Greier ikke ta tak. Blir så lei og skuffet over meg selv.

[AnonymBruker]

Føler meg stadig mere udugelig og utenfor. Introvert og klønete sosialt, dårlig på small talk og enhver samtale med noen utenom mine nærmeste føles som en kraftanstrengelse. Vekten øker, og greier ikke få noe struktur på verken kosthold eller trening. Redd for at jeg havner uti en depresjon hvis dette fortsetter, men greier ikke å se hvor jeg skal begynne for å ta tak i ting. Jeg vet jo hva «fasiten» er, men hvordan skal jeg greie å starte når jeg har feilet så mange ganger at jeg ikke lengre har noen tro på at jeg vil greie å endre noe? Føler meg generelt underlegen andre, og sliter med å finne fotfeste til å ta sats. Kanskje er jeg allerede inne i en depresjon?

Anonymkode: 9fcb0...29c

[AnonymBruker]

Start med en legetime og fortell hvordan du har det.

Anonymkode: 898fb...b05

[AnonymBruker]

Kan nesten virke slik. Det vi øver oss på, blir vi bedre på. Så det kan komme på et senere tidspunkt. Du har ingenting igjen for å snakke deg selv ned. Slutt med det! 

Det andre kan komme gradvis, som i etapper. Viktigste er at du gjør noe som er positivt og meningsfylt for deg. Det som gir deg glede. 

Hva gir deg glede i hverdagen? 

Anonymkode: d5187...449

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. 
Høres ut som du er utbrent, mentalt. Og mangler livsglede. 
Senk kravene for deg selv, begynn i det små for å oppnå mestrings følelse. 
Ved at vi «feiler» så mister vi tilliten til oss selv og skaper dårlige følelser om en selv. Du må gi den delen av deg selv som feiler, kjærlighet og forståelse. Den trenger å bli sett. Du er ikke noe mindre verdt eller en dårlig menneske fordi du feiler. Gjør ting som fyller opp energien din. Hva gjør at du får mer energi i hverdagen? Små ting som tenne lys, ansikts maske, musikk, tegne, ulike små gleder som gir deg energi og glede.  

Etterhvert kan du sette noen mål som:

I mars skal jeg gå mer i skogen eller friluft. 
I april skal jeg spise mer frukt og grønt.             I mai skal jeg jobbe med selvfølelsen. 
 

osv osv

 

❤️

Anonymkode: f00c2...34e

[AnonymBruker]

Føler med deg. Jeg har akkurat kommet ut av en depresjon. Jeg har gått til en terapeut for hjelp. Anbefales virkelig. Det er som du sier, man vet hva man må, men får det ikke til. En terapeut kan hjelpe deg med det du trenger og på de måtene som funker for deg.

Gjør en ting du liker hver dag, og hvis du ikke får til hver dag så tenk hvor flink du har vært som klarte det og den dagen. Prøv å ikke tenke på hva du ikke fikk til, men feire alle de små stegene i riktig retning.

Anonymkode: bb36e...445

[AnonymBruker]

Ville anbefalt YouTube og bøker, for å skifte perspektivet ditt. Du er din egen lykke smed 🗝️

Anonymkode: f00c2...34e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kan nesten virke slik. Det vi øver oss på, blir vi bedre på. Så det kan komme på et senere tidspunkt. Du har ingenting igjen for å snakke deg selv ned. Slutt med det! 

Det andre kan komme gradvis, som i etapper. Viktigste er at du gjør noe som er positivt og meningsfylt for deg. Det som gir deg glede. 

Hva gir deg glede i hverdagen? 

Anonymkode: d5187...449

Akkurat nå er det så lite at det er flaut. Jeg liker å gå tur mens jeg hører på lydbok eller podcast. Være ute i naturen. Glad i å lage mat. Og så blir jeg glad når jeg føler jeg fikser noe, altså gjør gode ting for kropp og hode. Men kritiserer meg selv veldig mye hardere når jeg feiler, enn jeg roser meg selv for å få til noe. 

Anonymkode: 9fcb0...29c

[AnonymBruker]

Høres ut som meg for en tid tilbake. Innser nå at jeg mest sannsynlig er autistisk, og etter at jeg skjønte det har fryktelig mye løsnet. Isteden for å snakke meg ned for alt jeg ikke får til, aksepterer jeg at det er sånn jeg er. Ikke feil, bare annerledes. Og med denne erkjennelsen har jeg endelig klart å ta tak. Begynt å trene på treningssenter. Spiser sunt. Spiser nok fortsatt litt for mye, men det får bli neste steg. Jeg har tatt en ting av gangen og landet litt i det før neste prosjekt. 

Anonymkode: 949a7...82f

[Neverland]

Jeg lurer på hvor du og alle disse kvinnene som føler seg slik som du gjør i sosiale settinger, befinner seg…

Hver gang jeg er ute blant andre, ser det oppriktig ut som om det bare er meg som føler det sånn! Anstrenger meg hardt for å finne på noe å si under «smaltalk. Nå har jeg lest om flere som føler seg ukomfortable i sosiale settinger, men hvordan kan dere være så usynlige? 

Føler alltid det bare er meg som har det slik, jeg. Hadde jeg «sett deg» og dine følelser, hadde jeg gledelig gått bort til deg. Så kunne vi i det minste vært to som følte det slik ❤️

Bare et lite hjertesukk fra ei som kjenner på det samme.

 

[AnonymBruker]

Neverland skrev (5 minutter siden):

Jeg lurer på hvor du og alle disse kvinnene som føler seg slik som du gjør i sosiale settinger, befinner seg…

Hver gang jeg er ute blant andre, ser det oppriktig ut som om det bare er meg som føler det sånn! Anstrenger meg hardt for å finne på noe å si under «smaltalk. Nå har jeg lest om flere som føler seg ukomfortable i sosiale settinger, men hvordan kan dere være så usynlige? 

Føler alltid det bare er meg som har det slik, jeg. Hadde jeg «sett deg» og dine følelser, hadde jeg gledelig gått bort til deg. Så kunne vi i det minste vært to som følte det slik ❤️

Bare et lite hjertesukk fra ei som kjenner på det samme.

 

Fordi vi faker. Jeg bruker mye energi på å late som jeg er normal, og er helt kaputt resten av kvelden. 

Anonymkode: 949a7...82f