Omplassere hunden?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Helt uenig, med mindre det var barna som i utgangspunktet ønsket dyr. Det er en uting at foreldre/omsorgspersoner prakker pliktene av å ha dyr over på barn/ungdom som ikke har ønsket seg det. Hjelp i hjemmet er en helt annen ting. 

Anonymkode: 1ae80...023

I vårt hus er det en del av pliktene; tømme oppvaskmaskin, gå utenfor slik at hunden får tisse, støvsuge, skifte sengetøy osv. Vi hjelper hverandre som en husholdning. Å gå lange turer derimot, tar jeg og mannen ansvar selv. 

Anonymkode: 8d9e0...4ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I vårt hus er det en del av pliktene; tømme oppvaskmaskin, gå utenfor slik at hunden får tisse, støvsuge, skifte sengetøy osv. Vi hjelper hverandre som en husholdning. Å gå lange turer derimot, tar jeg og mannen ansvar selv. 

Anonymkode: 8d9e0...4ec

Det er ett fett om plikten er å støvsuge hjemmet eller gå en tur med hunden etter skoletid for å få kabalen til å gå opp. Man gjør tenåringer en bjørnetjeneste om man ikke gir de plikter, og er det med noe hjelp til turer det denne moren behøver hjelp til hjemme så er det overhodet ingen ting i veien for at nettopp det blir en av pliktene (igjen gitt at de er store nok til det ansvaret).

Anonymkode: 7fa0e...3ac

[AnonymBruker]

(Og jeg har presisert når de uansett er hjemme tidligere, enig i at det ikke skal være deres ansvar å ikke være sosiale eller drive med andre aktiviteter fordi foreldrene/en forelder har tatt på seg hund, hovedansvaret skal være voksnes som er noe helt annet.)

Anonymkode: 7fa0e...3ac

[AnonymBruker]

Stakkars hund! Omplassert og skal omplasseres igjen fordi eieren ikke gidder,og helst vil bruke tiden sin på andre ting. «Jeg er jo glad i henne», nei det er du ikke, det er ikke kjærlighet det du skisserer i hovedinnlegget. Du valgte å ta på deg ansvar for hund, at du ble alene med den er noe man faktisk må tenke over før man kjøper seg hund. Ting kan skje! 

Anonymkode: 128bb...4d8

[AnonymBruker]

Om det er en rase det ikke er mange av,  så bør du ta kontakt med et par oppdrettere av rasen. De har mange kontakter og vet kanskje av folk som har hatt rasen tidligere og sitter litt på tanken om å få seg en ny. De kan muligens hjelpe deg med å finne et egnet hjem. 

Anonymkode: ca5fd...785

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg mener, det er vel mitt eneste håp i så fall. At noen vil ha rasen, men heller kjøper en til 10% av prisen. 

Anonymkode: dd801...aa7

Skal du til og med ha penger for hunden? En 8 år gammel seniorhund med separasjonsangst? Jeg har selv en rase som er vanskelig å få kjøpt, og ikke minst dyr å kjøpe. Men jeg hadde aldri betalt for en hund som din bare for å få den rasen. 

Og ikke kom med argumentet at folk som betaler for en hund er mer seriøse og behandler den bedre. Det finnes det ingen automatikk i. De jeg kjenner med masse penger mellom hendene, er også de jeg absolutt ikke ville solgt hund til. 

Tror du har flaks om du finner noen som vil overta hunden gratis. 

Anonymkode: 8e5f7...f0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Stakkars hund! Omplassert og skal omplasseres igjen fordi eieren ikke gidder,og helst vil bruke tiden sin på andre ting. «Jeg er jo glad i henne», nei det er du ikke, det er ikke kjærlighet det du skisserer i hovedinnlegget. Du valgte å ta på deg ansvar for hund, at du ble alene med den er noe man faktisk må tenke over før man kjøper seg hund. Ting kan skje! 

Anonymkode: 128bb...4d8

Hvis det var hva du fikk ut av innlegget, så ok. Da er det på en måte er umulig premiss å diskutere videre. Jeg tror faktisk ikke at jeg skrev et eneste sted at jeg vil bruke tiden på andre ting, uten at jeg gidder å gå tilbake for å se. 

Anonymkode: dd801...aa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skal du til og med ha penger for hunden? En 8 år gammel seniorhund med separasjonsangst? Jeg har selv en rase som er vanskelig å få kjøpt, og ikke minst dyr å kjøpe. Men jeg hadde aldri betalt for en hund som din bare for å få den rasen. 

Og ikke kom med argumentet at folk som betaler for en hund er mer seriøse og behandler den bedre. Det finnes det ingen automatikk i. De jeg kjenner med masse penger mellom hendene, er også de jeg absolutt ikke ville solgt hund til. 

Tror du har flaks om du finner noen som vil overta hunden gratis. 

Anonymkode: 8e5f7...f0c

Rasen blir gjerne enda seks år gammel. Jeg har ikke bestemt meg enda, jeg har ikke sjekket referanseannonser. Men selvsagt ville jeg forsøkt å få 2000 kr eller noe sånt. Selvsagt er det ikke en automatikk som du sier, men man kommer ikke unna at det er ekstremt mye lettere å ta på seg noe som er gratis. Uansett så har det ikke noe å si om "jeg tenkte å ta penger for den". Enten vil noen betale for den eller ikke. Det vet jeg ikke enda. 

Anonymkode: dd801...aa7

[Linazer]

Avhengig av rase så kan 8 år være en hund som begynner å bli gammel. Og det er ikke så enkelt å få omplassert "gamle" hunder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis det var hva du fikk ut av innlegget, så ok. Da er det på en måte er umulig premiss å diskutere videre. Jeg tror faktisk ikke at jeg skrev et eneste sted at jeg vil bruke tiden på andre ting, uten at jeg gidder å gå tilbake for å se. 

Anonymkode: dd801...aa7

Jeg derimot forstår du er i en vanskelig situasjon med alt. Jeg ville som sagt krevd at tenåringene avlastet med noe, jobbet veldig gradvis med det med det med problemet med å være alene og lydsensitivitet så det forhåpentligvis ble bedre på sikt, og sjekket muligheten for at noen kom hjem til dere for pass om du skal noe. Kanskje tenåringene dine kjenner noen hundekjære i nabolaget som kan sette pris på å sitte hundevakt for noen hundrelapper mens du gjør andre ting når de er hos far.

Anonymkode: 7fa0e...3ac

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her har du påtatt deg ansvaret for et liv, og det ansvaret må du bare ta så lenge hunden lever. Skulle det verste skje og den trenger medisinsk behandling utover det du har råd til så får du vurdere situasjonen sammen med veterinær da, men det er ikke et argument NÅ for å kvitte seg med hunden. Hunden er gammel, den har blitt omplassert tidligere og nå gått gjennom en flytting og separering av «flokken» det er jo ikke rart den har fått separasjonsangst! Du bør jobbe med det som man gjør med en liten valp mot sommeren, sannsynligvis vil det bedre seg med målrettet trening. Du kan også be barna bidra mer, de kan gå tur med hunden eller ha den med seg når de er ute. Jeg er oppvokst med at alle bidrar, og jeg måtte iblant rett hjem etter skolen for å stelle dyr fordi foreldrene mine måtte på feks møter, jeg tenker ikke at det var en unormal byrde. Jeg lærte ansvar og at dyr medfører MYE jobb. Du kan også legge ut annonse om at du ønsker hjelp til fast pass (gratis) til noen som feks ønsker å prøve å ha hund en dag i uken og i ferier. Det finnes mange muligheter her. Men la nå den stakkars gamle hunden få leve resten av livet sammen med kjente mennesker. 

Anonymkode: 7240b...d14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en hund på åtte år, vi har eid hun i fire av disse årene. Forrige eier har enda kontakt med oss og har hunden iblant. Hunden ble omplassert pga endret livssituasjon. Og nå er jeg i samme situasjon.

Det er så mange ting som gjør det vanskelig å ha hunden og jeg føler meg rådvill. Min eks har bare overlatt alt ansvar til meg og ønsker ikke noe mer med hunden å gjøre. Det er flere grunner til at det er vanskelig for meg å ha hunden. Jeg er sliten, veldig sliten. Jeg ønsker å bruke energien min på annet enn hunden, om jeg skal være helt ærlig. Jeg er glad i henne, absolutt, men jeg synes det er slitsomt å ha ansvaret helt alene.

Hunden reagerer veldig på lyder og kan ikke være alene etter vi flyttet i leilighet. Hun uler bare jeg prøver å gå ut med søpla. Jeg kommer bare halvveis ned i trappa før jeg må snu. Så hun må være med meg overalt hele tiden. Jeg har dog tenåringsbarn som kan være med hunden, men en av oss må alltid være med henne. Men jeg gruer meg allerede til sommeren, når de er hos pappaen sin eller er ute og finner på ting. Da er jeg fast med hunden og jeg kommer meg jo ikke engang i butikk. Hunden kan ikke være i bilen om sommeren, det har reddet meg hele høsten og vinteren nemlig, at hunden kan ligge der. 

Økonomi. Jeg har egentlig ikke råd til å ha henne. Jeg har ofte ikke nok penger og må ta fra sparekonto stadig vekk. Den bare krymper og jeg blir helt stresset av tanken på at hunden må til veterinær. Selv for små ting som vaksiner og tannrens. Forsikring har hun, men jeg har jo uansett ikke råd til å betale den resterende prosenten, så alternativet ville uansett vært avlivning ved ting som koster mer enn 5000 kr. Jeg synes ikke det er noe ålreit å bruke 15 000 kr i året + på hunden, også sliter jeg likevel med å dekke minimumsbehovet for at den skal ha et godt liv. 

Hva ville du rådet meg til å gjøre? Tenåringene mine blir veldig lei seg om vi omplasserer hunden, men samtidig hjelper de ikke mer til enn de må. Dvs, være hjemme med hunden er lett, men det er bare jeg som føler ansvar for å gå tur med den etc. Og hvis vi omplasserer den, så kan vi gjerne være gratis passere, vi kan jo ha henne når de skal bort eller ønsker litt fri. Akkurat som forrige eier har gjort med oss, vi trenger ikke å kutte båndene helt. 

Anonymkode: dd801...aa7

 

Anonymkode: 128bb...4d8

[AnonymBruker]

Det finnes absolutt godhjertede og hundekompetente mennesker som har et liv som de kan tilpasse til en hund med separasjonsangst. Jeg kjenner flere. Eks et sprekt pensjonistpar som tok til seg to eldre hunder med separasjonsangst. Hundene lever sine beste dager, åpenbart lykkelige og får være med overalt. Kjenner også et samboerpar som tok over en 10 år gammel hund med separasjonsangst. Begge jobber hjemmefra og har ofte hjemmekontor på hytta på fjellet. Hunden er harmonisk og glad og aldri alene. I begge disse tilfellene har tidligere eiere ønsket å være avlastning for hundene noen helger og ferier, og det fungerer også veldig bra.

Man kan snakke med FODgården og Solplassen om å annonsere for fjernadopsjon. Det betyr at hunden bor hos deg frem til det perfekte hjemmet dukker opp. Evt lag annonse på seriøse hundegrupper/grupper for de som har den rasen, på Facebook. Evt finn.no. Skriv en annonse hvor det kommer tydelig frem at hunden ikke kan være alene og at man må ha et liv som hunden passer inn i. Som andre skriver her: Sjekk nøye ut de som evt skal overta hunden. Samtaler, besøk, og la de ha hunden på prøvetid 1 mnd før de evt overtar eierskapet.

Jeg ville lagd en kontrakt hvor det står at om de av en eller annen grunn ikke kan beholde hunden i fremtiden, så skal du kontaktes for å evt ta den tilbake eller hjelpe til med å finne egnet hjem(håper virkelig det ikke skjer men man vet aldri).

Masse lykke til, håper at det perfekte hjemmet dukker opp til hunden din, det fortjener den ❤️

Anonymkode: 54b25...959

[AnonymBruker]

Jeg har pass hvis jeg skal bort en-fire netter. Det er ikke noe problem, der stiller både barn og andre gjerne opp. Jeg har avlastningshjem som har henne innimellom det, i hverdagen bare. Det er ganske sjeldent jeg er borte annet enn noen timer her og der, og da er barna oftest uansett hjemme. 

4d8, ok, legger meg langflat. Jeg vil feks jobbe litt for å kunne få mer inntekt. Det får jeg ikke gjort og det blir en ond spiral der hunden koster penger jeg ikke har og med hunden får jeg ikke tjent mer penger som kunne hjulpet. Så det er ikke det at jeg vil ut å finne på ting, det får jeg gjort om jeg vil. Men energien, det er energikrevende å vite at jeg ikke har råd, ikke får gjort noe med det. Det er energikrevende å vite at jeg blir sittende hjemme og ikke engang kan dra i butikk til sommeren når jeg er alene her. Energien tappes av at jeg ikke kan gå ut med søpla engang uten å ha hunden på slep. Jeg har bilen full av ting som skal i boden, men det er jo forferdelig styrete med en hund i bånd på slep. Det er den typen "bruke energien på annet"/ energitappende jeg mener. 

Anonymkode: dd801...aa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Stakkars hund! Omplassert og skal omplasseres igjen fordi eieren ikke gidder,og helst vil bruke tiden sin på andre ting. «Jeg er jo glad i henne», nei det er du ikke, det er ikke kjærlighet det du skisserer i hovedinnlegget. Du valgte å ta på deg ansvar for hund, at du ble alene med den er noe man faktisk må tenke over før man kjøper seg hund. Ting kan skje! 

Anonymkode: 128bb...4d8

Jeg har svart deg igjen, men jeg legger altså en forskjell i å ville bruke tiden på annet og å ville bruke energien på annet. 

Anonymkode: dd801...aa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil du utdype litt? Er det vanskelig pga alder? Og mener du at det har sammenheng med hvem som kan være interessert? Eller er det med å være kresen uavhengig av at det kanskje ikke er lett å finne noen? 

Anonymkode: dd801...aa7

Selvfølgelig er det verre å finne noen til en seniorhund enn en unghund, alle vet jo at tiden med dem blir kort og faren for sykdommer øker. Legg til separasjonsangst, så er mange skremt bort. Du må være kresen som i at den bør komme til noen rolige, godt voksne som er ferdige å farte rundt med barn og som er hjemme på dagtid helst. Noen som bare er rolig til stede med hunden og helst ikke bor i leilighet. Ikke til første og beste. Og aldri om jeg kunne krevd penger for den, men oppdateringer om hvordan det går skulle jeg hatt. 

Meowmere skrev (1 time siden):

Hva med å prøve å finne et avlastingshjem? Det er ikke permanent, og det løser heller ikke den økonomiske biten, men det vil hjelpe med tanke på energien. Kanskje du til og med vil sette pris på hunden mer. 

Enda et hjem og mer ustabilt for hunden å forholde seg til enn å bare få roe seg der hun bor. 

Anonymkode: fd3fe...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Selvfølgelig er det verre å finne noen til en seniorhund enn en unghund, 

Anonymkode: fd3fe...585

Ja, for jeg tenker at det ikke nødvendigvis er slik. Noen kanskje synes det er ypperlig med en hund som ikke skal leve i 15 år. 

Anonymkode: dd801...aa7

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært en annen plass i livet så hadde jeg tatt hunden. Jeg skal ta inn senior hunder når jeg blir litt eldre. Jeg tok imot en hund når han var to år. Han døde for noen år siden. Så jeg ønsker noen år fri før jeg tar imot flere hunder. For no har jeg lyst å ha frihet etter at ungene også flyttet ut. Men om noen år så ønsker jeg meg en senior hund. Har aldri ønsket meg en valp. 

Anonymkode: abc45...f71

[AnonymBruker]

Når man verken har økonomi eller energi til hundehold er omplassering eller til nød avliving alternativet. Omplassering er et bedre alternativ, men går det ikke må den avlives, det er en engangskost.

Å begynne med å oppdra tenåringer eller trene hunden er ikke alternativ for ts. 

Anonymkode: 55057...ea6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når man verken har økonomi eller energi til hundehold er omplassering eller til nød avliving alternativet. Omplassering er et bedre alternativ, men går det ikke må den avlives, det er en engangskost.

Å begynne med å oppdra tenåringer eller trene hunden er ikke alternativ for ts. 

Anonymkode: 55057...ea6

Tenåringene mine er mye med hunden altså. Hovedproblemet er selvsagt når de ikke er her. De er ikke negative til å ta hunden når jeg skal avgårde. Det er bare det at jeg selvsagt har hovedansvaret på alle måter og det er overveldende for meg. Hunden prøver jeg å trene, men det igjen er også vanskelig når energien ikke er der og det er mange andre ting man også skal få gjort med samme energibase. Men jeg prøver og enkelte ting går sakte fremover. Så jeg vipper mellom håp og tro, og følelsen av avmakt. 

Takk for alle svar. 

Anonymkode: dd801...aa7