Motivere en venninne som sliter med vektnedgang

[AnonymBruker]

Jeg har selv gått ned fra fedme til normalvekt, og holdt vekten i 5 år. Det at jeg hele tiden har prøvd å være positiv i prosessen har definitivt hjulpet meg. Fokusere på hvor lettere det er å bevege seg, at jeg nå kan løpe langt, at jeg er mindre sliten, har mye bedre helse, at det er kjekt å velge klær. Synd at huden er slapp enkelte steder, men det er prisen jeg måtte betale for å la det gå så langt. Synd at jeg må passe på maten hele tiden, men da minner jeg meg på at kostholdet mitt før livsstilsendringen ikke var normalt. 

Greia er at jeg har en venninne som nå går ned i vekt. Hun har kun kjent meg som slank, så vi var ikke venninner da jeg gikk ned i vekt.

Hun har gått ned over 20 kg allerede (👏) og skal ned 20 til. Hun klager mye. At hun fryser hele tiden og at vinteren var lettere da hun var tyngre, hun er bitter på at folk allerede behandler henne bedre og at hun får bedre service i butikker og oppmerksomhet fra menn, at det å gå på diett fucker med hodet hennes og at det var lettere da hun kunne spise det hun ville. Hun virker ikke motivert lenger, og er redd hun snart kommer til å gi opp og gå tilbake. Det er jo en slags trygghet med å være overvektig og "usynlig", jeg forstår det. 

Hvordan hjelpe til å motivere henne uten å virke belærende?

Anonymkode: 75015...289

[carlberner1]

Si det. Lite å slå i bordet med her som evig lang-tynn-ting. Har jobbet nær folk som har ernæring og sykelig overvekt som yrke/fag og har lurt en det på det der med kalorier inn vs kalorier svidd av.

Greia er vel å bli vant til og glad i (?) å spise først og fremst bedre/riktigere og røre seg mer på en måte som ikke gir skader eller ugunstig belastning. Vann er en greie der: tungt å bevege seg i og omtrent umulig å skade seg. Generelt spiser vi feil og rører oss for lite, mange tåler eller "klarer" det lenge, men verken sunt eller nødvendigvis varing blir det ikke.

Grav i din egen erfaring, du vet jo noe om dette! Og kanskje er det akkurat litt belæring som må til? Kanskje, det vet eller finner du ut som kjenner henne. Og ja, alle menn heier på prosjektet!  

[AnonymBruker]

Evt bare støtte og akseptere at andres vei ikke er lik som din… ikke alle er positive gjennom det. En god venn støtter og forstår og aksepterer ulikhetene. Men, ser du konkrete ting du tenker du har gode råd om, så er det lure å spørre om hun ønsker råd, eller bare støtte. Og respektere svaret. 

Anonymkode: 2e47c...d77