AnonymBruker Skrevet 13 timer siden #1 Del Skrevet 13 timer siden Faren min er veldig syk og vi kommer til å miste han snart. Han har vært helt frisk inntil nylig og hatt et fint og nært forhold til barnebarna. Jeg vet de er veldig glad i han. Allikevel merker jeg lite bekymring fra de to minste barna på 10 og 12. De er mest opptatt av egne ting og spør ikke en gang når jeg har vært på sykehuset i mange timer. Den yngste sier han er mest redd for at jeg skal bli lei meg. Er dette vanlig? Anonymkode: a94d8...43d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13 timer siden #2 Del Skrevet 13 timer siden Tror det. Barn er ofte tilstede her og nå og har heller ikke noen formening om hva døden er (vanskelig nok for oss voksne) Anonymkode: 9c95d...740 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #3 Del Skrevet 12 timer siden To jenter i min familie mistet mor og far samme dag brått. Jeg var mye med de på den tiden og det gikk veldig opp og ned. Dette høres helt normalt ut. Anonymkode: 17340...660 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #4 Del Skrevet 12 timer siden Helt normalt. De kan få reaksjoner gjennom følelseutbrudd, lek (yngre barn), havne i trøbbel med venner eller teste mer grenser hjemme. Så har vi de som ikke reagerer så sterkt også. Noe som også kan være normalt. En reaksjon eller sorg kan komme mange år seinere. Anonymkode: 57c6f...f60 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #5 Del Skrevet 12 timer siden Sønnen min var 8 da farfaren hans døde. Han gråt en skvett et minutts tid, tørket tårene og gikk på rommet for å leke. Han gråt ikke flere ganger etter det, selv om han sa han savnet bestefar et par ganger den første tiden. Så virket det som han glemte det. Barn lever i nuet, kan det virke som. Anonymkode: 2a884...d2d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11 timer siden #6 Del Skrevet 11 timer siden Når jeg mistet pappa så var min sønn 6 år, han var med på sykehuset av og til og kunne ikke komme fort nok ut døra igjen. Han var med å skru igjen kisten og deltok i begravelsen, har ikke snakket mye om bestefaren sin. Dette er nok helt normalt, men jeg husker at jeg følte meg alene i sorgen. Anonymkode: 33aaa...948 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå