AnonymBruker Skrevet 11. mars #1 Skrevet 11. mars Jeg er dypt deprimert og lei og ferdig med alle sider av livet. Jeg er i en situasjon helsemessig og praktisk der dette heller ikke kan endres på. Jeg ønsker ikke å utdype det videre Jeg ønsker å kunne fortelle mine foreldre og kone at jeg tenker på døden som befrielse. Jeg klarer ikke å ta selvmord, og kommer heller ikke til å prøve ( er redd for å feile), men om det feks skulle skje at jeg omkommer i en ulykke osv så ønsker jeg at mine nærmeste vet at jeg da er fri og ikke lenger har det vondt. Hvordan kan jeg få frem dette budskapet uten å skape styr? Jeg ønsker ikkw å involvere de i mine tanker og følelser. Det er en bør jeg vil ta 100% alene. Jeg vil i grunn bare at de skal se det fra min side, og ikke sutre om jeg blir borte, men som sagt forstå at jeg endelig har fått fri... Anonymkode: b8c15...c22
NiceOrNothing Skrevet 11. mars #2 Skrevet 11. mars AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg er dypt deprimert og lei og ferdig med alle sider av livet. Jeg er i en situasjon helsemessig og praktisk der dette heller ikke kan endres på. Jeg ønsker ikke å utdype det videre Jeg ønsker å kunne fortelle mine foreldre og kone at jeg tenker på døden som befrielse. Jeg klarer ikke å ta selvmord, og kommer heller ikke til å prøve ( er redd for å feile), men om det feks skulle skje at jeg omkommer i en ulykke osv så ønsker jeg at mine nærmeste vet at jeg da er fri og ikke lenger har det vondt. Hvordan kan jeg få frem dette budskapet uten å skape styr? Jeg ønsker ikkw å involvere de i mine tanker og følelser. Det er en bør jeg vil ta 100% alene. Jeg vil i grunn bare at de skal se det fra min side, og ikke sutre om jeg blir borte, men som sagt forstå at jeg endelig har fått fri... Anonymkode: b8c15...c22 Tenker dette er tanker du først og fremst bør ta opp med fastlegen . Sånn at du kan få hjelp å komme deg ut av det. Klart du kan fortelle det til nærmeste pårørende og , men da med en intensjon om at de kan få lov til å hjelpe deg. 1
AnonymBruker Skrevet 11. mars #3 Skrevet 11. mars Dette må du ta på alvor. Reis til fastlegen, vis gjerne dette innlegget om det er vanskelig å prate. Vi har ingen fler å miste til selvmord. Lykke til. Tråden kommer sannsynligvis til å bli stengt. Anonymkode: e7527...e2e 2
Christina82 Skrevet 11. mars #4 Skrevet 11. mars Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med omtanke og hilsen Christina82, mod 1
Anbefalte innlegg