Kan man forvente at venner orker å høre på gamle minner en sjelden gang?

[AnonymBruker]

I hele min ungdomstid og mesteparten av 20-årene var jeg aktiv innen en idrett. Jeg brukte enormt mye tid på det. Så ble jeg skadet og kan ikke lenger gjøre idretten, og det er en sorg for meg.

Det hender at jeg nevner noe om da jeg drev med den idretten, men vennene mine er helt uinteressert. Jeg nevner det kanskje to ganger i året. Det er kanskje mye, men det var som sagt en svært stor og viktig del av livet mitt.
Jeg har ikke lenger så mye kontakt med de gamle vennene fra idretten fordi det ble for sårt for meg etter at jeg ble skadet, så jeg trengte å ta litt avstand. Så disse vennene er nye venner, kolleger og andre som ikke kjente meg den gangen. De forteller jo gjentagende om like uinteressante ting men jeg lytter jo.

Er det rart av meg å forvente at venner orker å høre en anekdote en gang i året, eller at jeg sier at jeg savner idretten? De husker  ikke hvilken idrett det var så jeg tror ikke jeg snakker så mye om det. Jeg nevnte det nå, og en gang i september, og til påske i fjor. Jeg blir litt lei meg når de ikke husker denne idretten som var så viktig for meg.

Mangler jeg sosiale antenner? 

Anonymkode: 393cc...9cd

[AnonymBruker]

Vanskelig å svare på uten å vite hvordan du legger det frem. 

Vil tippe du hadde fått mer gjenklang hos andre som også liker samme idrett. Må nok innrømme at hvis noen prøvde å snakke om deres tidligere fotballkarriere (erstatt med hvilken som helst idrett) ville jeg som sports-uinteressert kjedet meg litt. 

Anonymkode: ba272...e1e

[AnonymBruker]

Hva legger du i «helt uinteressert»? Avbryter de deg? Snakker de over deg? Snur de seg aktivt bort og innleder en samtale med noen andre?

Dersom de lar deg snakke uavbrutt og så ikke stiller spørsmål eller repeterende sier «å, så leit for deg» eller annet? Det er ikke uinteressert. Det er lytte helt normalt.

Anonymkode: 54ae7...a70

[AnonymBruker]

To ganger i året er åpenbart ikke mye, småbarnsforeldre nevner barna minst to ganger i minuttet og vi andre må leke interessert. 😆

Anonymkode: 550a9...415

[Lidhun]

Jeg har også en tilbakelagt idrettsskarriere bak meg. Jeg mimrer litt innimellom, men da velger jeg ut vennene som også er interessert i sport. 

Det sagt, så kan jeg synes det er koselig å høre venner mimre om ting fra når de var yngre, selv om det ikke er ting som interesserer meg. Det gir meg et innblikk i livet deres fra før jeg ble en del av det💜

[Daria]

Det kommer jo litt an på hva slags minner det er og i hvilke sammenhenger du kommer med dem. Andres gamle minner om steder, mennesker og hendelser jeg ikke har noe forhold til, bør helst ha en viss relevans for situasjonen og samtalen de fortelles i (eller i det minste et poeng) for å ha interesse.

[Flintis]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

I hele min ungdomstid og mesteparten av 20-årene var jeg aktiv innen en idrett. Jeg brukte enormt mye tid på det. Så ble jeg skadet og kan ikke lenger gjøre idretten, og det er en sorg for meg.

Det hender at jeg nevner noe om da jeg drev med den idretten, men vennene mine er helt uinteressert. Jeg nevner det kanskje to ganger i året. Det er kanskje mye, men det var som sagt en svært stor og viktig del av livet mitt.
Jeg har ikke lenger så mye kontakt med de gamle vennene fra idretten fordi det ble for sårt for meg etter at jeg ble skadet, så jeg trengte å ta litt avstand. Så disse vennene er nye venner, kolleger og andre som ikke kjente meg den gangen. De forteller jo gjentagende om like uinteressante ting men jeg lytter jo.

Er det rart av meg å forvente at venner orker å høre en anekdote en gang i året, eller at jeg sier at jeg savner idretten? De husker  ikke hvilken idrett det var så jeg tror ikke jeg snakker så mye om det. Jeg nevnte det nå, og en gang i september, og til påske i fjor. Jeg blir litt lei meg når de ikke husker denne idretten som var så viktig for meg.

Mangler jeg sosiale antenner? 

Anonymkode: 393cc...9cd

Ble nyssgjerrig og lurte på hvilken idrett det er?

[AnonymBruker]

Dersom du snakker med sportsinteresserte eller folk som driver med/har drevet med den spesifikke idretten vil du naturligvis møte mer interesse.

Jeg får utslett av alle idrett og melder meg automatisk ut av samtaler omhandlende idrett. Sorry er bare så ekstremt lite interessant i min verden.

Velg ut hvem du tror du vil møte mer engasjement hos og mimre med de?

Anonymkode: cf6e2...68b

[AnonymBruker]

Er det noe med måten du forteller på? Eller timingen som ikke passer inn i den generelle samtalen? Du kan jo prøve å dra i gang generell diskusjon om aktuell idrett uten fokus på deg selv, feks spørre om de fulgte med på ski-VM. Hvis du får igang de andre på det da passer det kanskje etterhvert å smyge inn litt om din egen bakgrunn. Folk liker ikke å bli overfalt med off-topic anektoter ala snikskryt.

Anonymkode: 6b11c...b72

[AnonymBruker]

Hva forteller du om da? Hvis noen skal fortelle meg om noe som innebærer mennesker jeg ikke kjenner eller en hobby jeg ikke deler, bør historien være ganske spektakulær. F.eks. kan jeg fortelle en ikke-bryte-venn om den gangen en ved siden av meg landet feil og fikk et feilstillingsbrudd og ambulansen skled av veien pga underkjølt regn så det tok evig lang tid. Men jeg forteller ikke ikke-bryte-venner om hvilke kast jeg fikk til forrige konkurranse, for det sier dem jo ingenting. Eller så kan jeg fortelle ikke-strikke-venner om den gangen katten min fikk tak i en strikkegenser og dro den med seg rundt hele huset mens den ble rekket opp, så det så ut som en edderkopp hadde gått amokk med grønne tråden på kryss og tvers overalt, men jeg forteller ikke en ikke-strikke-venn om det morsomme mønsteret jeg har kjøpt, det nye favorittgarnet mitt eller prøver å diskutere nøstemaskin vs nøstepinne med dem.

Intetsigende anekdoter uten overføringsverdi til noe nå, er bare støy og slitsomt å høre på. 

Anonymkode: 81f8f...819

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

To ganger i året er åpenbart ikke mye, småbarnsforeldre nevner barna minst to ganger i minuttet og vi andre må leke interessert. 😆

Anonymkode: 550a9...415

Som frivillig barnløs selv, så må jeg si at det er forskjell på å høre om en sport man ikke er interessert i, og ekte menneske som man gjerne er glad i  Men trenger kanskje ikke å høre om hver eneste konsistens på avføringen o.l., er enig i at noen småbarnsforeldre kan havne litt vél i den bobla 😂

Anonymkode: 57404...935

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Som frivillig barnløs selv, så må jeg si at det er forskjell på å høre om en sport man ikke er interessert i, og ekte menneske som man gjerne er glad i  Men trenger kanskje ikke å høre om hver eneste konsistens på avføringen o.l., er enig i at noen småbarnsforeldre kan havne litt vél i den bobla 😂

Anonymkode: 57404...935

Som frivillig barnløs, vil jeg si at begge emnene er like uinteressant å høre på

Anonymkode: da488...a77

[AnonymBruker]

Det har jo litt å si hvilken idrett også. Er det en folkeidrett som mange er interessert i burde det være lettere.

En liten nisjeidrett, ikke så interessant.

Nå er det heller ikke alle som er interessert i idrett. Sikkert kjedelig å høre på da.

Anonymkode: df884...375

[AnonymBruker]

Takk for mange svar

Det som skjedde i dag var at alle satt rundt lunsjbordet og de andre snakket om skandalen med hoppdressene. Jeg begynte å fortelle om en skandale som skjedde i min idrett og som jeg mente var en slags parallell. Da ble jeg avbrutt med «Hva vet vel du om det?» så prøvde jeg å si at jeg drev med den idretten i mange år men da lyttet de ikke og snakket bare videre.

Sist jeg nevnte det var rett etter skolestart i høst, da de andre klaget over kjøring av unger på trening. Da sa jeg noe om hvor takknemlig jeg er for at mamma kjørte meg og støttet meg. Det var bare ment positivt, liksom at barna deres vil bli takknemlige når de også blir voksne.

Jeg pleier ikke å snakke om det mye. Og jeg har aldri nevnt noe om ranking eller medaljer, for det skjønner jeg at er uinteressant for andre.

Men jeg ble faktisk ganske skuffet i dag over at ingen husket at jeg hadde drevet med den idretten. De har jo vært hjemme hos meg på middag, og jeg har noen ting fra den idretten hjemme. Det føles litt som at de ikke kjenner meg, for den tiden er en så stor og viktig del av mitt liv at når de ikke husker det så føles det som at de ikke kjenner meg. 

Anonymkode: 393cc...9cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for mange svar

Det som skjedde i dag var at alle satt rundt lunsjbordet og de andre snakket om skandalen med hoppdressene. Jeg begynte å fortelle om en skandale som skjedde i min idrett og som jeg mente var en slags parallell. Da ble jeg avbrutt med «Hva vet vel du om det?» så prøvde jeg å si at jeg drev med den idretten i mange år men da lyttet de ikke og snakket bare videre.

Sist jeg nevnte det var rett etter skolestart i høst, da de andre klaget over kjøring av unger på trening. Da sa jeg noe om hvor takknemlig jeg er for at mamma kjørte meg og støttet meg. Det var bare ment positivt, liksom at barna deres vil bli takknemlige når de også blir voksne.

Jeg pleier ikke å snakke om det mye. Og jeg har aldri nevnt noe om ranking eller medaljer, for det skjønner jeg at er uinteressant for andre.

Men jeg ble faktisk ganske skuffet i dag over at ingen husket at jeg hadde drevet med den idretten. De har jo vært hjemme hos meg på middag, og jeg har noen ting fra den idretten hjemme. Det føles litt som at de ikke kjenner meg, for den tiden er en så stor og viktig del av mitt liv at når de ikke husker det så føles det som at de ikke kjenner meg. 

Anonymkode: 393cc...9cd

Jeg forstår deg. Jeg har selv vært aktiv i idrett på landslagsnivå da jeg var yngre. Har også noen norgesmesterskap. Ikke noe viktig for meg, men det er uansett en del av min historie. Har venner og nær familie som blir veldig overrasket om det kommer opp tilfeldig, mens jeg vet mye mer om hva de har drevet med. Forstår godt at idrett ikke er interessant for alle, det er det i utgangspunktet for meg heller. Samtidig er jeg interessert i menneskene jeg er glad i eller kjenner, så jeg synes det å avbryte er å nedvurdere andre på en måte. 

Anonymkode: b298d...71f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er normalt å være interessert i hva som har gjort at venner er de de er i dag.

Du mangler ikke sosiale antenner, Ts, men det høres ut som om de du her snakker om gjør det...

Anonymkode: cdca2...5fb