Gå til innhold

Emetofobi og barn i bhg, avtale med bhg?


AnonymBruker
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Du kan alltids lage en sånn avtale, men da bør du lage noen kriterier for deg selv på forhånd for når barnet skal være borte. Når det er omgangssyke i avdelingen er det jo som regel ikke sånn at alle ungene blir syke samtidig. Det er to en dag, én neste dag, så kanskje en på mandag igjen… Sånn er det hele vinteren, mer eller mindre. Hvor mye tenker du å ha barnet hjemme fra barnehagen? Det er uansett ingen garanti mot smitte. 

Anonymkode: 98a0e...e78

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan da? Går barna glipp av noe om  de slipper å oppleve omgangssyken? Har små barnehagebarn vondt av å være hjemme med mamma/pappa? 

Anonymkode: ac14c...e22

Jøss, for en spesiell tolkning?

La meg kjapt forklare; selv om noen i barnehagen har omgangssyken, er det ikke gitt at ts sitt barn blir smittet. Et barn har godt av å være sammen med foreldre, men har også veldig godt av å være i barnehage, blant annet med tanke på sosialisering, lek, barnehagens pedagogiske opplegg osv. At barna blir hentet så fort ts får høre om at det er omgangssyke på gang begrenser barna liv - de går slipp av alt dette. Å gå gjennom livet og beskytte seg selv og barna mot alle potensielle "trusler" er begrensende.

Anonymkode: f2c91...24f

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har dårlig immunforsvar og tåler dårlig omgangssyke. Det var ingen problem å si i noen setninger til barnehagen/ped leder om dette. Jeg fikk da en heads up når det var utbrudd på andre avdelinger som "nærmet seg" eller hvis det var kommet til avdelingen, så jeg kunne velge om jeg holdt barnet mitt hjemme mens det sto på som verst.

Det sagt; TS, alt kan ikke unngås, og du bør også jobbe med deg selv for din egen og barnets skyld.

Anonymkode: 8a231...195

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Dette vil jeg tro er null problem i barnehagen. Selv om det kan være litt sent å få melding når den første kaster opp, da har jo ofte smitten vært på tur en stund.

Tror det blir mer utfordring med en sånn ordning på skolen. 

Anonymkode: be951...aef

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan alltids lage en sånn avtale, men da bør du lage noen kriterier for deg selv på forhånd for når barnet skal være borte. Når det er omgangssyke i avdelingen er det jo som regel ikke sånn at alle ungene blir syke samtidig. Det er to en dag, én neste dag, så kanskje en på mandag igjen… Sånn er det hele vinteren, mer eller mindre. Hvor mye tenker du å ha barnet hjemme fra barnehagen? Det er uansett ingen garanti mot smitte. 

Anonymkode: 98a0e...e78

Dette..pluss at la oss si at barnet er i barnehagen på mandag..mda får du høre at noen har kastet opp..du bestemmer deg for å ha barn hjemme på tirsdag og onsdag...men det betyr jo ikke at torsdag er det ikke noe mer smitte i barnehagen...ditt barn kan ha blitt smittet FØR du fikk vite at noen har kastet opp...og smittet på torsdag 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har emetofobi, og oppsøkte derfor psykolog mens jeg var gravid.

Ble ikke direkte kurert - men MYR bedre ila første barnehageår.

Fordi eksponering. 
Anbefaler deg psykolog. 

Du kan forsøke med avtale, men dere vil få smitte. Smitten skjer FØR det er åpenbart brutt ut. 
 

Det er skadelig for barnet å overføre angst og fobier i den grad du skisserer. 
 

Ganske sjeldent vi foreldre ble smittet av akkurat det faktisk selv om barnet var sykt. 
 

På skole får du ikke en slik ordning. 

Endret av AprilLudgate
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Som pedleder i en barnehage kan jeg si at jeg ville tatt hensyn til deg. Ville ringt deg om vi har smitte på avdelingen. Men, jeg ville og forklart at det mest sannsynlig kommer til å skje at barnet en eller annen gang blir smittet, sånn at du kan lage en plan for hvordan du kan håndtere dette. Også ville jeg prøvd å finne hjelp, gå i terapi 😊

Anonymkode: fe136...98b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Som pedleder i en barnehage kan jeg si at jeg ville tatt hensyn til deg. Ville ringt deg om vi har smitte på avdelingen. Men, jeg ville og forklart at det mest sannsynlig kommer til å skje at barnet en eller annen gang blir smittet, sånn at du kan lage en plan for hvordan du kan håndtere dette. Også ville jeg prøvd å finne hjelp, gå i terapi 😊

Anonymkode: fe136...98b

Vi anbefaler ikke TS terapi av hensyn til barnehagen, men av hensyn til barnet (og TS.) 

Det er mange gode grunner til at barnehagene har slike avtaler, og det er ikke avtalen i seg selv som er problemet, det er de langsiktige konsekvensene av irrasjonell frykt og alt det fører med seg.

Anonymkode: 5d29a...691

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 12.3.2025 den 20.15):

Du må gå i terapi i stedet. 

Barnet ditt kommer til å bli smittet av omgangssyke, det er ikke til å unngå. Om ikke i barnehagen, så på butikken, eller annet sted. Sånn er det.

Anonymkode: 5d29a...691

Eller når det må være med til tannlegen og resepsjonisten så snilt kommer med «låneleker». OMG. 8 mnd gammel med omgangssyke var ikke topp.

Eller når man innfrir åpenbart hangry barns bønn om mat på utflukt i storbyen, kjøper er eple på narvesen som knaskes på t-banen på vei fra A til B… jeg tenkte inni meg at dette kan umulig gå bra. Men tenkte så at det ville vært hysterisk av meg å nekte barnet mat, er jo sikkert ikke hver gang man får omgangssyke på kollektivtrafikken. Men jo, tydeligvis er det det. Jeg burde vært hysterisk. 36 t senere ble frykten realitet.

Eller når man har tilsynelatende friskt besøk (venner er en fin ting!), mens neste morgen kommer meldingen man frykter: «xx begynte å kaste opp i natt, håper dere ikke blir smittet!!». Å joda… 

Så ja, man kan faktisk virkelig ikke unngå det. Håndhygiene hjelper mye når de blir eldre, men de minste, er umulig om man vil ha et liv. Så, terapi for egendel er lurt. Meeen, kan også si, at eksponering også funker. Nå er barna 7 og 9, og spy ble jo greit å håndtere etterhvert som man fikk inn erfaring med at det går bra det også. Og, takket være covid…jeg bruker munnbind når noen spyr, til de er ferdige med å spy og jeg er ferdig med å vaske. Siden jeg startet med det har ikke jeg blitt smittet. Så det virker ganske effektivt. Isolasjon av den syke, nok klor, og munnbind. Fordel med to bad, de friske bruker det andre badet inntil bad er desinfisert og huset lukter svømmebasseng. De siste gangene har ikke resten blitt syke.  Så det er jo endel man kan gjøre. Og alt er så mye lettere med munnbind. Har forklart barna grunnen. Nemlig at det er lettere for meg å passe på de hvis jeg ikke er syk samtidig selv ;) De bet på, haha. Er bare fordi jeg hater omgangssyke. Så enkelt. Men, man må leve med den. 

Anonymkode: c9cb8...d96

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg gav beskjed når barna var mindre. Null problem.  Jeg forstår deg veldig godt og sliter med det samme. 

Ungene mine har ikke fått min fobi. Jeg har aldri hindret de i å gå i bursdag eller badeland eller noe. Men når jeg kunne,så hadde jeg de hjemme når det gikk som verst. Fordi jeg hadde mulighet til det. 

De ble aldri lei seg,de koste seg hjemme og vi fant på andre ting. 

Mange her inne forstår ikke fobien og det er helt greit. Men vit at det ikke "BARE" er å gå i terapi.  Jeg har prøvd ALT🙏

Tror de fleste som hadde hatt mulighet til å ha barn hjemme ved utbrudd, hadde benyttet seg av det. Vil de himle med øyene får de bare gjøre det. Jeg har alltid vært åpen om fobien og selv om ikke alle forstår så tar de hensyn. 

Håper du slipper TS 

Anonymkode: 4b4d2...3b0

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Takk til dere som har svart på det jeg spurte om. Som jeg skrev er jeg selvstendig næringsdrivende og kan ha barnet hjemme/med på jobb. Det er også en liten bhg med bare 15 barn, så jeg tviler på det blir så mange gangene i året at det er blir aktuelt. 

Jeg er ikke interessert i å gå i terapi. Det begrenser meg ikke mye i hverdagen. 

TS

Anonymkode: 16409...46b

Men hvorfor velger du å være psykisk syk når du kan slippe? Fobier er i tillegg de enkleste tilstandene å behandle. Det er ikke som om du må gå årevis i behandling for dette, sannsynligvis holder det med en tre-fire timer.

Anonymkode: e59d2...6ce

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg blir sinna når jeg leser kommentarene her! Hvorfor er det verre for en voksen å ha emetofobi enn f.eks. araknofobi eller høydeskrekk? Skader det barna og eller? 
 

jeg har emetofobi og to unger som nå er 9 og 12. Da eldste starter i barnehagen, sa jeg det som det var. Jeg er redd for oppkast og vil ha beskjed når det kommer på avdelingen, eller hvis det er veldig mye på de andre avdelingene. Det var aldri noe problem! Ingen av ungene har dratt med seg omgangssyken fra barnehagen, heller ikke når barn har spydd på avdelingen. Men de har fått det fra lekeland og legesentre osv.

det er stor forskjell på å oppsøke smitte, og det å risikere smitte ved å leve livet. Det er også stor forskjell på å prøve å unngå smitte, og det å være hysterisk. Kommer man skrikende inn og hyler om smitte, så blir ungene skremt. Kamuflerer man det med at man vil ha noen kosedager med barnet hjemme, så blir de ikke skremt.

jeg er en av dem som har vært så alvorlig plaget at jeg knapt turte å gå ut av døra. Jeg gikk fra å være redd når folk rundt meg spydde eller jeg var syk selv, til å bli helt koko da jeg prøvde kognitiv terapi. Jeg prøvde ALT!!!! Fra hypnose til tankefeltterapi, gestaltterapeut og eksponeringsterapi. Alt gjorde meg bare verre. Jeg skjønner enda ikke hvordan jeg turte å bli gravid. Heller ikke hvordan jeg overlevde to svangerskap med hyperemesis. Men det er utrolig hva som skjer når mammagenet tar over.

ingen med emetofobi tror det er farlig å spy. Men det er vanvittig ubehagelig og man mister kontroll over kroppen. Det hjelper ikke å fortelle oss at det ikke er farlig. Jeg vet heller ikke hvorfor jeg i dag er så mye bedre. Det handler verken om eksponering eller terapi. Mulig det er alderen, eller tilfeldig. Jeg vet ikke. Men fra jeg fylte 40, begynte det å bli gradvis bedre. Jeg er langt fra bra, men nå funker jeg igjen! Og for å ha sagt det… ingen av ungene mine har emetofobi. Jeg har fra start av forklart dem at noen ganger er vi redde ting vi vet ikke er farlig, og gitt eksempler. Og sagt at jeg vet det ikke er farlig, men jeg er redd likevel. Og da er hodet mitt litt dumt som er redd noe som ikke er farlig. 

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Men hvorfor velger du å være psykisk syk når du kan slippe? Fobier er i tillegg de enkleste tilstandene å behandle. Det er ikke som om du må gå årevis i behandling for dette, sannsynligvis holder det med en tre-fire timer.

Anonymkode: e59d2...6ce

Fobier generelt ja, men dessverre ikke emetofobi. Det er mange som går årevis i ulike behandlinger uten å bli bedre.

Anonymkode: 80a3c...238

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...