Barnet nekter å besøke far

[AnonymBruker]

Å jeg nekter å gjøre noe med det. Men sitter med en følelse at alt far kaller meg for stemmer, får ofte melding at far kommer seg fra helvete jeg utsatte han for, at jeg er alvorlig skadet, at jeg er ….. vet ikke hva han mener da.
 

Far har ved flere anledninger hatt besøksforbud, det som er vanskelig er at far bruker barnet som psykolog han snakker stygt om meg til barnet og barnet blir sint på meg for jeg er slem med far.

den siste tiden har far ringt barnet, avtalt samvær, samtidig som han sender melding til meg å avlyser samvær, har bevis fra barnets telefon og lydopptak at han avtaler samvær, når han legger på avlyser han samvær så jeg må fortelle barnet om at samværet er avlyst,

 siden dette har skjedd flere gang så viste jeg barnet melding der far avlyser samvær samtidig som han kaller meg stygge ting da han alltid kaller meg det samme ved meldinger, barnet ble lei seg, har sagt til barnet at jeg ikke blir lei meg når far kaller meg.

har tatt kontakt med helsesøster så barnet kan ha en person å snakke med da barnet ikke vil snakke med meg å grunnet konflikt trenger barnet noen å snakke med å noen å lufte seg for

Anonymkode: b7b5b...1d4

[AnonymBruker]

Åpenbart en elendig og udugelig type. Dette høres vanskelig ut, men hva lurer du på?

Anonymkode: 67234...3ae

[AnonymBruker]

Dere bør vurdere om all kommunikasjon bør går via deg og ikke via barnet. Barnet kan blokkere far på telefonen. Det har barnet gjort her. 

Anonymkode: 6e4e0...493

[AnonymBruker]

Jeg ville blokkert fars nummer på barnets telefon.

Anonymkode: 8acea...163

[AnonymBruker]

Så bra at du har tatt kontakt med helsesøster. Det er bra for barnet å få snakke med noen, og vanskelig å betro seg til deg når der er en lojalitetskonflikt. Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at helsesøster melder dette til barnevernet. Uansett bedre at en fagperson gjør det enn at foreldre som "kriger mot hverandre" gjør det. Da kan det lett bli oppfattet som hevn mot den andre forelderen.

Anonymkode: be755...22b

[AnonymBruker]

Dere skader barnet. Dere foreldre, skader faktisk barnet deres sånn som dere holder på.

Far og DU må finne ut av dette på egenhånd, om det er FVK eller hva....

Hilsen ei som ikke har kontakt med verken mor eller far i voksen alder, på grunn av helt lik årsak du ramser opp her. 

Jeg har blitt fortalt av barnevern, helsesøster og flere psykologer at det er omsorgssvikt at foreldre bruker barnet sitt på den måten der i krig mellom foreldre....

 

Anonymkode: d9dd2...576

[AnonymBruker]

Barnet skal i allefall ut av dette regnestykket. Og dere skal søke hjelp ASAP. 

Anonymkode: dee46...720

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.3.2025 den 12.55):

Dere skader barnet. Dere foreldre, skader faktisk barnet deres sånn som dere holder på.

Far og DU må finne ut av dette på egenhånd, om det er FVK eller hva....

Hilsen ei som ikke har kontakt med verken mor eller far i voksen alder, på grunn av helt lik årsak du ramser opp her. 

Jeg har blitt fortalt av barnevern, helsesøster og flere psykologer at det er omsorgssvikt at foreldre bruker barnet sitt på den måten der i krig mellom foreldre....

 

Anonymkode: d9dd2...576

Har aldri vært i krig mot far, å det du sier er min største frykt, at barnet skal ende opp uten noen omsorgspersoner barnet stoler på. Det er forventet at omsorgspersonen skal oppmuntre til samvær, den voksne som ikke har daglig omsorg sitter med alle trumfer, de kan behandle den andre foreldren akkurat slik de vil, å behandle barnet slik det vil.  den som har omsorg må vise at det oppmuntres til samvær. Forstår at en omsorgsperson skal være oppegående, men når ble det ok å terrorisere noen. Den siste tiden har barnet snakket med besteforeldre og stefar, det som er blitt fortalt er en godt bevart hemmelighet, men barnet ønsket at jeg tok kontakt med far å sa at det ikke ble samvær før far ble snill mot mor. Har sagt det barnet sa og forklart at far kan ringe, vi kan blokkere eller han kan la vær å svare om barnet vil, for nå ville barnet ikke blokkere far, men barnet ønsker ofte at jeg er tilstede ved samtaler, og jeg forteller far at jeg tar lydopptak, så jeg er sikker på at han snakker pent til barnet

Anonymkode: b7b5b...1d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har aldri vært i krig mot far, å det du sier er min største frykt, at barnet skal ende opp uten noen omsorgspersoner barnet stoler på. Det er forventet at omsorgspersonen skal oppmuntre til samvær, den voksne som ikke har daglig omsorg sitter med alle trumfer, de kan behandle den andre foreldren akkurat slik de vil, å behandle barnet slik det vil.  den som har omsorg må vise at det oppmuntres til samvær. Forstår at en omsorgsperson skal være oppegående, men når ble det ok å terrorisere noen. Den siste tiden har barnet snakket med besteforeldre og stefar, det som er blitt fortalt er en godt bevart hemmelighet, men barnet ønsket at jeg tok kontakt med far å sa at det ikke ble samvær før far ble snill mot mor. Har sagt det barnet sa og forklart at far kan ringe, vi kan blokkere eller han kan la vær å svare om barnet vil, for nå ville barnet ikke blokkere far, men barnet ønsker ofte at jeg er tilstede ved samtaler, og jeg forteller far at jeg tar lydopptak, så jeg er sikker på at han snakker pent til barnet

Anonymkode: b7b5b...1d4

Jo det er en form for krig mellom deg og far. Hvem som heiv den første steinen blir likegyldig når dere har ett barn. Det har valgt å sette ett barn til verden, derav må far og mor sine følelser av og til vike for at barnet skal ha det så fint som mulig på samvær.

Jeg forstår at du som mor prøver sikkert å roe ned far så langt det lar seg gjøre, men du skriver jo i første setning "og jeg nekter å gjøre noe med det" - det er krig. Stille krig slik jeg leser det.

Anonymkode: d9dd2...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jo det er en form for krig mellom deg og far. Hvem som heiv den første steinen blir likegyldig når dere har ett barn. Det har valgt å sette ett barn til verden, derav må far og mor sine følelser av og til vike for at barnet skal ha det så fint som mulig på samvær.

Jeg forstår at du som mor prøver sikkert å roe ned far så langt det lar seg gjøre, men du skriver jo i første setning "og jeg nekter å gjøre noe med det" - det er krig. Stille krig slik jeg leser det.

Anonymkode: d9dd2...576

Men hva når den ene forelderen ikke kriger, men den andre fortsetter? Er det da den forelderen som prøver å stoppe galskapen med på dette? Er den forelderen ansvarlig for handlingene til den andre? 
Du kan si så mye du vil at dem må stoppe konflikten men når den andre ikke vil, så er det ikke mye man får gjort. 

Har vært gjennom dette jeg, vært i retten utallige ganger, vold stopper ikke i det man går ut av forholdet. 
Å far har rett til samvær uansett hvor» skadelig «det er. 
Å hvor mye skal den andre forelderen tåle? Skal far ødelegge forholdet mellom mor å barn? 
Skal mor late som om at det far gjør er normalt? Slik at barnet tror at det er slik man oppfører seg? Skal barnet tro at psykisk vold er kjærlighet?  Når har mor lov til å sette grenser? 

Anonymkode: 8c2f1...955

[AnonymBruker]

Hva er det du holder på med??? Du SKAL DA IKKE VISE BARNET STYGGE MELDINGER FRA FAR!!! HUN SKAL HOLDES UTENFOR!!! OG VIDERE BØR DU HA BARNET HOS D E G!!!!

Anonymkode: f350c...d55