Vondt at ektemannen min ikke har behov for meg ved nært dødsfall

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men er dere gift? 

Anonymkode: bce5a...527

Ja vi er gift 🙂

Anonymkode: 1c257...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ser dere er gift, men bor de andre på samme sted? Sånt kan spille inn.

Anonymkode: bce5a...527

Vi er gift ja.. det er bare farmoren som bor i nabo-byen! Alle vi andre bor her i samme by ! 

Anonymkode: 1c257...611

[Perle]

Mannen din er voksen og farmoren hans må jo ha vært svært gammel. Dette er jo livets gang, og ikke noe uventet eller traumatisk. Veldig overdrevet ut at du skal avlyse alle planer.

Den nærmeste en familen tar hånd om det praktiske, sa tar storfamileien og andre "farvel" i begravelsen. 

[Kristin70]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

men det handler ikke om det— det handler om at jeg er den eneste kjæresten som ikke er der— de 3 brødrene til mannen min er der— og det er også ektefellene deres! 

Anonymkode: 1c257...611

Det er det ikke sikkert at kjæresten din tenker på. 

[AnonymBruker]

Perle skrev (1 minutt siden):

Mannen din er voksen og farmoren hans må jo ha vært svært gammel. Dette er jo livets gang, og ikke noe uventet eller traumatisk. Veldig overdrevet ut at du skal avlyse alle planer.

Den nærmeste en familen tar hånd om det praktiske, sa tar storfamileien og andre "farvel" i begravelsen. 

Tja mulig du har rett🤷🏽‍♀️🙈 

Anonymkode: 1c257...611

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bare si at du har avlyst og hadde tenkt å bli med han? 

 

Anonymkode: 4ca08...52c

[SPOCA]

Jeg forstår deg ts. Det handler vel også om å føle at man er den som står en nærmest. Og hvis du hadde nært forhold til hans farmor, regner jeg kanskje med at du også føler på sorg? Det er lov å føle på det.

Jeg ville sagt at du har avlyst turen og at du veldig gjerne vil være med, så dere kan støtte hverandre.

Da min mann mistet sin mormor mens vi var på bryllupsreise, var det fint å ha hverandre. Jeg var jo glad i henne jeg og. Det var fint å kunne gå i tempelet sammen og markere henne der.

Kondolerer ts. 

Endret 13. mars av SPOCA

[AnonymBruker]

Har dere i det hele tatt snakket sammen om dette?

Jeg leser kun kommentaren hans som at han var innstilt på at du reiste bort, og at han tross alt har familien rundt seg, så det går fint.

Svarte du i det hele tatt? "Jeg har avlyst, både for å være der for deg, og fordi hun også betydde veldig mye for meg" 

Anonymkode: 92aff...094

[AnonymBruker]

Perle skrev (13 minutter siden):

Mannen din er voksen og farmoren hans må jo ha vært svært gammel. Dette er jo livets gang, og ikke noe uventet eller traumatisk. Veldig overdrevet ut at du skal avlyse alle planer.

Den nærmeste en familen tar hånd om det praktiske, sa tar storfamileien og andre "farvel" i begravelsen. 

TS skriver hun føler veldig mye på det selv, da hun er så nær farmoren. Da føler man jo for å være der, og vil uansett ikke kose seg på tur. 

Vi har gjennom fire sett med besteforeldre, og en runde med forelder, gjort det litt ulikt hver gang. For meg er det helt feil å definere hva som er rett og feil for andre. 

Anonymkode: 92aff...094

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har dere i det hele tatt snakket sammen om dette?

Jeg leser kun kommentaren hans som at han var innstilt på at du reiste bort, og at han tross alt har familien rundt seg, så det går fint.

Svarte du i det hele tatt? "Jeg har avlyst, både for å være der for deg, og fordi hun også betydde veldig mye for meg" 

Anonymkode: 92aff...094

Ja det sa jeg! Nesten ordrett det du skriver.

Anonymkode: 1c257...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

TS skriver hun føler veldig mye på det selv, da hun er så nær farmoren. Da føler man jo for å være der, og vil uansett ikke kose seg på tur. 

Vi har gjennom fire sett med besteforeldre, og en runde med forelder, gjort det litt ulikt hver gang. For meg er det helt feil å definere hva som er rett og feil for andre. 

Anonymkode: 92aff...094

Takk❤️ du forstår meg! Jeg har lyst til å være der sammen med dem, fordi vi er familie og fordi jeg var veldig glad i farmoren hans!

Anonymkode: 1c257...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja det sa jeg! Nesten ordrett det du skriver.

Anonymkode: 1c257...611

Og da svarte han at han skulle være med familien, og at du kunne finne på noe annet?

Anonymkode: 81e10...744

[Daria]

Hva er viktigst for deg her - hvordan han faktisk har det eller at du kan få kjenne at han trenger deg? Jeg får inntrykk av at dette egentlig handler mest om dine følelser og dine behov, ikke om ham og hans sorg.

Ønsker du å være hjemme og delta i samvær og planlegging på grunn av egen sorg og forhold til avdøde, så fokuser på det, ikke på hvor viktig det er for deg å dekke et behov han tilsynelatende ikke har.

Jeg var godt voksen da besteforeldrene mine døde - det var trist, men ikke på det nivået at jeg trengte, ønsket eller forventet at andre endret sine planer for å være der for meg I sorgen.

[AnonymBruker]

Mannen min mistet sin bestefar for ett år siden. Han måtte fly for å delta i begravelsen (familien hans bor i nord-norge). Jeg hadde ikke noe forhold til bestefaren hans, men han hadde et godt forhold til ham. Jeg spurte bare rett og om han ville jeg skulle bli med i begravelsen eller om det var noe jeg kunne gjøre. Han sa jeg ikke trengte å være med (det var også et økonomisk spørsmål, pga flybilletter). Tror menn og kvinner opplever sorg og tap forskjellig, og har forskjellige forventninger for hva som "trengs" av støtte og omsorg. 

Anonymkode: 49aea...06a

[AnonymBruker]

Herregud, dette skjedde for TO sekunder siden. La det synke inn! Han vet jo at du skal på tur og vil ikke la det ødelegge for deg. Dra på tur og så kan du støtte han når du er tilbake. 

Anonymkode: b21fc...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja det sa jeg! Nesten ordrett det du skriver.

Anonymkode: 1c257...611

Og hva svarte han til det?

Daria skrev (31 minutter siden):

Hva er viktigst for deg her - hvordan han faktisk har det eller at du kan få kjenne at han trenger deg? Jeg får inntrykk av at dette egentlig handler mest om dine følelser og dine behov, ikke om ham og hans sorg.

Ønsker du å være hjemme og delta i samvær og planlegging på grunn av egen sorg og forhold til avdøde, så fokuser på det, ikke på hvor viktig det er for deg å dekke et behov han tilsynelatende ikke har.

Jeg var godt voksen da besteforeldrene mine døde - det var trist, men ikke på det nivået at jeg trengte, ønsket eller forventet at andre endret sine planer for å være der for meg I sorgen.

Støtter dette. Jeg får også inntrykk av at fokuset er veldig feil her. Følelser er aldri feil, men det er viktig å av og til huske på at følelser ikke er sannhet. De viser ikke til hva som er realiteten. 

Anonymkode: 014b7...9ec

[AnonymBruker]

Her mister mannen din farmoren sin som han garantert var veldig glad i, og du får alt til å handle om deg og dine følelser. Kanskje slippe dette fokusert litt og la han sørge sånn han ønsker og trenger og være litt mindre opptatt av at du ikke føler deg «viktig nok» nå.

Det har ikke gått et døgn engang siden hun døde til du løper på KG med et lengre innlegg som bare oser av meg, meg, meg. Dette handler ikke om deg, men forskjellige behov og måter å sørge på. 

Anonymkode: 651cb...0ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja det sa jeg! Nesten ordrett det du skriver.

Anonymkode: 1c257...611

Og hva var svaret hans da?

"Jeg vil ikke ha deg med, du får være hjemme alene og angre på at du avlyste turen."

Anonymkode: 92aff...094

[AnonymBruker]

Da kjæresten min mistet moren sin brått, stengte han meg nesten helt ute de første tre uker.

Han var den som fant moren død og kom hjem i sjokk, og var sterkt preget i ukesvis og var den som ordnet opp i alt av papirer, opprydding, vask og salg av hennes hus.

Når det hadde gått en drøy måned begynte han å bli mer seg selv, men han sa at han måtte være mye alene med tankene og det han skulle ordne.

Veldig vondt men det var hans måte å takle det på.

Anonymkode: 5a6e2...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Litt skuffet og lei meg.. min ektemann har mistet Farmoren sin! De hadde et veldig nært bånd, og det hadde jeg også! Jeg så nesten på henne som min egen farmor— fordi hun behandlet meg som om jeg var hennes egen. 
 

I går kveld sovnet hun stille inn, ingen smerter eller noen ting! Veldig fint og fredelig❤️🕊️

han var på jobbreise da vi fikk beskjed om at hun lå for døden, og kastet seg i bilen for å rekke å ta farvel, men rakk det ikke.

I dag kommer han hjem og skal være sammen med familien, og se farmoren sin. Og jeg føler meg så utrolig dum—  jeg hadde planer med venninner i helgen, og skulle reise bort sammen med dem, men jeg avlyste da jeg fikk beskjed om at hun lå for døden, fordi jeg såklart tenkte at jeg skulle være sammen med familien ,- og ikke minst støtte ektemannen min ! 

Men idag tidlig snakket jeg med mannen min. Og han sa «.. så drar jeg bare å er sammen med familien, og tar oss av det praktiske rundt begravelsen og litt sånt, og du skulle vell reise bort i ettermiddag..»

Jeg ble bare så overrasket og på en måte lei meg..?  Ikke misforstå meg ,- dette handler på ingen måte om meg .. men jeg hadde tatt det som en soleklar selvfølge at jeg også skulle være sammen med dem!

jeg skammer meg litt over at jeg føler det jeg føler.. fordi man har jo lest om slike ting før på KG, og man blir jo møtt med «skjerp deg, dette handler ikke om deg og dine følelser osv osv..»

skjønner at jeg ikke har noe jeg skulle sagt ang. begravelse og alt det praktiske rundt.. men jeg hadde ønsket meg å.. være ønsket? På en måte.. om det gir mening?..

Om så noe så enkelt som å lage mat, lufte hunden, ordne slik at alle har det greit i en trist tid!

 

godt mulig jeg føler «feil».. men vil gjerne høre deres mening og erfaring med slike følelser/situasjoner!

  Vis skjult innhold

 

 

Anonymkode: 1c257...611

Sa du det til han da, at du hadde avlyst fordi du ville være sammen med han? Det kan jo være han håpet det, at det var derfor han spurte om du skulle bort? 

Anonymkode: 81721...3d4