Hvor gøy synes dere lunsjpause på jobb er?

[AnonymBruker]

En dag i uka er det om ikke gøy, så trivelig! Da har jeg pause sammen med min favorittperson og da tar jeg god og lang pause. Ellers går jeg ofte ut i lunsjen, er ikke så morsom gjeng som jobber der akkurat. 

Anonymkode: 126a9...183

[AnonymBruker]

Jeg har lunchpause alene. Jeg spiser, drikker te og hører podcast. Liker å slappe av.

Anonymkode: b2e6e...6dd

[AnonymBruker]

Jeg er glad jeg jobber for meg selv, og dermed har lunsjpause alene.. eller med hundene mine da haha. Jeg er så glad for det fordi jeg hater å måtte tilbringe lunsjpauser med fullt av andre folk og er nøtt til å snakke. Når jeg har lunsj vil jeg sitte i ro og fred og spise maten min, ikke sitte å snakke.

Jeg jobbet ute før der vi hadde lunsj i brakke, mens jeg satt meg heller i bilen og spiste.. mye bedre!

Anonymkode: 7fac5...364

[AnonymBruker]

Jeg jobber sammen med folk jeg liker godt, men jeg gidder ikke lunsjpauser. Det gir meg ingenting. Så jeg sier bare at jeg ikke har tid, så spiser jeg ved pulten mens jeg jobber. 

Anonymkode: e3717...77b

[AnonymBruker]

Jobber i hjemmesykepleie i Oslo. Pleier å ta med  brødskiver eller et rundstykke med kjedelig pålegg for å spare penger. Noen spiser salat hjemmefra. Det er multikulturelt miljø. Jeg er sikkert hun rare i lunsjen. Blir satt i bås på ny arbeidsplass 9 av 10 ganger 😂 Så ja, jeg er rar og har fritidsproblemer. Flaks jeg har partner og barn. 

Anonymkode: 8411e...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Min erfaring fra ulike bedrifter er at det går mest i overfladisk småprat i lunsjpausene. Ikke at jeg forventer annet heller, men synes det er så utrolig kjedelig. Jeg er en god del yngre enn de fleste også, så jeg synes det er vanskelig å finne noe til felles med de jeg jobber med. Jeg mener på ingen måte å legge ansvaret over på noen andre for at jeg ikke liker lunsjpauser her, og er fullt klar over at man må ta ansvar selv altså. Føler bare ingen motivasjon til å gjøre det, og jeg er ikke supersosial av meg, så det hadde bare kjentes unaturlig.

På en tidligere arbeidsplass var vi mange på samme alder med lik bakgrunn, så da gikk praten lett og var tidvis veldig underholdende, så jeg har gode erfaringer med lunsjpauser også.

På nåværende arbeidsplass liker jeg å være for meg selv, gjerne ved å ta unna ærend som handling i lunsjen. Har også veldig lyst å bare sitte igjen på kontoret, men det blir jeg så stressa av, sitter bare og lurer på hva andre tenker. Jeg er klar over at det er ubetalt tid man rår over helt selv, men jeg kjenner på et sosialt press selv om ingen egentlig sier noe på det.

Hvor mange er vi som ikke liker lunsjpausene på jobb her? Hva gjør dere?

Anonymkode: af5d6...5da

Det kommer veldig an på hvem jeg har pause med. Er det noen koselige folk går det veldig bra,er det ikke det går jeg helst før tiden. 

Anonymkode: b9d3a...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hos oss virker det som at celle-kontor gjør enkelte  sulteforet på jabb og slarv. Det nesten ropes, hylflires, andres historier overtas, det handler om meg, meg og meg. Humoren treffer ikke meg, typ litt på kanten + revyhumor. Kan få med noen på en fornuftig prat om generelle ting, men havner det i nærheten av Mrs. meg-meg-meg er vi ute å kjøre igjen. 

Vi jobber med personsensitive opplysninger, så heldigvis har jeg fått stoppen praten som kan tendere opp mot brudd på taushetsplikt. Det har jo blitt en og annen pussig historie og hendelse opp gjennom årene som enkelte ikke klarer å holde for seg selv. 

Sørfe skjerm med knekkebrød og te er den beste lunsjen  

Anonymkode: e7c4a...972

Ingenting galt i det så lenge en ikke kan identifisere/gjenkjenne personene. 

Anonymkode: b5693...30d

[AnonymBruker]

Er lærer, så trykker ofte i meg maten mens jeg jobber litt på pc på arbeidsplassen min, kopierer noe jeg har glemt, må finne noen som jeg må gi en beskjed, gå på do o.l. Jeg kan selvsagt velge å sette med ned på personalrommet også, men det er sjeldent jeg ser meg tid til det. Rekker overhode ikke å kjede meg. 

Anonymkode: cf97e...30b

[AnonymBruker]

Er ikke på jobb for å ha det gøy eller å snakke om private ting i pausen.

Anonymkode: 3ab32...3ef

[AnonymBruker]

Jeg har en statlig saksbehandlerstilling, og synes lunsjen er høydepunktet i arbeidsdagen. Da samler vi oss alle rundt et langbord i kantinen, og praten går i ett uavhengig av alder, kjønn og interesser. Ekstra hyggelig er det når jeg sitter med de kollegaene jeg anser som gode venner, men kjekt er det uansett. 

Anonymkode: 6f50c...e9e

[AnonymBruker]

Lunsj er jo dagens høydepunkt på jobb 😅 Vi har kantine, hvor vi betaler et fast lavt beløp. Og der er det sunn og god mat som se fleste liker.

Syns det er koselig å snakke om løst og fast med kollegaene mine i lunsjen. Og alderspennet hos oss et stort, her har vi folk fra 20-65 år.

Man tilpasser jo seg ut ifra hvem man sitter sammen den dagen. Sitter man ved siden av en lærling på 20 år begynner man gjerne ikke snakke om ungene sine eller husarbeid 😅 

Anonymkode: f042f...a57