Når man vokser i ulike retninger

[AnonymBruker]

Har en barndomsvenninne som jeg begynner å mislike mer og mer jo eldre vi blir. Det eneste positive vi har igjen per idag, er de felles livserfaringene og minnene vi har, men utover det, blir vi bare mer og mer ulike.

Vi ses ikke så ofte, men snakkes på tlf med jevne mellomrom. Og jeg tar meg i å bli utrolig sliten etterpå. Grunnen er nok at det hun snakker om, er for "tungt" for meg og min kapasitet. Det er alltid mye jobbsnakk (konflikter med kollegaer/ledelsen, arbeidspress, selvskryt, ulike verv og studier) og dette har pågått i de siste 5 årene uten noe bedring.  Jeg klarer ikke å relatere til noe av det, da min arbeidsplass er ganske fin. Og jeg orker heller ikke at jobben min skal ta hele livet mitt, så jeg styrer unna verv, ekstra ansvar og konflikter på jobb.

Føler at mine andre venner har mer varierende liv og derfor andre ting å snakke om, så aldri irritert meg over dette med noen andre.

Andre som har opplevd dette? Og hvordan kan man endre dette, uten å få venninnen til å føle seg dårlig?

 

Anonymkode: 24483...a91

[AnonymBruker]

Hva med å omdirigere samtalen selv? 

Det er ikke rart du sitter igjen og er lei dersom du over FEM år, aldri har satt noen grenser for samtalen. 

Hva er noe du liker å snakke om? La oss si det er båtliv. Da kan du si "Du, nå har jeg hørt en del om den jobbkonflikten, så jeg har behov for noe litt lettere. Jeg var jo ute med båten ..." blablabla

Anonymkode: 68386...f40