn til at du skulle ha de mer enn han. Men nå er det slik det er. Du kan også kontakte familievernkontoret og invitere far til samtale der for å finne en bedre løsning. 

Barna dine burde ikke vite bedre, om de ikke vet bedre. Hva de kan, og hvordan de oppfører seg, har mye med hva de har lært å gjøre, de er fremdeles i vekst og utvikling og har mye hormoner. De kan lære mer. Om du bedrer dine kommunikasjonsevner og får nok overskudd til å håndtere dine egne følelser vil ting på hjemmebane også kunne bli bedre. 

Se på tiden fremover som en unntakstilstand for deg og familien. Det første du gjør er å identifisere noen få ting du trenger for å lande på beina igjen. Spør alle i nettverket ditt om mer støtte, på en hyggelig måte. Ta vare på deg selv. Barna dine fortjener en mor som fungerer. Heier på deg! 

Anonymkode: cfd47...df1

[AnonymBruker]

Dette går jo ikke lengre. Dere må på noe rådgiving av noe slag. Det er ikke riktig at du skal slite med dette alene. Men du må også ta tak i oppførselen til guttene. Det er nå på tide å sette ned foten. Sett husregler. Hva er tillatt og hva er ikke tillatt i DITT hus? Det er faktisk du som bestemmer. De er 11 og 13 år. De er barn. Ring barnevernet og få veiledning. 

Anonymkode: 2a618...594

[AnonymBruker]

Det høres utrolig slitsomt ut. Jeg forstår at du er sliten, men det høres ut som du har en lite konstruktiv fremgangsmåte for å få hjelp fra far. Hvis du bare ringer og syter og klager til han, så forstår jeg godt at han blir lei og ikke orker å høre på det. Har du prøvd å legge det frem for han på en annen måte? Bedt han om hjelp til å få løst dette? 
 

Kan det hende guttene også reagerer på at du unngår dem? Hvis du er vekke til kvelden, så er det ikke mye tid du tilbringer sammen med dem. Hvor lenge har dette pågått?
Jeg har selv tre barn og er så og si alene med de da de har lite samvær med far. Men jeg stiller opp for de og er tilgjengelig om de trenger det. Barn vokser på kjærlighet og positiv oppmerksomhet, og her høres det ut som hele situasjonen er fastlåst i et dårlig mønster. Som noen over her nevnte så burde du be om hjelp. Avlastning kanskje hvis far ikke kan stille opp mer. 

Anonymkode: 8b8ac...0b2

[AnonymBruker]

Det er veldig slitsomt med høyt konfliktnivå hjemme, og jeg er i samme situasjon bare med jenter. De krangler, skriker, gråter og slåss. Slamrer med dører, er sure og misfornøyde, og hjemmet vårt er stort sett en krigssone. Jeg forstår deg godt! Det jeg trøster meg med er at de utagerer hos mer hos meg fordi det er her de er trygge. De stoler på meg, og tøyer derfor grensene for å sikre at jeg alltid er der. Jeg står han av, håper du også gjør det. Om 2-3 år er der bedre❤️

Anonymkode: df108...521

[-venter-]

De går jo for lut og vann hver dag, og skriker etter oppmerksomhet. Ikke rart de  er»vanskelige» å ha med å gjøre. Kjærlighet og omsorg er faktisk beste medisin. 
jeg blir også galen av ungene mine av og til. Da kjører vi til skogen og springer fra oss litt, eller sykler i lag til fotballtrening, går Pokémon en times tid eller noe annet som vi får ut energi av alle sammen. Bedre måte å knytte relasjon på finnes ikke. 

[frivis]

Du er en Karen som spiller offererollen fullt ut. Forventer du at han ikke skal ringe deg når du har guttene, i mens du ringer han hele tiden? Du er et offer og ser ikke hva du driver med.

[monican94]

stakkars gutter 

[Macro]

For en jalla-mor du er😅

Er ikke ofte jeg caller troll, men det gjør jeg her.

[AnonymBruker]

Når du lar være å dra hjem for å unngå dine egne barn, da er det på høy tid å søke hjelp. Veiledning fra barnevernet, tenker jeg.

Anonymkode: d5cae...ab3

[monican94]

du er sammen med barna dine fra 19 til de legger seg.. max 2 timer hver dag..  Drar før de står opp, kommer hjem etter de burde fått middag, fulgt opp med aktiviteter, lekser, venner..altså.  dette er jo omsorgssvikt på høyt nivå.. 

[AnonymBruker]

Du har frivillig fått to barn, og du har dem ikke hele tiden en gang. Skjerp deg og ta ansvar for deg selv og dine egne valg.

Anonymkode: beb0d...b13

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg er en voksen dame som har to gutter sammen med eksen min. Vi har et ok forhold og han har samvær med gutta fra torsdag til tirsdag annenhver uke mens jeg har alt annet! Guttene er frekk, sint, ufin, urenslig og bare ute etter bråk hele tiden. Jeg kjenner at jeg snart ikke orker mer. De er stor nok til at de burde vite bedre og hver eneste dag føles som en KAMP. De er mellom 11 og 13 år. 
Jeg ringer ofte til far i frustrasjon og blåser ut at jeg er drittlei gutta og at jeg ikke orker mer. Han blir irritert og sur og sier at han er lei av at det ringes hundre ganger i uken hvor alt bare er bråk og kjefting. Jeg har sagt at jeg ikke vil høre fra ungene når de hos far fordi jeg trenger å hvile hodet mitt og hente meg inn. Jeg jobber mye og jeg er sliten og lei. Jeg har sagt til far at jeg syns han burde ha 50-50 med meg og stille opp mer.Han skylder på jobb og sier at han får ikke til mer samvær enn det han allerede har og jeg kjenner jeg blir så forbanna. det er våre felles barn også skal jeg liksom bare automatisk ta en større del enn han fordi det ikke passer inn med hans jobb? Jeg blir så gal av gutta at jeg vet ikke mine arme råd lenger. Jeg går på jobb 6 om morningen og kommer ofte ikke hjem før 6-7 på kvelden bare fordi jeg ikke orker å være hjemme med de. Hva skal jeg gjøre for å få far til å stille mer opp her?

hilsen sliten mor.

Anonymkode: d5487...52b

Her må du gå inn i deg selv og peke kun på deg selv. Dine handlinger og din oppmerksomhet/fravær av det må jobbes kraftig med!

Du må ihvertfall slutte å bruke eksen som søplebøtte ang dine manglende evner ang grensesetting og konsekventhet i ditt hjem! Han fikser barna når han har dem, og kun da. Er de hos deg så må du ta ansvaret. Men kanskje det kunne vært lettere for dere/ deg i arbeidet med endringer at far har alle dagene han har guttene på rappen også tar du resten. Lettere å jobbe med endringer om man slipper for mye opphold med unntak mm(for det kommer til å være andre regler mm hos far og dette regnes som unntak). Så om guttene er 10 dager hos far og 20 dager hos deg så blir det lettere å følge opp ang oppmerksomhet, mestring, grensesettingen + konsekvenser mm hjemme hos deg. Over tid blir det lettere å se endringene kjappere når du jobber hardere med å være konsekvent og barna ikke får "rømt" fra dem så lett da det kan være en god stund til de skal til pappaen sin igjen. 

Også tenker jeg det er på høy tid du tar kontakt med familievernkontoret eller barnevernet ang kurs/samtaler med en behandler der i forhold til barna dine og hvordan opptre rundt dem på en hensiktsmessig måte i forhold til å være oppmerksom, grensesetting og hvordan være konsekvent. Absolutt god hjelp å få der ute💓

[tussi84]

Det du trenger ts er veiledning. 

Jeg tenker at barna dine oppfører seg slik pga manglende positiv oppmerksomhet fra deg. Du sier det jo selv, du ser de nesten ikke fordi det er et ork for deg. Du blir sliten. Det barna trenger fra deg er mer tid med deg og mer positiv oppmerksomhet. De oppfører seg dårlig/ikke slik du ønsker fordi de vet at da får de endelig oppmerksomheten din.  

Du skal ikke legge dette ansvaret over på far, for det er du som skal være en god rollemodell for barna dine i den tiden som de er sammen med deg. Per nå kjefter og smeller du, og tenker bare negativt virker det som rundt barna. Dette får barna med seg.

Også en annen ting. Spør om hjelp fra venner og familie. Bruk nettverket ditt for avlastning.

 

[AnonymBruker]

Stakkars gutter.

Anonymkode: bb2b0...b41

[AnonymBruker]

Stakkars unger…. 

Anonymkode: 4508d...8ec

[AnonymBruker]

Stakkars barn som garantert merker at ingen av foreldrene liker dem eller vil ha dem. Her må dere foreldre få profesjonell veiledning.

Anonymkode: 9ba37...9a6