Tanker rundt eggdonasjon? Kunne du donert?

[AnonymBruker]

Nei! Jeg har tatt et bevisst valg om å ikke få barn. En av grunnene til det er at jeg ikke vil videreføre genene mine. I tillegg kommer jo alt styret rundt prosessen og hva det gjør med kropp og psyke. 
 

Kanskje fordi jeg aldri har ønsket barn selv, men jeg klarer ikke sette meg inn i dette intense ønsket om barn mange har. Og alt de er villige til å gjennomgå og utsette seg selv og andre for i prosessen. Jeg synes det er uetisk. Kunne nok kastet etikken til side om det var ekstremt godt betalt og jeg var i en vanskelig situasjon, heldigvis er det ikke det. Tror ikke det er lovlig i landet jeg bor i engang. 
 

Jeg ser noen sier de kunne gjort det for familie eller venner, men ikke ukjente. For meg er det motsatt. Om jeg måtte donere egg hadde jeg foretrukket å ikke vite noe om utfallet, hvem, hva eller hvor. 

Anonymkode: 738a8...385

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Enkelt, da hadde jeg latt være å få barn. For meg var det, som noen skrev over her, viktig å få MITT barn, ikke ETT barn. Jeg er kanskje gammeldags, men jeg synes det er noe ekkelt og unaturlig ved både egg- og sæddonasjon. 

Så mye svada på så liten plass.

Anonymkode: aa7af...1f7

Så du har barn? Da er det jo veldig lett å lire av seg sånne utsagn. Fy søren så usolidarisk og kjipt sagt. Tenker du hadde ment noe annet om du faktisk ønsket barn og ikke kunne få det.

Anonymkode: 43281...51e

[AnonymBruker]

Ja om det var godt betalt. 

Anonymkode: 25a12...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du har barn? Da er det jo veldig lett å lire av seg sånne utsagn. Fy søren så usolidarisk og kjipt sagt. Tenker du hadde ment noe annet om du faktisk ønsket barn og ikke kunne få det.

Anonymkode: 43281...51e

Vil legge til at jeg personlig aldri har hatt noe sterkt ønske om barn. Har ett barn som vi fikk og følte litt på det i prøveprosessen at nå ønsket jeg at det skulle gå, men var aldri klar for å vurdere IVF og ville nok personlig aldri gått så langt som å vurdere donasjon osv. Men likevel klarer jeg jo å respektere at andre har et stort ønske om barn og snakker ikke dritt om dem selv om jeg personlig ikke ville valgt det samme.

Når man er så negativ til bistand for å få barn er man jo da også negativ til at single mødre kan få barn alene og at homofile barn kan få barn. For en merkelig holdning å mene at barn kun er forbehold heterofile par der begge har sæd, egg og livmor som fungerer bra. Nei det er ingen "menneskerett å få barn" men skal man virkelig da trekke streken akkurat der og bestemme at det er biologien som skal bestemme dette kun? Når man ser hvor mye drittfolk som får barn der ute som ikke er egnet i det hele tatt? At man biologisk kan få barn er ikke noe faktor for egnethet!

Anonymkode: 43281...51e

[AnonymBruker]

På 1980 og 1990 ble det utført ekstremt mange ulovlige adopsjoner til Norge og de andre nordiske landene. Mange av disse barna kommer ifra Chile. Disse barna har papirer som per idag ikke har riktige opplysninger om hvem de er. 

Å vokse opp og ikke vite hvor man har det biologiske opphavet sitt er for mange veldig belastende og noe man kan slite veldig med både som barn og voksen. Man mangler en del av sin identitet. Man har en familie og man er både elsket og ønsket men det er allikevel noe som mangler. Det er ingen menneskerett å ha barn.

Anonymkode: 60516...183

[Liljerød]

Nei, av samme grunner som flere andre i denne tråden (jeg er nok uansett for gammel, så mine svar er kun hypotetiske, men det hadde gjeldt for ti år siden da jeg hadde vært aktuell også).

Det biologiske/fysiske ved prosessen er for mye for meg. Jeg takler ikke smerte spesielt bra, og orker ikke tanken på å gå gjennom en slik prosess sånn rent fysisk. Bare tanken på å skulle sette masse sprøyter og hente ut egg, bare nei, nei. 

Jeg hadde taklet dårlig det psykiske i etterkant ved å bekymre meg for om det potensielle barnet hadde det bra i sin familie. Jeg hadde ikke fått sove om natta, og hadde følt på at det var mitt ansvar å undersøke/sikre at dette barnet hadde det bra. Og hadde jeg faktisk hatt muligheten til å undersøke dette ved å oppsøke barnet, så ville jeg umiddelbart blitt glad i det og savnet det i min egen familie.

Så nei, dessverre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vil legge til at jeg personlig aldri har hatt noe sterkt ønske om barn. Har ett barn som vi fikk og følte litt på det i prøveprosessen at nå ønsket jeg at det skulle gå, men var aldri klar for å vurdere IVF og ville nok personlig aldri gått så langt som å vurdere donasjon osv. Men likevel klarer jeg jo å respektere at andre har et stort ønske om barn og snakker ikke dritt om dem selv om jeg personlig ikke ville valgt det samme.

Når man er så negativ til bistand for å få barn er man jo da også negativ til at single mødre kan få barn alene og at homofile barn kan få barn. For en merkelig holdning å mene at barn kun er forbehold heterofile par der begge har sæd, egg og livmor som fungerer bra. Nei det er ingen "menneskerett å få barn" men skal man virkelig da trekke streken akkurat der og bestemme at det er biologien som skal bestemme dette kun? Når man ser hvor mye drittfolk som får barn der ute som ikke er egnet i det hele tatt? At man biologisk kan få barn er ikke noe faktor for egnethet!

Anonymkode: 43281...51e

Jeg er adoptert og jeg har svart i tråden tidligere. Det er mange måter å skaffe seg familie i dag. I prinsippet er det ganske uproblematisk at en eggdonor og mottaker utfører dette. Men det skapes jo et barn som muligens vil oppleve dette som problematisk. Adopterte, donorbarn og barn laget ved hjelp av surrogati kan oppleve dette som ekstremt belastende, spesielt som voksne når de får barn selv. Som barn vet man ikke om noe annet liv og man er så klart glad i foreldrene som oppdrar deg. 

Men alle har forskjellige opplevelser. 

Anonymkode: 22aee...a40

[AnonymBruker]

Liljerød skrev (4 minutter siden):

Nei, av samme grunner som flere andre i denne tråden (jeg er nok uansett for gammel, så mine svar er kun hypotetiske, men det hadde gjeldt for ti år siden da jeg hadde vært aktuell også).

Det biologiske/fysiske ved prosessen er for mye for meg. Jeg takler ikke smerte spesielt bra, og orker ikke tanken på å gå gjennom en slik prosess sånn rent fysisk. Bare tanken på å skulle sette masse sprøyter og hente ut egg, bare nei, nei. 

Jeg hadde taklet dårlig det psykiske i etterkant ved å bekymre meg for om det potensielle barnet hadde det bra i sin familie. Jeg hadde ikke fått sove om natta, og hadde følt på at det var mitt ansvar å undersøke/sikre at dette barnet hadde det bra. Og hadde jeg faktisk hatt muligheten til å undersøke dette ved å oppsøke barnet, så ville jeg umiddelbart blitt glad i det og savnet det i min egen familie.

Så nei, dessverre. 

Kjenner meg igjen i det du skriver- hadde ikke sovet godt om natta…

Anonymkode: 6b5ac...cef

[AnonymBruker]

Nei, det ville jeg ikke.

Jeg ønsker ikke at mine gener skal leve videre uten min kontroll og viten. 

Anonymkode: 55f9a...518

[NoaideBiehtar]

Kunne vurdert det til nær familie. Har gått gjennom ivf og har ikke problemer med selve prosessen, men jeg er heller ikke komfortabel med tanken på at fremmede skal ivareta mitt genetiske barn. 

[AnonymBruker]

Kun til barn eller søster. 

Må tror jeg det er svært få egg igjen, så ingen problemstilling akkurat nå  

Anonymkode: 8f5ef...675

[Tvist]

Jeg synes vi er altfor mange mennesker på kloden, pgså i Norge.  Selv om jeg føler med dem som gjerne vil men ikke får barn. Jeg selv har ikke barn, og trenger ikke hjelpe andre å bidra til overbefolkningen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du gir jo ikke ikke bort et barn, du gir noen en mulighet til å bli foreldre

Eggdonasjon handler om noe langt større enn å gi bort en celle. Det handler om å gi håp, muligheter – og en sjanse til å skape en familie for dem som ikke har mulighet på egen hånd.

For mange som mottar donoregg, har reisen mot å få barn vært lang og krevende. De har ofte møtt flere utfordringer, medisinske hindringer og kanskje også sorger på veien. Ved å donere egg, gir du dem ikke et barn – du gir dem muligheten til å bli foreldre. Du gir dem en sjanse til å oppleve kjærligheten, hverdagen, småøyeblikkene og gleden av å være en familie.

Et egg alene er ikke et barn. Det er en celle med potensial, som sammen med kjærlighet, omsorg, og alt som kommer etter – kan bli starten på en ny historie. Når du donerer, er det mottakerne som bærer frem barnet, gir det omsorg, trygghet og en plass i hjertet og livet sitt. Det er de som blir barnets foreldre i ordets dypeste mening.

Eggdonasjon er en handling av raushet og medmenneskelighet. Du gir ikke bort en del av deg selv – du gir videre en mulighet. En gave som betyr uendelig mye for dem som trenger det. For mange kvinner og par er dette håpet om å få oppleve noe de lenge har drømt om: Å bli mamma eller pappa.

Å donere egg er ikke å gi bort et barn. Det er å gi bort håp

Anonymkode: 4cfab...131

Det ene utelukker ikke det andre. Du glorifiserer det og har kun et perspektiv. 

Forøvrig høres dette ut som en reklame for eggdonasjon.

Anonymkode: d8342...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du gir jo ikke ikke bort et barn, du gir noen en mulighet til å bli foreldre

Anonymkode: 4cfab...131

Du gir noen andre muligheten til å bli foreldre til ditt barn, det er ikke til å komme fra.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sett bort fra det rent tekniske - kvinner har tydeligvis et annet forhold til sitt genmateriale enn menn, hvis vi skal dømme etter svarene her.

Er det derfor menn i større grad enn kvinner bare kan koble seg av sitt avkom og overlate mer eller mindre alt til kvinnen?

Anonymkode: addad...eb3

For menn er det jo dessuten bare moro å donere ved å gjøre noe de driver med daglig 😛 kvinner må gjennom en god del mer styr. Men jeg hadde ikke donert bort et barn om det så bare var å trykke på en knapp.

Anonymkode: 73496...db5

[Flamme]

Hadde gjerne donert om jeg kunne bli kompensert økonomisk for tiden borte fra jobb, litt smerter, kjøring til sykehus osv.

[AnonymBruker]

Nei det ville jeg ikke gjort. Har to egne barn, og ønsker ikke å sette genetiske søsken til livs uten at vi har kontroll over de. Jeg ville derfor heller ikke fått barn med en mann som vurderte å donere sæd. Spesielt i Norge er det slik at donorbarn har flere rettigheter enn donor, og det gjør det jo litt ekstra utrygt, spør du meg. Man får vel blant annet ikke vite om det blir barn av det en gang, samtidig som barna har rett til å få vite om deg, altså kan du etter et visst antall år forvente de på døra når som helst. 

Jeg er veldig for at donorbarn skal ha sterke rettigheter, men det er ikke til å se bort fra at det blir en vesentlig ulempe for potensielle donorer, i alle fall for de som selv har egne barn. 

En stor forskjell på sæd- og eggdonasjon er at den rent fysisk er annerledes. Å donere sæd er raskt og enkelt, mens å donere egg potensielt er veldig omfattende. I tillegg er så er vel kriteriene også relativt strenge. 

Anonymkode: c7d6f...f67

[AnonymBruker]

Hvis eggdonasjon hadde vært tillatt i Norge på den tiden jeg var i riktig alder, ville jeg vurdert det sterkt. Det som trolig ville holdt meg tilbake, er at jeg ikke er fullt ut anonym. Donorbarn har rett til å få vite identiteten til donorforelderen når de har fylt 15. Jeg er ikke sikker på hvordan jeg hadde taklet å bli oppsøkt av en identitetssøkende 15-åring med uklare/urealistiske forventninger til meg. 

Jeg har tatt et bevisst valg om ikke å bli forelder selv. Det ville derfor ikke dukket opp et ukjent biologisk søsken til mine egne barn dersom jeg hadde vært donor. 

 

Anonymkode: 5341e...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei det ville jeg ikke gjort. Har to egne barn, og ønsker ikke å sette genetiske søsken til livs uten at vi har kontroll over de.

Anonymkode: c7d6f...f67

Jeg er enig med deg i veldig mye av det du skriver, men jeg MÅ kommentere dette:

Det er enormt stor forskjell på å sette til verden og å sette til livs. Å sette til livs betyr å spise opp. 😳

Anonymkode: 5341e...7bc

[AnonymBruker]

Kunne absolutt gjort det for de menneskene jeg er glade i. Søsken, gode venner, kolleger jeg kjenner godt.

Men det har vel litt å si at jeg bare har ett biologisk barn selv og har kjent lite betydning av biologi både med egne barn og egne foreldre/søsken. Grunnene til at jeg elsker dem er helt andre enn biologiske trekk.

Anonymkode: 9dd87...b04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er enig med deg i veldig mye av det du skriver, men jeg MÅ kommentere dette:

Det er enormt stor forskjell på å sette til verden og å sette til livs. Å sette til livs betyr å spise opp. 😳

Anonymkode: 5341e...7bc

Hun ønsket jo i det minste ikke å sette dem til livs, i hvert fall ikke før hun fikk kontroll på dem 😄

Anonymkode: 73496...db5