Jeg trengte bare 20 min til å sende en viktig mail, nå prater ikke samboer til meg

[Vågal]

Høres ut som min ex-mann. Har du fortalt hvordan du egentlig har det til fastlegen? 

[AnonymBruker]

Jeg fikk vondt i magen av å lese dette. Jeg tror du må ta magefølelsen din på alvor TS, her er det noe galt. 

Det er mye snakk om å sette grenser, ikke akseptere osv. - problemet er jo at å sette grenser for sånne menn går ut over barna. De tar ikke fem flate øre for å kjefte og være stygge i munnen foran barna om man står opp mot dem - hvilke "sanksjonsmuligheter" har man da? Man blir fullstendig låst. 

Eneste man kan gjøre er å planlegge veien ut, men tanken på at han da skal være mye alene med barna er jo heller ikke så grei. Men det vil nok gjøre underverker for din psykiske helse å slippe å gå på nåler hele tiden, slippe å være redd for neste utbrudd. Så slipper man å bli så uendelig skuffa over en mann som ikke bidrar med noe positivt verken med stemning eller husarbeid. Mindre arbeid blir det nok og.

Anonymkode: ec608...e5e

[AnonymBruker]

Det har vært en vond natt. Jeg tok hovedansvar for barna i dag og overså en grinete gubbe. Han tar utdanning på nett og har noen oppmøter derfor er han her hele tiden. Før jobbet han 10t dagen og ofte noen helger. Når han nå er hjemme hele tiden, sitter kun noen timer per dag med utdanning. Jeg tenkte at det ville gi mer til fellesskapet at han ikke var utslitt av jobb hele tiden. Så feil kan man ta.

Uansett har vi noen leiligheter via jobb som kan brukes i kortere og lengre perioder. Etter å ha levert et av barna i dag tok jeg en telefon til sjefen min og forklarte situasjonen. Sjefen skal ordne bolig for meg og barna ifra april. Der bor vi til vi har ordnet oss noe varig. Jeg føler at det å trykke oss inn på et rom på krisesenter blir for tøft. 

Nå er det bare å fortelle dette til han jeg bor med. Det vet jeg ikke helt hvordan jeg gjør. 

Anonymkode: 74dbd...03b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Opplever stadig noe ubehagelig med samboer nå og vet ikke helt hvordan jeg skal plassere det.

Idag var det veldig viktig å få gjort unna noe som krevde fullt fokus. Jeg skulle ordne middag når jeg hadde fått gjort dette. Så blir jeg forstyrret av et av barna tre ganger og jeg svarer på det barnet spør om og sier at nå må mamma ordne litt. Blir deretter forstyrret av samboer for flere ting og sier at jeg må få ordnet dette så du må hente det du trenger selv.

Så blir jeg veldig ufokusert av all lyden rundt meg. Det er ei lita stue, så jeg får ikke satt meg andre steder og jeg måtte følge med på babyen. Håpet bare at jeg slapp 20 spørsmål akkurat de minuttene dette skulle ta. 

Så blir jeg forstyrret at samboer flere ganger og svarer veldig kort hver gang. Da ble han irritert på korte svar og spør etter middag. Jeg svarer at jeg har satt på ovnen, skal bare ordne dette så setter jeg inn. Så går det ikke lange tiden før han spør om maten er i ovnen eller om det ikke blir noe middag. Da ble jeg litt irritert, dette har jeg nettopp svart på og jeg ønsker å gjøre ferdig det jeg driver med. Svarer derfor akkurat det og gjentar det jeg sa angående middagen. 

Da ble han sint og kjeftet høylytt på meg for at jeg er så dum å drive med sånt på dagtid. Han lurer på hvorfor jeg ikke har gjort det før og at han visste ikke hva som skjedde med middagen. Jeg svarer at jeg fikk papirene kl 15, jeg må få gjort dette kjapt her og nå og nei, jeg har ikke fått de tidligere. Han mener at han alltid venter til ungene er lagt før han driver med lignende. Kun 1t tidligere holdt han på med noe som han ikke kunne forstyrres i. Minst en gang per uke skjer det også.

Jeg går vekk, det er ikke noe sted å egentlig sette seg. Jeg blir derfor sittende på kjøkkengulvet. Han kommer etter meg bare for å kjefte "jævelig surt du prater! Hvorfor er du så sur?" Jeg svarer rolig at det er ekstremt sjeldent jeg trenger å få gjort slikt. Jeg beklager om det hørtes surt ut, men jeg føler meg ikke sur. Han fortsetter med at han aldri gjør slikt og jeg stopper han, gir beskjed om de gangene han har gjort det den siste mnd.

Da er jeg endelig ferdig. Det tok meg 20 minutter.. så begynner jeg på middagen. Da kommer han inn igjen og lurer på om jeg er ferdig og når middagen er klar. Jeg leker med barna, steller og legger de etter middag. 

Resten av kvelden kikker kaldt på meg. Prater ikke til meg, hører ikke når jeg sier tydelig at middagen er servert.  Setter på tv til seg selv, prater ikke med meg. Når han gjør seg klar for å legge seg, nesten 2t tidligere enn vanlig så skrur han av alle lys og tv mens jeg sitter i stua. 

Nå er alt veldig ubehagelig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvorfor føles det vondt i meg? 

Anonymkode: 74dbd...03b

Jeg håper du nå er singel ts.

Dette er bare slemt og jeg hadde overlatt ALT til ham de neste dagene, og skrudd av lyset hver gang jeg gikk ut av rommet han satt i. Sett også frem en pakket bag, så han forstår hvilken innsats han akkurat høynet innsatsen til. 

Kom deg vekk asap.

Anonymkode: bcbd0...5ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg håper du nå er singel ts.

Dette er bare slemt og jeg hadde overlatt ALT til ham de neste dagene, og skrudd av lyset hver gang jeg gikk ut av rommet han satt i. Sett også frem en pakket bag, så han forstår hvilken innsats han akkurat høynet innsatsen til. 

Kom deg vekk asap.

Anonymkode: bcbd0...5ba

Jeg fikk litt sjokkert av alle svarene her. Tenkte at jeg føler for mye. 

Anonymkode: 74dbd...03b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fikk litt sjokkert av alle svarene her. Tenkte at jeg føler for mye. 

Anonymkode: 74dbd...03b

Sjokk* autocorrect som styrer ordene mer enn jeg har tenkt  

Anonymkode: 74dbd...03b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det har vært en vond natt. Jeg tok hovedansvar for barna i dag og overså en grinete gubbe. Han tar utdanning på nett og har noen oppmøter derfor er han her hele tiden. Før jobbet han 10t dagen og ofte noen helger. Når han nå er hjemme hele tiden, sitter kun noen timer per dag med utdanning. Jeg tenkte at det ville gi mer til fellesskapet at han ikke var utslitt av jobb hele tiden. Så feil kan man ta.

Uansett har vi noen leiligheter via jobb som kan brukes i kortere og lengre perioder. Etter å ha levert et av barna i dag tok jeg en telefon til sjefen min og forklarte situasjonen. Sjefen skal ordne bolig for meg og barna ifra april. Der bor vi til vi har ordnet oss noe varig. Jeg føler at det å trykke oss inn på et rom på krisesenter blir for tøft. 

Nå er det bare å fortelle dette til han jeg bor med. Det vet jeg ikke helt hvordan jeg gjør. 

Anonymkode: 74dbd...03b

Jeg ble glad for å lese at du har en slik mulighet. Du kan (jeg mener bør) allikevel kontakte krisesenter selv om du ikke trenger å bo der. De kan hjelpe deg med å sortere tanker og hjelpe deg med strategier for hvordan du både forteller ham det og hvordan du kan forholde deg til ham forover. En slik mann kan være veldig vanskelig å kommunisere med. I tillegg er du sannsynligvis mer påvirket av belastningen du har levd med over tid. Det kan bli utmattende når du plutselig er trygg til å kjenne på hvordan du faktisk har det. Krisesentre sitter på unik kunnskap om hvordan dynamikken er i slike forhold og ettervirkningen av det du har levd med.
Masse lykke til.

Anonymkode: fc8b0...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ble glad for å lese at du har en slik mulighet. Du kan (jeg mener bør) allikevel kontakte krisesenter selv om du ikke trenger å bo der. De kan hjelpe deg med å sortere tanker og hjelpe deg med strategier for hvordan du både forteller ham det og hvordan du kan forholde deg til ham forover. En slik mann kan være veldig vanskelig å kommunisere med. I tillegg er du sannsynligvis mer påvirket av belastningen du har levd med over tid. Det kan bli utmattende når du plutselig er trygg til å kjenne på hvordan du faktisk har det. Krisesentre sitter på unik kunnskap om hvordan dynamikken er i slike forhold og ettervirkningen av det du har levd med.
Masse lykke til.

Anonymkode: fc8b0...b67

Jeg har god kontakt med helsestasjonen og tenker at jeg heller begynner der. Vi har time i slutten av måneden. 

Anonymkode: 74dbd...03b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har god kontakt med helsestasjonen og tenker at jeg heller begynner der. Vi har time i slutten av måneden. 

Anonymkode: 74dbd...03b

Så bra. Utfra egen erfaring er det viktig å kjenne på at man har rett til autonomi når man kommer ut av et forhold som ligner det du lever med. Min erfaring er også at ikke alle i helsevesenet eller andre steder har god kunnskap om mekanismene og hvordan det påvirker mennesker som lever i usunne forhold. Det var ikke meningen å overkjøre deg, jeg er imponert over at du nå har klart å ta steget og ordne deg og barna et annet sted å bo så raskt. 

Bare husk at krisesenter kan gi deg støtte OM du etterhvert trenger det.

Anonymkode: fc8b0...b67

[Elle Melle]

Bare sånn rent praktisk, så er det  lurt å ikke gjøre det slutt før du faktisk har muligheten til å flytte.

Hvis han blir langsint av at du ikke likte at han forstyrret deg, hvordan tror du han blir å bo med når du forteller ham at du skal flytte? 

Pass på at du faktisk har kontroll over situasjonen slik at du slipper å bo med en opprørt mann, ellers setter du dere i en veldig eskalert og vanskelig situasjon helt unødig.

[LillaGorilla<3]

Elle Melle skrev (2 timer siden):

Bare sånn rent praktisk, så er det  lurt å ikke gjøre det slutt før du faktisk har muligheten til å flytte.

Hvis han blir langsint av at du ikke likte at han forstyrret deg, hvordan tror du han blir å bo med når du forteller ham at du skal flytte? 

Pass på at du faktisk har kontroll over situasjonen slik at du slipper å bo med en opprørt mann, ellers setter du dere i en veldig eskalert og vanskelig situasjon helt unødig.

Dette er et godt råd. Lat som ingenting inntil videre, legg en plan og ordne mest mulig praktisk i skjul og ikke si noe før du faktisk har flyttet. Ta med deg barna først og ring eller send melding. Ta så kommunikasjon skriftlig. OG aldri møt ham alene etterpå, ta med deg en venn eller noe andre. 

I tillegg- fortell om hvordan du har det til andre. Det er det som er ditt beste vern mot ham og hva han evt kan finne på. Husk at hans atferd ikke er ditt ansvar og noe du skal skamme deg over. Det er veldig viktig at flest mulig av dine nærmeste vet, både venner, familie, kollega og evt helsepersonell. 

[AnonymBruker]

Åh, nå ble jeg veldig glad, det var sterkt av deg å ta i mot alle disse tilbakemeldingene og så umiddelbart gjøre det du kunne for å endre situasjonen deres. Det er et godt tegn! 

Jeg er enig med andre her om at det kan være lurt med samtale med krisesenter - fordi de har mye kunnskap og gode tips til nettopp det du lurer på, hvordan fortelle ham det. Ellers er jeg enig med andre her om at du nok ikke bør fortelle det med en gang, ellers får han veldig mye tid på seg til å prøve å manipulere deg tilbake/bedrive psykisk vold.

Anonymkode: ec608...e5e