Hvor gøy synes dere lunsjpause på jobb er?

[AnonymBruker]

Min erfaring fra ulike bedrifter er at det går mest i overfladisk småprat i lunsjpausene. Ikke at jeg forventer annet heller, men synes det er så utrolig kjedelig. Jeg er en god del yngre enn de fleste også, så jeg synes det er vanskelig å finne noe til felles med de jeg jobber med. Jeg mener på ingen måte å legge ansvaret over på noen andre for at jeg ikke liker lunsjpauser her, og er fullt klar over at man må ta ansvar selv altså. Føler bare ingen motivasjon til å gjøre det, og jeg er ikke supersosial av meg, så det hadde bare kjentes unaturlig.

På en tidligere arbeidsplass var vi mange på samme alder med lik bakgrunn, så da gikk praten lett og var tidvis veldig underholdende, så jeg har gode erfaringer med lunsjpauser også.

På nåværende arbeidsplass liker jeg å være for meg selv, gjerne ved å ta unna ærend som handling i lunsjen. Har også veldig lyst å bare sitte igjen på kontoret, men det blir jeg så stressa av, sitter bare og lurer på hva andre tenker. Jeg er klar over at det er ubetalt tid man rår over helt selv, men jeg kjenner på et sosialt press selv om ingen egentlig sier noe på det.

Hvor mange er vi som ikke liker lunsjpausene på jobb her? Hva gjør dere?

Anonymkode: af5d6...5da

[AnonymBruker]

Aldersforskjell bør ikke være noen hindring for hyggelige samtaler? Jada, har man ulike livssituasjoner, og de andre insisterer på å kun prate om ting dere IKKE har felles, kan det gå trøtt. Jeg var desidert yngst på min første jobb, og følte meg veldig utenfor når de andre satt og snakket om barn og hyttebygging og husrenovasjon, og jeg var enslig og barnløs i en liten leilighet og ikke hadde NOE å bidra med i samtalen. Men da kunne jeg skifte emne så snart det lot seg gjøre, til ting som nyhetsbildet, feriereiser, sport, matlaging, osv. 

Jeg har mange kolleger som er 20 år yngre enn meg, og vi kan prate som bare det. 

Jeg har hatt jobber hvor lunsjen har vært en lidelse, og jobber hvor lunsjen har vært veldig hyggelig. 

De verste stedene er der hvor alle de andre kun har snakket om sport og ølbrygging.. og alle forsøk på å endre tema har vært totalt mislykket. Dritkjedelig.. Da endte jeg ofte opp med å ta med meg lunsjen ut, og spise ute selv om det innimellom innebar å sitte i et busskur når det høljregnet. Eller jeg spiste alene ved pulten min. 

Så har jeg hatt jobber hvor folk er mer fokusert på å prate om noe som alle kan være interessert i, og passer på å inkludere alle. Det kan være veldig hyggelig. Og dette helt uavhengig av alder - jeg kan prate like fint om nyheter og matlaging og bøker og filmer og serier med folk som både 20 år yngre og 30 år eldre enn meg. 

Anonymkode: 3e2a7...334

[Kristin70]

Jeg synes ikke at lunsjpausene er spesielt gøy, men det å være tilstede i lunsjpausene gjør at jeg blir bedre kjent med kollegaene mine og det gjør at jeg trives bedre på jobb. 

En gang hadde jeg en kollega som var hysterisk morsom og da var lunsjpausene veldig artige, vi lo så vi grein hver dag. 

Endret 13. mars av Kristin70

[AnonymBruker]

Jeg ser mest frem til maten, siden jeg bedriver 18:6-faste og har da ikke spist siden tidlig kvelden før.

Småprater med kollegaene mens jeg spiser, også går jeg derfra som regel så fort jeg er ferdig. Tar resten av lunsjpausen alene på kontoret (er introvert).

Da får jeg både gjort min sosiale "plikt" og jeg får lade opp alene.

Anonymkode: 670d5...2b9

[AnonymBruker]

Siden jeg ikke har betalt pause gjør jeg alltid andre ting under lunsjen enn å oppholde meg på på arbeidsplassen (skal sies jeg har en god grunn og ikke bare for å slippe å småprate selv om det ikke nødvendigvis er min favoritt heller).

Anonymkode: 6a90f...e5c

[AnonymBruker]

I dag har jeg ikke hatt lunsjpause. Jeg spiste litt i tjenestebilen på vei til et oppdrag.

Vi spiser når vi har anledning, der vi måtte være til en hver tid

Anonymkode: 6262b...5e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Aldersforskjell bør ikke være noen hindring for hyggelige samtaler? Jada, har man ulike livssituasjoner, og de andre insisterer på å kun prate om ting dere IKKE har felles, kan det gå trøtt. Jeg var desidert yngst på min første jobb, og følte meg veldig utenfor når de andre satt og snakket om barn og hyttebygging og husrenovasjon, og jeg var enslig og barnløs i en liten leilighet og ikke hadde NOE å bidra med i samtalen. Men da kunne jeg skifte emne så snart det lot seg gjøre, til ting som nyhetsbildet, feriereiser, sport, matlaging, osv. 

Jeg har mange kolleger som er 20 år yngre enn meg, og vi kan prate som bare det. 

Jeg har hatt jobber hvor lunsjen har vært en lidelse, og jobber hvor lunsjen har vært veldig hyggelig. 

De verste stedene er der hvor alle de andre kun har snakket om sport og ølbrygging.. og alle forsøk på å endre tema har vært totalt mislykket. Dritkjedelig.. Da endte jeg ofte opp med å ta med meg lunsjen ut, og spise ute selv om det innimellom innebar å sitte i et busskur når det høljregnet. Eller jeg spiste alene ved pulten min. 

Så har jeg hatt jobber hvor folk er mer fokusert på å prate om noe som alle kan være interessert i, og passer på å inkludere alle. Det kan være veldig hyggelig. Og dette helt uavhengig av alder - jeg kan prate like fint om nyheter og matlaging og bøker og filmer og serier med folk som både 20 år yngre og 30 år eldre enn meg. 

Anonymkode: 3e2a7...334

Du sier noe der, at man bør fokusere på emner som alle kan engasjere seg i 😊 Min erfaring fra tidligere er at det har gått i forferdelig mye prat om jakt, fiske og hytteturer. Jeg er relativt ny på denne arbeidsplassen, og inntrykket mitt hittil har vært at folk bare sitter og slenger ut halvmorsomme kommentarer til hverandre. Jeg synes ikke det er spesielt artig, og det blir ofte litt for internt. Men i dag var det både veldig hyggelig og faktisk ganske morsomt, så jeg håper på flere sånne pauser fremover! 

Anonymkode: af5d6...5da

[AnonymBruker]

Maks to spiser sammen. Nesten alle sitter med nesa i mobilen 

Anonymkode: 53d75...461

[Anononyma]

Av og til har vi veldig hyggelige lunsjer, andre ganger blir det kjedelig snikk snakk. Sånn er det vel  

[AnonymBruker]

Likte det før, men jeg ble lei. Nå vil jeg heller sitte for meg selv, tilbakelent i en god stol med kaffekoppen og baguetten min i fred og ro. Så må folk gjerne kalle meg rar/stille/merkelig, jeg bryr meg ikke. Ellers er det hyggelig å snakke med kollegaer i korridorene og på kontoret.

Anonymkode: d6153...310

[AnonymBruker]

Jeg tilbringer som regel pausen på kontoret, eller går ut en tur. Kantina har dyr og dårlig mat, og praten går stort sett om folks barn. 

Anonymkode: ad225...999

[AnonymBruker]

Her jeg jobber nå, har jeg ingen å spise lunsj med. Eller, kan sitte meg i den store kantinen rundt et langbord som tar 30 stk og spise med en helt annen yrkesgruppe enn meg som jeg ikke kjenner eller har noe å prate om. 
Andre steder jeg har jobbet, har lunsjen vært dagens høydepunkt. Liker best når vi er en fast gjeng på 4-6 stk som jeg kan le og tulle med og som jeg også jobber med. Da blir vi en liten sosial gjeng. Dessverre umulig her jeg jobber nå, så blir lange og litt ensomme dager med lunsj foran PC-en. 

Anonymkode: b5693...30d

[AnonymBruker]

Hos oss virker det som at celle-kontor gjør enkelte  sulteforet på jabb og slarv. Det nesten ropes, hylflires, andres historier overtas, det handler om meg, meg og meg. Humoren treffer ikke meg, typ litt på kanten + revyhumor. Kan få med noen på en fornuftig prat om generelle ting, men havner det i nærheten av Mrs. meg-meg-meg er vi ute å kjøre igjen. 

Vi jobber med personsensitive opplysninger, så heldigvis har jeg fått stoppen praten som kan tendere opp mot brudd på taushetsplikt. Det har jo blitt en og annen pussig historie og hendelse opp gjennom årene som enkelte ikke klarer å holde for seg selv. 

Sørfe skjerm med knekkebrød og te er den beste lunsjen  

Anonymkode: e7c4a...972

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Likte det før, men jeg ble lei. Nå vil jeg heller sitte for meg selv, tilbakelent i en god stol med kaffekoppen og baguetten min i fred og ro. Så må folk gjerne kalle meg rar/stille/merkelig, jeg bryr meg ikke. Ellers er det hyggelig å snakke med kollegaer i korridorene og på kontoret.

Anonymkode: d6153...310

Helt samme for meg, bortsett fra at jeg aldri egentlig har likt det. Før pleide jeg vel bare å gjøre det fordi det var forventet av meg, men det går på bekostning av energien min resten av dagen. 

Nå har jeg betalt lunsj, men når jeg tar lunsjen er opp til meg, så jeg legger meg bevisst til klokkesletter enten før eller etter felleslunsjen. Nå tør jeg heldigvis være ærlig om saken, og da opplever jeg at kommentarene rundt det har sluttet, og de preller uansett bare av meg nå. Jeg vet bedre hva jeg har "rett" til å prioritere og hva jeg eventuelt ofrer for å spise felleslunsj (skal sies at vi er minst 10,, opptil 25 mennesker på felleslunsjene, det er mye støy og mye energier i omløp!)

Anonymkode: 033df...9d5

[AnonymBruker]

Jeg varierer, noen ganger spiser jeg lunsj med de andre, noen ganger sitter jeg alene. 

Jeg har heller ikke mye til felles med mine kollegaer, praten går stort sett i barn, barnehage, skole og shitsnakk om partner. 

Jeg har ikke barn og ikke et vondt ord å si om samboeren min, så er sjeldent jeg har så mye å bidra med. Men tre/fire stykker er noe mer lik meg, og de kommer jeg godt overens med. Så hender jeg spiser med de.

 

Anonymkode: 9f18e...3bb

[Diskulis]

Jeg har ulike behov ut fra både dagsform og arbeidsdag. Er dagen full av møter, trenger jeg lunsjen helt alene. Enten ute for frisk luft eller på kontoret og surfer. Har jeg derimot sittet på PCen for meg selv hele dagen, trenger jeg å snakke litt med folk i lunsjen. Så ingen  fasit, men foretrekker det rolig. Har sjelden lyst på bråkete lunsj med høyt musikk- eller pratenivå.

[AnonymBruker]

Kommer an på hvilket bord jeg havner på i kantina. Vi har dessverre noen ansatte hos oss som oppfører seg som om de går på ungdomsskolen; setter seg demonstrativt på et bord for seg selv, selv om det er ledig der det allerede sitter andre, møter ingen med et smil og er i det hele tatt skikkelig bitchy. Kjenner at jeg fint kan klare meg uten dette, men prøver å ha lunsj i kantina noen dager i uka når det serveres varm lunsj.

Anonymkode: 929e2...08d

[SPOCA]

Ikke veldig gøy, rekker sjeldent å spise lunsj.

[AnonymBruker]

Jeg jobber et sted der de fleste er 20-25 år yngre enn meg, og de snakker mye om ting som ikke interesserer meg. Heldigvis har jeg nesten bare hjemmekontor. Og hvis jeg er på kontoret gjør jeg gjerne ærend i lunsjen eller går tur.

Anonymkode: 0cabc...78a

[AnonymBruker]

Det beste med lunsjpausen er å få et avbrekk fra arbeidet og snakke med kollegene + spise god mat. Hender jeg henter meg div. salat i kantina, om jeg skal unne meg noe ekstra. Vi sitter på hvert vårt kontor og jobber ganske intenst.

Anonymkode: 41fba...3f5