Greier ikke ta tak. Blir så lei og skuffet over meg selv.

[AnonymBruker]

Føler meg stadig mere udugelig og utenfor. Introvert og klønete sosialt, dårlig på small talk og enhver samtale med noen utenom mine nærmeste føles som en kraftanstrengelse. Vekten øker, og greier ikke få noe struktur på verken kosthold eller trening. Redd for at jeg havner uti en depresjon hvis dette fortsetter, men greier ikke å se hvor jeg skal begynne for å ta tak i ting. Jeg vet jo hva «fasiten» er, men hvordan skal jeg greie å starte når jeg har feilet så mange ganger at jeg ikke lengre har noen tro på at jeg vil greie å endre noe? Føler meg generelt underlegen andre, og sliter med å finne fotfeste til å ta sats. Kanskje er jeg allerede inne i en depresjon?

Anonymkode: 9fcb0...29c

[AnonymBruker]

Start med en legetime og fortell hvordan du har det.

Anonymkode: 898fb...b05

[AnonymBruker]

Kan nesten virke slik. Det vi øver oss på, blir vi bedre på. Så det kan komme på et senere tidspunkt. Du har ingenting igjen for å snakke deg selv ned. Slutt med det! 

Det andre kan komme gradvis, som i etapper. Viktigste er at du gjør noe som er positivt og meningsfylt for deg. Det som gir deg glede. 

Hva gir deg glede i hverdagen? 

Anonymkode: d5187...449

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. 
Høres ut som du er utbrent, mentalt. Og mangler livsglede. 
Senk kravene for deg selv, begynn i det små for å oppnå mestrings følelse. 
Ved at vi «feiler» så mister vi tilliten til oss selv og skaper dårlige følelser om en selv. Du må gi den delen av deg selv som feiler, kjærlighet og forståelse. Den trenger å bli sett. Du er ikke noe mindre verdt eller en dårlig menneske fordi du feiler. Gjør ting som fyller opp energien din. Hva gjør at du får mer energi i hverdagen? Små ting som tenne lys, ansikts maske, musikk, tegne, ulike små gleder som gir deg energi og glede.  

Etterhvert kan du sette noen mål som:

I mars skal jeg gå mer i skogen eller friluft. 
I april skal jeg spise mer frukt og grønt.             I mai skal jeg jobbe med selvfølelsen. 
 

osv osv

 

❤️

Anonymkode: f00c2...34e

[AnonymBruker]

Føler med deg. Jeg har akkurat kommet ut av en depresjon. Jeg har gått til en terapeut for hjelp. Anbefales virkelig. Det er som du sier, man vet hva man må, men får det ikke til. En terapeut kan hjelpe deg med det du trenger og på de måtene som funker for deg.

Gjør en ting du liker hver dag, og hvis du ikke får til hver dag så tenk hvor flink du har vært som klarte det og den dagen. Prøv å ikke tenke på hva du ikke fikk til, men feire alle de små stegene i riktig retning.

Anonymkode: bb36e...445

[AnonymBruker]

Ville anbefalt YouTube og bøker, for å skifte perspektivet ditt. Du er din egen lykke smed 🗝️

Anonymkode: f00c2...34e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kan nesten virke slik. Det vi øver oss på, blir vi bedre på. Så det kan komme på et senere tidspunkt. Du har ingenting igjen for å snakke deg selv ned. Slutt med det! 

Det andre kan komme gradvis, som i etapper. Viktigste er at du gjør noe som er positivt og meningsfylt for deg. Det som gir deg glede. 

Hva gir deg glede i hverdagen? 

Anonymkode: d5187...449

Akkurat nå er det så lite at det er flaut. Jeg liker å gå tur mens jeg hører på lydbok eller podcast. Være ute i naturen. Glad i å lage mat. Og så blir jeg glad når jeg føler jeg fikser noe, altså gjør gode ting for kropp og hode. Men kritiserer meg selv veldig mye hardere når jeg feiler, enn jeg roser meg selv for å få til noe. 

Anonymkode: 9fcb0...29c

[AnonymBruker]

Høres ut som meg for en tid tilbake. Innser nå at jeg mest sannsynlig er autistisk, og etter at jeg skjønte det har fryktelig mye løsnet. Isteden for å snakke meg ned for alt jeg ikke får til, aksepterer jeg at det er sånn jeg er. Ikke feil, bare annerledes. Og med denne erkjennelsen har jeg endelig klart å ta tak. Begynt å trene på treningssenter. Spiser sunt. Spiser nok fortsatt litt for mye, men det får bli neste steg. Jeg har tatt en ting av gangen og landet litt i det før neste prosjekt. 

Anonymkode: 949a7...82f

[Neverland]

Jeg lurer på hvor du og alle disse kvinnene som føler seg slik som du gjør i sosiale settinger, befinner seg…

Hver gang jeg er ute blant andre, ser det oppriktig ut som om det bare er meg som føler det sånn! Anstrenger meg hardt for å finne på noe å si under «smaltalk. Nå har jeg lest om flere som føler seg ukomfortable i sosiale settinger, men hvordan kan dere være så usynlige? 

Føler alltid det bare er meg som har det slik, jeg. Hadde jeg «sett deg» og dine følelser, hadde jeg gledelig gått bort til deg. Så kunne vi i det minste vært to som følte det slik ❤️

Bare et lite hjertesukk fra ei som kjenner på det samme.

 

[AnonymBruker]

Neverland skrev (5 minutter siden):

Jeg lurer på hvor du og alle disse kvinnene som føler seg slik som du gjør i sosiale settinger, befinner seg…

Hver gang jeg er ute blant andre, ser det oppriktig ut som om det bare er meg som føler det sånn! Anstrenger meg hardt for å finne på noe å si under «smaltalk. Nå har jeg lest om flere som føler seg ukomfortable i sosiale settinger, men hvordan kan dere være så usynlige? 

Føler alltid det bare er meg som har det slik, jeg. Hadde jeg «sett deg» og dine følelser, hadde jeg gledelig gått bort til deg. Så kunne vi i det minste vært to som følte det slik ❤️

Bare et lite hjertesukk fra ei som kjenner på det samme.

 

Fordi vi faker. Jeg bruker mye energi på å late som jeg er normal, og er helt kaputt resten av kvelden. 

Anonymkode: 949a7...82f

[AnonymBruker]

Neverland skrev (5 timer siden):

Jeg lurer på hvor du og alle disse kvinnene som føler seg slik som du gjør i sosiale settinger, befinner seg…

Hver gang jeg er ute blant andre, ser det oppriktig ut som om det bare er meg som føler det sånn! Anstrenger meg hardt for å finne på noe å si under «smaltalk. Nå har jeg lest om flere som føler seg ukomfortable i sosiale settinger, men hvordan kan dere være så usynlige? 

Føler alltid det bare er meg som har det slik, jeg. Hadde jeg «sett deg» og dine følelser, hadde jeg gledelig gått bort til deg. Så kunne vi i det minste vært to som følte det slik ❤️

Bare et lite hjertesukk fra ei som kjenner på det samme.

 

Jeg lurer også på hvor de likesinnede er. Føler også at det bare er meg, og at alle synes jeg er stille og rar. Ser på de som snakker med «alle», ler og virker avslappet i sosiale settinger og misunner dem. Skulle ønske jeg var så trygg og avslappet. For meg blir sånne sosiale greier bare slitsomt. 

Anonymkode: 9fcb0...29c

[AnonymBruker]

Har det akkurat som deg, ts. Tror jeg er utbrent. Har ikke vært hos legen, blir gradvis verre. Måtte fake sykt barn dag to dager forrige uke. Er aldri borte fra jobb. Føler meg egentlig ikke noe bedre, bare enda mer udugelig. Klarer ikke ta meg sammen. Føler på en håpløshet, manglende interesse for aktivitet og sosiale settinger, får ikke gjort det jeg skal på jobb, humørsvingninger, lavt energinivået. Kan våkne helt utslitt. Skyhøy puls 

Anonymkode: 4804e...e88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Fordi vi faker. Jeg bruker mye energi på å late som jeg er normal, og er helt kaputt resten av kvelden. 

Anonymkode: 949a7...82f

Nettopp dette. 

Jeg er helt elendig i sosial setting når det gjelder å småprate.

Mye fordi stressnivået er så høyt at om jeg i det hele tatt husker på å spørre folk om ting for å være hyggelig så husker jeg ikke svaret på spørsmålet rett etterpå uansett. 

Jeg jobber MYE med meg selv for å virke normal og interessert og er helt ødelagt etterpå. 

Anonymkode: 49a04...0b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Nettopp dette. 

Jeg er helt elendig i sosial setting når det gjelder å småprate.

Mye fordi stressnivået er så høyt at om jeg i det hele tatt husker på å spørre folk om ting for å være hyggelig så husker jeg ikke svaret på spørsmålet rett etterpå uansett. 

Jeg jobber MYE med meg selv for å virke normal og interessert og er helt ødelagt etterpå. 

Anonymkode: 49a04...0b4

Har du noen tips til å virke mere «normal»? Jeg finner ofte ikke på så mye å si eller spørre om, så jeg forsøker å heller komme med bekreftelser til ting som blir sagt av andre, smile og virke interessert. Men stopper opp litt opp noen ganger, og da føler jeg meg som en sånn smilende idiot…

Anonymkode: 9fcb0...29c

[Gaia]

Gjør mer av det som gir deg glede, og kvitt deg med ting (kanskje også relasjoner) som ikke gir deg glede. Over tid kan det gi mer mestring og generell lykke. Endring kan føre til en form for smerte, fordi man forlater ting man er vant til, men i dette tilfellet må man kanskje endre ting litt etter litt, og ikke gjøre de store omveltningene med en gang. 

Gjør positive ting for deg selv. Litt etter litt. 

Ønsker deg masse lykke til! ❤️

[Fountaine]

Kanskje du lever i en annen virkelighet enn andre? Da blir ting veldig vanskelig. Har du noen gang fått en utredning på hva som kan feile deg? Det finnes medisiner både mot sosial angst og depresjon, kanskje det kan hjelpe?

[AnonymBruker]

Fountaine skrev (15 minutter siden):

Kanskje du lever i en annen virkelighet enn andre? Da blir ting veldig vanskelig. Har du noen gang fått en utredning på hva som kan feile deg? Det finnes medisiner både mot sosial angst og depresjon, kanskje det kan hjelpe?

Hva tenker du på når du sier «annen virkelighet»? 🤔

Anonymkode: 9fcb0...29c

[Fountaine]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva tenker du på når du sier «annen virkelighet»? 🤔

Anonymkode: 9fcb0...29c

Hvis man for eksempel har en depresjon eller en psykisk lidelse lever man i en annen virkelighet enn de som ikke har det. Og da blir jo det sosiale utrolig krevende og utmattende hvis man tenker annerledes og ikke har de samme problemene enn de man snakker med. Når man er i en depresjon for eksempel så endrer tankemønsteret ditt seg totalt, du tenker helt annerledes enn sånn du hadde vært hvis du hadde vært frisk.

[moff]

Er det noen som forteller deg at du er klønete sosialt? Eller er det noe du forteller deg selv? 

Dersom jeg ikke kunne si og mene det jeg har lyst til å si og det jeg faktisk mener, så hadde jeg også følt meg klønete sosialt. Kanskje du har litt mange "regler" ovenfor deg selv? Eller omgås mennesket som setter for mange? 

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat slik som deg, ts. Er en introvert med dårlig selvtillit. Har med årene blitt litt mer flink til å gi faen, og da er også det sosiale lettere. For klarer jeg å slappe av og ikke tenke på hvordan andre oppfatter meg, så blir jeg mer avslappet og "flinkere" sosialt. Men som regel har jeg superfokus på meg selv og bruker mye energi på å tenke over hvordan jeg fremstår for andre. Det er skikkelig slitsomt. 

Anonymkode: 817ad...82b