AnonymBruker Skrevet 12. mars #1 Skrevet 12. mars Jeg har en venninne som har begynt å date min stesønn. Det er ca. 15 år mellom han og meg, og 10 år mellom han og min venninne. Begge er voksne, men hun er en etablert voksen, mens han ikke er helt etablert ennå, selv om han har jobb og sånn sett klarer seg selv. Jeg fikk høre om dette forholdet via andre, og da jeg konfronterte henne med det og sa at det var veldig spesielt så bare børstet hun det vekk og sa noe om at det var ferskt, privat og at hun ikke ville si så mye om det. Jeg klarer ikke å forklare det skikkelig, for logisk sett vet jeg at begge er voksne og samtykkende. Jeg og min mann har aldri lagt oss veldig oppi hans privatliv, men det er noe med denne relasjonen som gjør at jeg er skikkelig uvel. Denne venninnen har vært en nær vennine av meg i 10 år. Hun vet mye om hans oppvekst, samarbeid mellom far og barnemor og hvordan jeg har hatt det i stemorsrollen. Altså en hel del informasjon om min stesønn som hun ikke ville hatt dersom hun hadde funnet seg en annen fyr på samme alder. Av en eller annen grunn så føler jeg at det gjør han mer sårbar, og at hun da havner i en maktposisjon ovenfor han. Her kan jeg tydelig ikke gå i detaljer, men hele saken gir meg en guffen følelse. Jeg føler at min venninne har sviktet skikkelig her, og at hun muligens har brukt informasjon som hun vet om vår familie til å innynde seg hos min stesønn. Jeg ønsker ikke å starte stort drama eller ståhei, men merker at tilliten til min venninne er sterkt svekket og at jeg ikke har lyst til å fortsette denne relasjonen. Overreagerer jeg? Anonymkode: 434fd...547 3
AnonymBruker Skrevet 12. mars #2 Skrevet 12. mars Jeg forstår følelsene dine. Som venninne hadde jeg aldri gjort noe slikt, og til de som snakker om kjærlighet osv, så, jo, man kan stoppe ting før det går for langt. Anonymkode: 41704...791 2
AnonymBruker Skrevet 12. mars #3 Skrevet 12. mars Av alle menn måtte hun velge sin venninnes 10 år yngre stesønn! Mangler det både antenner og kompass!? Anonymkode: 1024b...6d4 1
AnonymBruker Skrevet 12. mars #4 Skrevet 12. mars Jeg hadde ikke fortsatt en relasjon med henne. Det sier mye om hennes dømmekraft, når hun inngår et forhold med din stesønn. Det er på ingen måte greit og ikke roller som kan blandes sammen for min del. Jeg hadde avsluttet dette vennskapet, enten det blir noe mer med din stesønn eller ikke. Skaden er allerede skjedd. Anonymkode: 1e8d8...38d 3 1
AnonymBruker Skrevet 12. mars #5 Skrevet 12. mars Fullstendig merkelig oppførsel av venninnen din. Å bli sammen med sønner eller stesønner av venninner, altså! Det er ikke vanlig eller greit. Ville faset ut henne og håpet at forholdet tok slutt. Ville nok ikke blandet meg i deres forhold, det pleier sjeldent å gå bra Anonymkode: b41c7...56e 1
AnonymBruker Skrevet 12. mars #6 Skrevet 12. mars Hadde ikke synes dette var greit, kanskje vanskelig å fase henne helt ut, ihvertfall dersom forholdet varer, men hadde nok tatt noe avstand. Hva synes mannen din? Anonymkode: dea20...da8
AnonymBruker Skrevet 12. mars #7 Skrevet 12. mars AnonymBruker skrev (47 minutter siden): Hadde ikke synes dette var greit, kanskje vanskelig å fase henne helt ut, ihvertfall dersom forholdet varer, men hadde nok tatt noe avstand. Hva synes mannen din? Anonymkode: dea20...da8 Han synes det er merkelig og en smule ubehagelig at en omgangsvenn av oss dater sønnen. Men han har aldri hatt et nært vennskap med denne kvinnen, slik jeg har, så han føler det nok ikke som et svik på samme nivå som jeg. Men helt klart ubehagelig for han også, ja. Det skal sies at han i sønnens oppvekst "bare" var samværsforelder, og at han av den grunn har vegret seg for å ha for inngripende meninger om sønnens liv fra før av, så han vil jo så absolutt ikke at vi skal gjøre noe som velter båten i den forbindelse. Og det respekterer jeg. Om det så blir noe ut av dette forholdet så må jeg bare finne en måte å omgås henne som familie på, men som nær venninne kan jeg aldri se for meg henne igjen. TS. Anonymkode: 434fd...547 1
AnonymBruker Skrevet 12. mars #8 Skrevet 12. mars På grensen til incestuøst, i mine øyne. En voksen som har sett et barn vokse opp, ser det barnet som et barn. Det blir helt feil, for meg. Anonymkode: e2a05...8b6 1 2
AnonymBruker Skrevet 12. mars #9 Skrevet 12. mars Jeg forstår at du er opptatt av din stesønns ve og vel, går det ikke an å kanskje ta en prat med ham og forholdene du synes er urovekkende, og så høre om han føler seg trygg og ivaretatt, og del at dere alltid er der for ham. Ellers tenker jeg at det er to voksne og de må selv velge. Utover at du frykter at han er blitt manipulert og lignende ser jeg ikke problemet med dette. Det er en kulturell greie at man liksom ikke skal bli sammen med noen man vet noe om barndommen til. Det virker jo også som at du kanskje kjenner mer på at deres forhold nå er i klinsj, siden hun kommer til å bli nærmere med din stesønn? Hvis en tenker bakover i tid var jo det vanlig å kjenne til barn som vokste opp og større aldersforskjell mellom menn og kvinner, der menn bare ventet på at kvinnen skulle bli voksen. Anonymkode: 166ce...a30
AnonymBruker Skrevet 12. mars #10 Skrevet 12. mars Æsj. Tror jeg hadde kuttet henne ut Anonymkode: e1ad3...12a
Snok1 Skrevet 13. mars #11 Skrevet 13. mars AnonymBruker skrev (20 timer siden): Hun vet mye om hans oppvekst, samarbeid mellom far og barnemor og hvordan jeg har hatt det i stemorsrollen. Altså en hel del informasjon om min stesønn som hun ikke ville hatt dersom hun hadde funnet seg en annen fyr på samme alder. Av en eller annen grunn så føler jeg at det gjør han mer sårbar, og at hun da havner i en maktposisjon ovenfor han. Jeg forstår dine reservasjoner og ville nok følt på det samme. Likevel har du rett i at dette er voksne samtykkende mennesker. Kanskje tone ned vennskapet og markere at du ikke vil høre om forholdet? Dette vil sannsynligvis løse seg selv. Dersom det blir dem vil du måtte forholde deg til henne lenge, og derfor bør du ikke brenne alle broer.
AnonymBruker Skrevet 13. mars #12 Skrevet 13. mars AnonymBruker skrev (20 timer siden): Jeg har en venninne som har begynt å date min stesønn. Det er ca. 15 år mellom han og meg, og 10 år mellom han og min venninne. Begge er voksne, men hun er en etablert voksen, mens han ikke er helt etablert ennå, selv om han har jobb og sånn sett klarer seg selv. Jeg fikk høre om dette forholdet via andre, og da jeg konfronterte henne med det og sa at det var veldig spesielt så bare børstet hun det vekk og sa noe om at det var ferskt, privat og at hun ikke ville si så mye om det. Jeg klarer ikke å forklare det skikkelig, for logisk sett vet jeg at begge er voksne og samtykkende. Jeg og min mann har aldri lagt oss veldig oppi hans privatliv, men det er noe med denne relasjonen som gjør at jeg er skikkelig uvel. Denne venninnen har vært en nær vennine av meg i 10 år. Hun vet mye om hans oppvekst, samarbeid mellom far og barnemor og hvordan jeg har hatt det i stemorsrollen. Altså en hel del informasjon om min stesønn som hun ikke ville hatt dersom hun hadde funnet seg en annen fyr på samme alder. Av en eller annen grunn så føler jeg at det gjør han mer sårbar, og at hun da havner i en maktposisjon ovenfor han. Her kan jeg tydelig ikke gå i detaljer, men hele saken gir meg en guffen følelse. Jeg føler at min venninne har sviktet skikkelig her, og at hun muligens har brukt informasjon som hun vet om vår familie til å innynde seg hos min stesønn. Jeg ønsker ikke å starte stort drama eller ståhei, men merker at tilliten til min venninne er sterkt svekket og at jeg ikke har lyst til å fortsette denne relasjonen. Overreagerer jeg? Anonymkode: 434fd...547 Du overreagerer ikke! Jeg hadde laget et helvete for denne ekle dama som går etter andres unger. Stebarn, eller ekte har ingenting å si. Jeg hadde outed henne til ALLE og laget et sirkus. Æsj Anonymkode: 01588...9b2 1
AnonymBruker Skrevet 13. mars #13 Skrevet 13. mars AnonymBruker skrev (21 timer siden): Jeg har en venninne som har begynt å date min stesønn. Det er ca. 15 år mellom han og meg, og 10 år mellom han og min venninne. Begge er voksne, men hun er en etablert voksen, mens han ikke er helt etablert ennå, selv om han har jobb og sånn sett klarer seg selv. Jeg fikk høre om dette forholdet via andre, og da jeg konfronterte henne med det og sa at det var veldig spesielt så bare børstet hun det vekk og sa noe om at det var ferskt, privat og at hun ikke ville si så mye om det. Jeg klarer ikke å forklare det skikkelig, for logisk sett vet jeg at begge er voksne og samtykkende. Jeg og min mann har aldri lagt oss veldig oppi hans privatliv, men det er noe med denne relasjonen som gjør at jeg er skikkelig uvel. Denne venninnen har vært en nær vennine av meg i 10 år. Hun vet mye om hans oppvekst, samarbeid mellom far og barnemor og hvordan jeg har hatt det i stemorsrollen. Altså en hel del informasjon om min stesønn som hun ikke ville hatt dersom hun hadde funnet seg en annen fyr på samme alder. Av en eller annen grunn så føler jeg at det gjør han mer sårbar, og at hun da havner i en maktposisjon ovenfor han. Her kan jeg tydelig ikke gå i detaljer, men hele saken gir meg en guffen følelse. Jeg føler at min venninne har sviktet skikkelig her, og at hun muligens har brukt informasjon som hun vet om vår familie til å innynde seg hos min stesønn. Jeg ønsker ikke å starte stort drama eller ståhei, men merker at tilliten til min venninne er sterkt svekket og at jeg ikke har lyst til å fortsette denne relasjonen. Overreagerer jeg? Anonymkode: 434fd...547 Min stesønn er yngre enn din, men bare tanken på at noen av mine venner eller nære bekjente, skulle innledet noe forhold til han, er så merkelig at jeg kan ikke sette meg inn i det en gang! Og SPESIELT ikke om det var en av mine venniner…!! Jeg har ett par venninner som har stesønner som er voksne, (mannen er en del åt eldre enn dem) og i teorien så hadde de jo ikke vært noe sak, forutenom stor alderforskjell, om jeg var singel og traff på en av de på byn for eksempel, også utviklet det seg… Men…. Bare tanken og det å bare skrive det her, føles ekstremt creepy🤮🤮 Selvom stesønnen til ene venninnen min er 26, så er han i mine øyne, fortsatt ett barn! Selvom han er en etablert voksen, med samboer og hund🤣 Litt som min storebror er 12 år eldre enn meg, og nærmer seg 50, så er han ikke en voksen mann på en måte, han er storebroren min bare.. Jeg synes ikke du overreagerer, og ut fra det du skrivet, så du virker ganske reflektert! Jeg er stemor selv, men hos oss, så har ikke mor vært veldig involvert, pga flere grunner, så det er liksom jeg som har vært mamma 100% siden han var 2.. Men jeg kan absolutt sette meg inn i følelsen av svik, om hun venninnen jeg hadde delt mest med ift steforelder rollen, og vært der for meg og vært med på stesønnens oppvekst, hadde valgt å romantisk involvere seg med han som voksen! Hadde seriøst fått incest følelse🤮🥶 Jeg hadde også lurt på hva jeg hadde oversett liksom!! Selvom jeg kognitivt, som du skriver, hadde skjønt at de er voksne og samtykke kompetente mennesker, og at hvem en faller for/får følelser for ikke kan styres, på en måte.. Men…. Igjen….Det er likevel noe som hadde FØLTES skikkelig rart og creepy for meg!! Om jeg hadde latt det ligge eller sagt noe hadde nok kommet ann på hvor oppegående jeg hadde tenkt en av de eller begge var… Med det mener jeg, at selvom noen er god venninne, så vil jo ikke det si at de er gode kjærester, hvis du skjønner? Om de begge er ‘’innenfor normalen’’, så ville jeg nok latt det ligge inntil videre, og håpet for meg selv, at det ikke utviklet seg noe mer, og ift venninnen, så hadde jeg nok prioritert ‘’vennskapet’’ mindre og mindre… Anonymkode: 8cd92...638 1 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå