Jeg angrer på at jeg fikk barn med min samboer.

[AnonymBruker]

Ja som overskriften sier så angrer jeg på valg av mann, jeg elsker barnet og ville ikke gjort det om igjen. 

Vi har vært sammen i mange år og valgte nå å få et barn, det må være det dummeste jeg har gjort, han tar ikke ansvar for noe, jeg viste ikke at han var så egosentrisk. 
Jeg får han ikke til å gjøre noe, han holder barnet maks 10 min om dagen, han skifter ikke bleie, mater ikke, vasker ikke flasker eller ordnet til grøt eller middag til henne. 
Permisjon skal han ikke ha, jeg fikk heldigvis overført den til meg(god grunn) . 

Hvordan kan man redde forholdet når det er slikt? Vil jeg få respekt for han igjen, jeg har ikke det nå. Jeg er så sint på han inni meg, jeg er så skuffet og lei meg. 
Intimitet eksisterer ikke, ikke at jeg har lyst heller men jeg har nå prøvd for å se om det kanskje hadde hjulpet, men han er ikke interessert i meg. 
Jeg har sagt at vi kan godt gå fra hverandre, men da blir han sint og mener vi har et godt forhold. 
Altså hjelp, hva skal jeg gjøre? Dra? 

Anonymkode: f7ccb...388

[AnonymBruker]

Jeg hadde dratt og gjorde det selv når jeg var i en slik situasjon. Nå visste jeg hva slags mann han var og visste det ikke kom til å fungere men prøvde for i den tiden tenkte jeg at barnet fortjente en far. Men nei, vi har hatt det bedre uten.  

Anonymkode: ed8cb...7a6

[AnonymBruker]

Han har ikke en depresjon da? Siden han mener dere har et godt forhold?

Om han er helt frisk så hadde jeg krevd parterapi, og hadde det ikke funket så ville jeg sterkt vurdert å flytte. 

Anonymkode: 630c9...a48

[AnonymBruker]

Er han 60? Og snakket dere ikke sammen om dette før barnet kom? Bestill time til parterapi. 

Anonymkode: 12436...d7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde dratt og gjorde det selv når jeg var i en slik situasjon. Nå visste jeg hva slags mann han var og visste det ikke kom til å fungere men prøvde for i den tiden tenkte jeg at barnet fortjente en far. Men nei, vi har hatt det bedre uten.  

Anonymkode: ed8cb...7a6

Ja, men ikke så fort. Ville nå hvertfall krevd parterapi osv før jeg laget barnet til skilsmissebarn. Det er for lett å bare overføre sin egen ulykkelighet over til barnet uten å ha prøvd alt! 

Anonymkode: f6a3b...1b0

[AnonymBruker]

Veldig mange menn jeg kjenner som har vært ekstremt passive i småbarnsperioden, har komt veldig sterkt tilbake når barna har blitt litt eldre. 

Tror rett og slett det har vært redsel og usikkerhet inne i bildet. 

Anonymkode: 46378...7b5

[AnonymBruker]

Det var det samme her. Han gjorde virkelig ingenting. Han meldte seg liksom bare helt ut da babyen kom. Jeg var så trøtt at jeg ble suicidal, det brydde han seg fint lite om. Han skulle sove og game osv. Jeg prøvde å holde ut, og selv om han så smått begynte å ta ansvar for legging da barnet var 1,5 år så var jeg så preget av det sviket han utsatte meg (oss) for da vi fikk barn at jeg ikke greide å få følelsene på plass igjen. Han var i tillegg mye sint, og da jeg oppdaget at han hadde vært utro på toppen av det hele (selv om vi hadde sex nesten daglig) så fikk jeg endelig en "unnskyldning" til å dra. Jeg mistenker at han muligens hadde en fødselsdepresjon (det fikk i hvert fall jeg), men det er lett å si sånn i ettertid. 

Kan det være en depresjon? Er han villig til å dra i terapi? Hvis han blånekter på alt så må du nesten tenke på hva som er best for deg og barnet ❤️ 

Anonymkode: ee177...6e8

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke taklet det og ville nok brutt opp. Men mulig dere kan få hjelp til å snakke sammen først? Familievernkontoret er kanskje første stopp nå? Han respekterer deg ikke hvis han ikke er med på noe som kan bidra positivt i situasjonen. 

Anonymkode: 9d685...7ff

[makkapakka]

hadde samme problemet, hvis han skulle ha permisjon så skulle han bruke den til fritidsaktiviteter for seg selv, hvis han måtte være hjemme med sykt barn, så leverte han ungen syk i barnehagen hvis det var fint vær, da ville han heller ut på tur selv. 

sånn fortsatte det.... til jeg flyttet ut med barnet, han truet med at han skulle ha full omsorg, det fikk han IKKE.

Angret ikke et sekund på at jeg fikk barnet, heller ikke at jeg flyttet for meg selv for å ta full oppdragelse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Veldig mange menn jeg kjenner som har vært ekstremt passive i småbarnsperioden, har komt veldig sterkt tilbake når barna har blitt litt eldre. 

Tror rett og slett det har vært redsel og usikkerhet inne i bildet. 

Anonymkode: 46378...7b5

Kjenner til mange passive småbarnsfedre selv, det er flust av dem. 

Kvinner har ikke den luksusen å kunne trekke seg vekk når redselen og usikkerheten slår til. Eller når en er overveldet og ikke har sovet på tre døgn - det er ikke bare å trekke seg vekk litt. Mødre står med ansvar til halsen og svømmer for harde livet for å ikke drukne, mens (en del) fedre backer unna og tar en pust i bakken stadig vekk. At de kommer tilbake når barna blir eldre redder nødvendigvis ikke ekteskapet.

Anonymkode: 8315d...3f7

[AnonymBruker]

Jeg ga meg selv to år før jeg brøt. ( og jeg brøt ut) Prøvde familieterapi, psykolog og alt mulig. 

Beste jeg har gjort for meg og barnet var å forlate den mannen. Nå er barnet 10 år og har et SUPERT forhold til faren, nettopp fordi ved samvær er ikke jeg der til å "ta oppgavene" og han har blitt "tvingt" til å være en far - ergo: fått et mye bedre forhold til barnet. 

Anonymkode: 72cfe...72b

[AnonymBruker]

Vi skulle i parterapi, jeg møtte opp men ikke han, jeg gikk tre ganger og så avsluttet jeg det siden han ikke kom til timene. 
Han begynner å gråter og styrer på når jeg sier jeg ikke har følelser mer for han, han mener vi kan få det til , men han gjør ingenting for å få dette til å fungere, han blir sint hvis han blir vekket, han ligger på sofaen og når jeg og barnet står opp så glefser han mens han går til soverommet. 
Han begrunner det med at han er trøtt og man skal ikke ta ting seriøst når han er trøtt, for han sier han mener ikke å være slem, han sier det samme når han er sint. 
Han kan kalle meg så mye stygt også når han er blid så mener han at jeg ikke skal tenke på det han sier fordi han var jo sint . 
Jeg synes rett og slett at han har blitt sikkelig slem og på grensen til psykisk mishandling det han driver med, truer med å kontakte BV hvis jeg går fra han, han skal ta fra meg omsorgen osv. 

Jeg er helt utslitt av dette jeg, vi har nylig kjøpt hus så jeg sitter liksom veldig dumt i det, huset må selges før jeg kan dra. 
Han kommer ikke til å betale noe på huset hvis jeg går, så han kommer til å sette meg i gjeld og lage mye trøbbel slik at jeg ikke får lån igjen. 

Vi er begge 40 år, han som ønsket seg barn, å som sagt jeg angrer ikke, barnet er alt for meg. 

ts

Anonymkode: f7ccb...388

[AnonymBruker]

Du må dra ut litt så han må være alene med barnet. Hadde dratt på butikken osv uten barnet. 

Anonymkode: a6384...77b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du må dra ut litt så han må være alene med barnet. Hadde dratt på butikken osv uten barnet. 

Anonymkode: a6384...77b

Det er prøvd, han ringer meg og er kjempe sint å ber meg komme hjem med en gang, det går ikke 15 min engang. 
Mener jeg har gitt barnet noe som gjør at hun skriker osv, barnet er ikke vant til han så hun gråter lett med han. Ts

Anonymkode: f7ccb...388

[AnonymBruker]

Det virker som han ikke har det helt bra. Trøtt og sikkert sover dårlig, og dermed blir lett sint. 

Kan dere finne på noe som han liker å gjøre, enten med eller uten barnet? Kanskje han føler seg litt utenfor nå som barnet krever så mye av deg og at han ikke orker å delta på samme måte.

Anonymkode: f035c...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det virker som han ikke har det helt bra. Trøtt og sikkert sover dårlig, og dermed blir lett sint. 

Kan dere finne på noe som han liker å gjøre, enten med eller uten barnet? Kanskje han føler seg litt utenfor nå som barnet krever så mye av deg og at han ikke orker å delta på samme måte.

Anonymkode: f035c...7a1

Ja jeg har tenkt den tanken, men han vil ikke finne på noe med meg. Han vil game og drikke øl alene på stuen. 

Synes det er vanskelig å svelge at han er trøtt, han som får sove uavbrutt hver natt, han ligger å sover enda han, jeg har vært oppe siden kl 0500. 
Jeg lar han alltid få sove, for er redd det skal bli enda jævligere hvis han blir vekket av meg. 
Jeg forstår jo at han må sliter med noe, men når han ikke ønsker hjelp eller noe, så kommer jeg til kort. Ts

Anonymkode: f7ccb...388

[got2go]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vi skulle i parterapi, jeg møtte opp men ikke han, jeg gikk tre ganger og så avsluttet jeg det siden han ikke kom til timene. 
Han begynner å gråter og styrer på når jeg sier jeg ikke har følelser mer for han, han mener vi kan få det til , men han gjør ingenting for å få dette til å fungere, han blir sint hvis han blir vekket, han ligger på sofaen og når jeg og barnet står opp så glefser han mens han går til soverommet. 
Han begrunner det med at han er trøtt og man skal ikke ta ting seriøst når han er trøtt, for han sier han mener ikke å være slem, han sier det samme når han er sint. 
Han kan kalle meg så mye stygt også når han er blid så mener han at jeg ikke skal tenke på det han sier fordi han var jo sint . 
Jeg synes rett og slett at han har blitt sikkelig slem og på grensen til psykisk mishandling det han driver med, truer med å kontakte BV hvis jeg går fra han, han skal ta fra meg omsorgen osv. 

Jeg er helt utslitt av dette jeg, vi har nylig kjøpt hus så jeg sitter liksom veldig dumt i det, huset må selges før jeg kan dra. 
Han kommer ikke til å betale noe på huset hvis jeg går, så han kommer til å sette meg i gjeld og lage mye trøbbel slik at jeg ikke får lån igjen. 

Vi er begge 40 år, han som ønsket seg barn, å som sagt jeg angrer ikke, barnet er alt for meg. 

ts

Anonymkode: f7ccb...388

Han er en kuk. Gå fra han. Dette kan ikke reddes.

[AnonymBruker]

Dette høres kjent ut. Jeg ble fordi alle sa det ville bli bedre og det var unntakstilstand. Det ble ikke bedre. Følelsene og respekten er borte for alltid. Jeg kommer aldri over hvordan han behandlet meg og vår felles baby. Du bør dra og du bør ta kontakt med krisesenter siden han er truende og sint

Anonymkode: ea86b...8d4

[monican94]

sover enda, altså jobber han ikke ? gaming og øl.. Da må han jo ha vært en slik mann før dere fikk barn  å ? snakket dere om hvordan ting skulle være om dere fikk barn ?  

[17.11]

Dette er hans ansvar, ikke ditt. Dersom han sliter med noe, er deppa eller syns dette er overveldende så er det hans eget ansvar som voksen mann å finne en måte å håndtere dette på, og kommunisere med deg uten å være ekkel og nedlatende. Bedre å skille lag før ungen får med seg hvordan han behandler deg.