Barnet vil ikke på aktivitet - hva ville du gjort?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har et barn mellom 5-7 år som ikke ønsker å gå på noen aktivitet. Vi har forsøkt fotball og turn, men barnet har utfordringer med å tilpasse seg mengden fremmede barn og voksne, og har vanskelig for å løsrive seg fra meg. Barnet har nå startet i ny aktivitet, gledet seg mye i forkant, og har vært der en gang.

Denne gangen startet barnet i aktiviteten fordi det har en venn som også går der, og de startet sammen. Det andre barnet ville starte siden mitt barn også ville det - altså det andre barnet vil de skal være sammen. Barnet har nå imidlertid ikke lyst å dra, gruer seg, har vondt i magen, og synes det blir for mye.

En del av meg sier jeg bør presse gjennom slik at barnet opplever mestring, og kanskje vil like det på sikt + ikke slutte på bakgrunn av «avtalen» ungene hadde sammen. En annen del av meg sier det blir feil å tvinge barnet inn i aktiviteter, og kanskje jeg gjør alt verre ved å presse?

Barnet er ellers helt normal i barnehage/skolesituasjon og gjør som alle andre, i trygge og kjente omgivelser. Hva ville du gjort med ditt barn i dette tilfellet? 

Anonymkode: 70506...a89

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt at man må prøve flere ganger før man får slutte. Hadde avtalt frem til påske og at dere kan vurdere det nærmere da. 

Anonymkode: e2da6...cda

[AnonymBruker]

Hadde presset barnet til å reise. Det å la barnet alltid få en godkjennelse for å slippe unna vil føre til et barn som alltid tar den enkle veien ut og aldri lærer at man faktisk må presse seg i livet og man må gjøre ting man ikke alltid har lyst til. 
Uten at jeg er ekspert, så tror jeg at foreldre som konsekvent lar barna slippe unna ubehagelige situasjoner oppdrar snowflakes som ikke klarer voksenlivet. 
 

Jeg hadde lagt vekt på at barnet har avtalt dette med en venn som forventer at barnet skal møte opp. Hadde forklart at det er dårlig gjort for vennen om barnet ikke møter opp, og vi må prøve. Jeg hadde blitt med barnet som en voksen støtte og sagt at vi skal møte opp og være med på aktiviteten. Det kan være litt skummelt i starten, men det må vi øve på å stå i, og at vi skal være der sammen. Både barnet og vennen og barnet med deg. 

Anonymkode: 6bf12...041

[AnonymBruker]

Hos oss får man gå ut sesongen  når man har meldt seg på. Og man får ikke slutte på en dårlig dag. De aller fleste aktiviteter krever en viss mengde øvelse for å bli god, og det kan være vanskelig å være ny. Snakk med treneren, så kan de sikkert prate med barnet for å bygge tillit og tilrettelegge 🙂 

Når det så er sagt er jo barn veldig ulike. Det er ikke alle som trives med krav til prestasjon eller i lagsport. Det går an å prøve aktiviteter som bare er hyggelige, til ekspempel speideren. Mine har trivets veldig godt der, det er en veldig fin ting å ha i tillegg til ekstremt voksenstyrte greier. Dessuten kan det vare livet ut om man ønsker det.

Anonymkode: 4756d...e69

[AnonymBruker]

Du må jo legge til rette for utvikling og følelse av mestring! 

Og nå har dere faktisk forpliktet dere til dette, ved å begynne sammen med et annet barn. Ikke la ham slippe unna. 

Sønnen min ville ikke gjøre lekser når han begynte på skolen, (født i slutten av desember). Gråt og gråt og pratet om kvalme og magevondt, sliten osv. Men leksene gjør han nå, uten å klage, selv om det tok en stund. 

Anonymkode: b36a7...f26

[missLynch]

Har man betalt f. eks treningsavgift for et semester, så bør man delta. Ser mye av dette i idrettslaget jeg er involvert i; foreldre som krever å få refundert deler av avgiften fordi barnet «ikke har lyst til å delta mer akkurat nå». Altså hvilken generasjon med barn blir dette? Avgiften får de ikke refundert nei….

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ville sagt at man må prøve flere ganger før man får slutte. Hadde avtalt frem til påske og at dere kan vurdere det nærmere da. 

Anonymkode: e2da6...cda

Enten dette..

Eller latt barnet slutte nå, og si at det ikke blir nye aktiviteter før til høsten..

Ene barnet mitt trenger å ‘’presses’’ noen ganger.. Han kan presses litt, så går det seg til..
 

Mens det andre barnet låser seg helt..

Når han ikke vil, så vil han ikke!! Han gikk på svømming i ett halvt år,og jeg presset han, for svømming skal de lære seg, og han deltok ikke i det hele tatt, han bare stod i vannet, hver eneste gang, HELE det halvåret🤦‍♀️ (Han lærte seg å svømme sommeren, etter han hadde stått i bassenget i ett halvt år, når han var 6) Men det så skjønte jeg at med han så funket det best å bare ‘’akseptere’’ neiet hans med en gang.. Han fant ‘’sin’’ fritidsaktivitet da han var 9.. 

Så jeg vet ikke, du kjenner barnet ditt best❤️

Anonymkode: a00ba...f76

[AnonymBruker]

Veldig mange barn er ikke klare for fritidsaktiviteter før de er 8-9 år.  De har ofte mer enn nok med hverdagen, barnehage/skole, venner, familie osv.

Etter den alderen har jeg derimot vært veldig bestemt på at de må fullføre semesteret.

Anonymkode: 6e576...121

[AnonymBruker]

Starter de, må de gå ut semesteret/sesongen. 

Utover det ser jeg ingen grunn til at unger på død og liv må ha organiserte fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: 15855...cd7

[AnonymBruker]

Det ene barnet mitt lot jeg få en pause fra aktiviteter i et år da han var i aldersgruppen til barnet til TS. Det viste seg å være et godt valg. Senere har han funnet sin aktivitet og trives.

Jeg ville presset på for at barnet skulle prøve å gå to ganger til. Og så ville jeg l barnet slutte hvis det fremdeles er det barnet vil.

Har du funnet ut hva det er som gjør at barnet ikke liker aktiviteten?

Anonymkode: f7ece...f89

[AnonymBruker]

Jeg tenker fritidsaktiviteter skal glede et barn ikke tvinges. Prøv ut, gjerne 3-4 ganger, vil ikke barnet så nei vel!

Man tvinger ikke et barn 

Anonymkode: 8edfd...70e

[AnnaCotta]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker fritidsaktiviteter skal glede et barn ikke tvinges. Prøv ut, gjerne 3-4 ganger, vil ikke barnet så nei vel!

Man tvinger ikke et barn 

Anonymkode: 8edfd...70e

Vi har også hatt en liberal praksis, særlig pga. min egen oppvekst der jeg ble mer eller mindre presset til noe jeg ikke hadde lyst til og fortsatte med i mange år mot min vilje. 
 

Som voksen har jeg pratet med foreldrene mine om dette. Den ene innrømmet at jo, det var skvis, mens den andre hadde alle pigga ute og gikk i forsvarsposisjon. 
 

Foreldre skal også huske på at hvis de selv ønsker noe sterkt, så vil barnet oppfatte det som et press, selv om foreldrene ikke har sagt direkte «du skal» eller «du må» eller «du får ikke lov til å slutte».

[AnonymBruker]

Presse barn til aktiviteter kommer det ikke noe godt ut av. Jeg er veldig glad det ikke var snakk om noe sånt da jeg var barn, men nå virker det som alle "må" ha en organisert aktivitet på fritiden. Tenk om det hadde vært sånn for voksne. "Ja, Kari, du kan velge mellom fotball, bordtennis eller syklubb, hva blir det til? Husk at hvis du begynner må du fortsette i minst et år"-

Anonymkode: 3a5fe...d2b

[AnnaCotta]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det ene barnet mitt lot jeg få en pause fra aktiviteter i et år da han var i aldersgruppen til barnet til TS. Det viste seg å være et godt valg. Senere har han funnet sin aktivitet og trives.

Jeg ville presset på for at barnet skulle prøve å gå to ganger til. Og så ville jeg l barnet slutte hvis det fremdeles er det barnet vil.

Har du funnet ut hva det er som gjør at barnet ikke liker aktiviteten?

Anonymkode: f7ece...f89

Min eldste slutta på fotball i 3. klasse. Kom tilbake etter 2 1/2 år, og er kjempeivrig og supermotivert hele tiden nå. Jeg er temmelig sikker på at hvis jeg hadde tvunget ham til å fortsette en sesong til, så hadde det vært kroken på døra. 

[Heln]

Jeg er veldig for å lære barn hva forpliktelser er tidlig. At en avtale er en avtale, at et eventuelt lag er avhengig av alle osv. 

Men nettopp derfor har jeg også bestemt at mine egne barn ikke skal begynne på noe før 3., 4. klasse. De må være moden nok til å forstå at dette har kostet penger, tid og energi, og at de er viktige for de andre. 

[AnonymBruker]

Husket jeg hatet å gå på aktiviteter som barn. Jeg likte å lese bøker, det var min greie. 
Mine barn har prøvd forskjellige idretter og aktiviteter, men de er som meg, liker å styre sin egen tid. De har likevel mange venner og har ikke falt ut sosialt av å ikke være med på idrett 🙂

Anonymkode: 5877c...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Presse barn til aktiviteter kommer det ikke noe godt ut av. Jeg er veldig glad det ikke var snakk om noe sånt da jeg var barn, men nå virker det som alle "må" ha en organisert aktivitet på fritiden. Tenk om det hadde vært sånn for voksne. "Ja, Kari, du kan velge mellom fotball, bordtennis eller syklubb, hva blir det til? Husk at hvis du begynner må du fortsette i minst et år"-

Anonymkode: 3a5fe...d2b

Det er jo dumt å være den eneste som er hjemme når alle vennene er på ting. Her er det ingen som ikke går på noe omtrent. Når de blir 10-11 år er det ikke like mye frilek ute, ikke på skolen og ikke hjemme fordi barna er på aktiviteter i stedet. De er ute, men det er mer gåing/prating i lag på vei til/fra trening enn herjing slik som tidlig på barneskolen. I friminuttene spiller de fotball eller gjør andre ting som gjør at de som har det som aktivitet er uendelig mye bedre enn de som aldri har sprettet en ball i sitt liv, og de som da ikke klarer å henge med dropper å delta eller blir ertet fordi de er så dårlige. Har man en lek med løping sliter de som er i dårlig form fordi de bare sitter stille hele tiden. Så man blir på en måte dobbelt utenfor når man ikke er med på noe - ikke er man fysisk til stede blant de andre på fritiden, og ikke klarer man å henge med når man endelig har muligheten.

Det er mange aktiviteter som krever at man starter tidlig for å ha sjanse til å henge med, det være seg fotball, håndball, musikk, skøyting, ishockey, dans osv.. Jo eldre man er desto vanskeligere er det å være nybegynner. Og alle aktiviteter er vanskelig i starten, men gir gjerne en bratt læringskurve og følelse av mestring - som igjen lærer barna at det å gjennomføre selv om det kanskje ikke er like gøy hele tiden kan være en bra ting når resultatet er bra. Stayerevne kalles det, og det er svært viktig kriterium for å lykkes senere i livet.

Jeg synes ikke man kan sammenligne dette med voksne i det hele tatt, de har (forhåpentlig) lært og dannet seg en mening allerede.

Anonymkode: 4756d...e69

[AnonymBruker]

Vi hadde at de måtte fullføre sesongen. Ingen  av mine likte fotball eller håndball 

Det de fant som de likte var skytting via dfds,  og aktiviteter på husfliden der drev de med små snekring, lagde kniver osv, og så ble det kamp sport på den ene, og mekke klubb hvor de skrur på biler, lærer å sveise osv

Anonymkode: f578f...271

[AnonymBruker]

Herregud, hvorfor presse et så lite barn inn i en aktivitet det ikke ønsker å gå på? Jeg har en i samme aldersgruppe, hun er ikke klar for noe annet mer enn skole og alle andre ting som skal skje i helger osv. Søsteren begynte når hun var 8, var heller ikke klar for noe før det. Jeg tror man må roe ned den forventingene av at barna går glipp av ting dersom de ikke begynner med aktiviteter straks de bikker 6 år. Det barn har for lite av i dag er uorganisert fritid, la heller barnet ditt bruke fritiden sin til det det vil. 

Anonymkode: 79d5f...745

[AnonymBruker]

5-7 er veldig lite ennå. Svært få 5-åringer jeg kjenner går på aktiviteter, rett og slett fordi de fleste har nok med barnehagen da. 

Vår eldste begynte på fotball da han begynte i førsteklasse (og var da 6). Dette av sterkt ønske fra ham selv. 

Men: jeg ville aldri presset i så ung alder. Det fører ikke noe godt med seg. Et så lite barn skjønner ikke hva de begir seg ut på når de starter på en aktivitet. Jeg ser at vårt barn har slitt en del med at han er sliten etter skolen, og så får han ikke tid til å leke, det er bare kav å komme hjem fra sfo, få spist, rett ut døren, trening, hjem, og så er det 20 minutter til kveldsmat og legging... Det ER kav, og selv om vi snakket på forhånd om hvordan det kom til å bli, er det vanskelig for et så lite barn å ta inn over seg hvor slitsomt det faktisk kan være. 

Det er annerledes når de bikker 8-9, og både gjerne får være lengre oppe om kveldene (så det er tid til litt annet enn *bare* aktiviteten den kvelden..), og de forstår litt mer. 

Føler man virkelig "mestring" av å bli presset til å gjøre noe man ikke vil? 

Anonymkode: edba5...7f9