Hvordan vil du bli møtt når du går gjennom tunge tider?

[AnonymBruker]

Det som er fantastisk med at du nå vet hvordan du vil bli møtt er at du også helt spesifikt kan be om det. Hvis jeg har det kjipt og ringer en venninne sier jeg helt konkret "jeg har det vanskelig om dagen om x tema, har du mulighet til å lytte litt til meg?" så sier hun av og til ja, og av og til nei, begge er helt ok. Og så deler jeg det jeg har på hjertet, og så sier jeg spesifikt "jeg trenger bare litt medfølelse, å få høre at dette høres dritt ut" og så møter hun meg på den måten. Noen ganger spør jeg om andre ting, råd, humor, bekreftelse, at vi kan møtes og gjøre noe hyggelig. 

Folk møter oss med "det går over", for å hjelpe og støtte oss på den måten de greier. 

Du spør hva vi foretrekker, jeg foretrekker å få så gode kommunikasjonsevner selv at jeg kan hjelpe folka rundt meg å lykkes i møte med meg, og å greie å tolke godhet inn i det aller meste folk sier. Etter jeg gjorde det omgir jeg meg med 98% støttende mennesker. 

Anonymkode: b7cb0...2c4

[Daria]

Det jeg har innsett etter noen vanskelige år, er at hvordan jeg ønsker og trenger å bli møtt handler både om mitt humør og dagsform og hvem jeg snakker med og hvordan de ordlegger seg. Ikke minst har jeg innsett at når det er så variabelt og så uforutsigbart for meg selv å fortstå, kan jeg ikke forvente at andre møter meg "riktig". 

Kommunikasjon og godvilje er essensielt, begge veier, og stort sett er spørsmål bedre enn antagelser. Realisme er også fint (jeg er kronisk syk, det vil ikke "ordne seg "), men heller oppmuntring enn feilslått forståelse. Det jeg virkelig ikke vil ha er anekdoter som er så mye mindre relevante enn den som forteller dem tror - du vet ikke hvordan jeg har det fordi en fjern bekjent en gang hadde en forbigående plage som kanskje nesten kunne likne litt...

Endret 5 timer siden av Daria