Jobb til besvær.

[AnonymBruker]

Må bare få det ut, og høre at jeg ikke er helt koko som kjenner på at dette er urettferdig, eller høre at mannen har rett.. 

Kort (haha) bakgrunn- vi har det generelt tøft i forholdet og jeg begynner å bli lei av å hele tiden "slåss" for å bevise at jeg er god nok, og at jeg gjør alt for oss. En annen sak er at jeg jobber i ett omsorgsyrker og har kjent på perioder med omsorgstretthet, der jeg ikke orker så mye sosialt med mannen eller kos/sex.. jobb og barn krever så mye, så han har desverre ikke blitt prioritert. En ond sirkel der. Vi merker desverre alle økningene økonomisk. Alt er dyrere, og vi har mindre å rutte med en før. (Men å endre vaner sitter langt inne)

Uansett. Jeg jobber 80%, studerer 75%. Vi har barn. Han har 100% kontorstilling. 0730-1530 hver dag, med mulighet for flex og hjemmekontor. Jeg har forskjellige vakter, men hovedsak dagtid. Jeg har i perioder jobbet mindre, og da var han sur fordi jeg ikke bidro nok økonomisk. Jeg hadde turnus før, med en del helg og kveld. Det likte han ikke, for det gikk utover han og barna. (Kjedelig å ta kvelder og helg alene). Så byttet jobb til dagvakter, men det er vakter der og. Som kl0700-1430, 0830-1600, 09-1700. Vaktene er gjevnt fordelt blandt de ansatte. Uansett, han hater jobbtidene mine. Han blir alltid skadelidende med å feks må levere på sfo/bhg, eller hente. Mens jeg gjør det samme motsatt. Jeg føler jo vi deler 50/50 på det, men han syns det er så urettferdig at jeg feks ikke kan be om å få begynne senere eller gå tidligere. Evt kreve kun en vakt. Jeg syns det er vanskelig å kreve det, er jo tross alt en bolig, der alt avhenger av resten av personalet. Vi har rapporter og møter. Jeg har ikke lyst å kreve det av jobb. Som sagt, så er vaktene jevnt fordelt og jeg tenker at dette er en normal arbeidstid. 

Han er sur fordi jeg bare jobber 80%, han er sur fordi jeg tjener for lite, og han er sur fordi vaktene mine er på ugunstige tidspunkt. Jeg føler jeg gjør alt for å blidgjøre han og hverdagslivet, men har snart ikke flere løsninger. Det sitter langt inne å kreve andre arbeidstider når jeg vet at det er vanskelig å få til i praksis.  Begynner å bli så lei og trøtt etter nok en dag med sur stemning etter jobb fordi han måtte hente.. 

Anonymkode: 7bbf6...623

[AnonymBruker]

For meg virker det som du har en mann som gjerne vil ha i pose og sekk, dvs en tradisjonell husmor som i tillegg bidrar med 100% inntekt. Det er faktisk helt urimelig å be deg om å endre dine arbeidstider. Kan det hende at han kjenner litt på at du kanskje ikke ser hans arbeid som like viktig pga flex og hjemmekontor, og at du kanskje da tar han litt for gitt, dersom noe uventet skulle oppstå i deres «felles» arbeidstid? Kanskje han opplever at du har en forventning om at han «tross alt» bare kan flekse litt og stikke fra hjemmekontoret for å hente sykt barn på skolen (som et hypotetisk eksempel). 
 

Har dere noen gang satt dere ned og snakket om hva slags forventninger dere faktisk har til hverandre, og hva slags forventninger dere tror den ene har fra den andre? Min konklusjon er i hvert fall at det er urimelig å be om at du endrer dine arbeidstider, ønske mer hjelp fra deg med henting/levering og samtidig ønske 100% økonomisk bidrag når han ikke vil ha deg i en turnus hvor du kan få bedre inntekt. Det sier seg selv at den kabalen ikke går opp. 

Anonymkode: 2893e...c26

[hvaduikkeser]

Spør om det blir bedre av å ha 50-50? 

[AnonymBruker]

Han ønsker et behagelig liv hvor han slipper styret med barna…

Spør hvordan han tenker arbeidsfordelingen bør være da. Han høres egoistisk ut.

Anonymkode: 1a2e4...bcf

[AnonymBruker]

Det er da helt vanlig å enten levere eller hente hver dag. Vi er to stykk i 100 % stilling, veldig fleksible kontorjobber. De eneste gangene jeg både leverer og henter, er om mannen er på jobbreise eller har andre spesielle ting på jobb som gjør han opptatt fra tidlig til seint. Og det er ikke ofte. Jeg tror jeg har levert i bhg 2 ganger siden august, fordi det gjør som regel mannen min. 

Anonymkode: bf390...999

[AnonymBruker]

Igjen, her inne... hvor finner dere disse kandidatene til far-til-mine-barn? 

Mannen har krevende turnusjobb, jeg har en del reisedøgn og overtid, men generelt fleks. Så hver søndag finner vi frem familiekalenderen to-tre uker frem i tid, og fordeler alt av logistikk og oppgaver. Det gjør det hele konfliktfritt, for det ligger en avtale på bordet om hvem som har ansvar. 

Grunnen til at det fungerer er raushet begge veier. Ingen ser på sin jobb som viktigere, ingen peker på hvem som har flest overtidstimer, eller høyest lønn, den måneden. 

Eneste elementet som har skapt litt gnisninger er at jeg kan være så fleksibel. Men da setter jeg bare ned foten - det er flere på hans jobb som er gift med noen som har samme jobb. Så når jeg spør han hvordan de får til karneval i barnehage, elektriker, og annet som krever en time her og der, så har han også svaret på hvordan han kan få det til. 

Anonymkode: e7383...4cf