Hvordan har du håndtert anstreng forhold til foreldre når de blir hjelpetrengende og avhengig av deg?

[AnonymBruker]

Ingen søsken.

Anonymkode: e254c...0b2

[AnonymBruker]

Hadde ikke brydd meg, akkurat sånn han ikke brydde seg om oss da vi var barn.

Anonymkode: f3128...552

[AnonymBruker]

Ga like beng i dem som de ga i meg. Da jeg ble lagt inn på psykiatrisk etter årevis inn og ut av tung depresjon fikk jeg høre at de skjemtes over meg og at jeg var så dramatisk. Da min mor ble litt nedstemt og fikk «problemer med nervene» etter hun ble pensjonert var det forventet at jeg skulle vise sympati og stille opp for å avlaste henne og min far i den tunge perioden. Jeg sa nei.

Som man reder, ligger man.

Anonymkode: afa05...6d5

[AnonymBruker]

Hadde først sett på hvorfor forholdet var anstreng.

Muligens bare gitt et minimum av hjelp og heller bidratt til at det offentlige skulle trå til eller at de fikk kjøpe seg tjenestene. 

Anonymkode: 25664...2a4

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ingen søsken.

Anonymkode: e254c...0b2

Hadde ikke giddet å bry meg👍 Du får jo selvfølgelig dårlig samvittighet for å la andre seile sin egen sjø men her handler det om å ta vare på deg selv som person først og fremst. Sett deg selv først er litt råd. 

Hadde noen tatt kontakt for å få meg til å hjelpe til hadde jeg henvist til verge og hjemmebaserte tjenester mm. Karma folkens! 

[AnonymBruker]

Spørs veldig hvordan anstrengt du mener forholdet er.

Kan det bedres ved å gi dem en hjelpende hånd? 

Er det så ille at det ikke kan repareres? 

Har de gjort deg så vondt at de ikke fortjener din hjelp?

Anonymkode: 4503c...2e7

[AnonymBruker]

Jeg kunne ha endt i den situasjonen, etter mange år med ingen kontakt. Jeg stilte meg selv spørsmålet hva jeg ev ville gjøre om jeg kom i den situasjonen at de trengte hjelp. Fant ut at jeg nok hadde stilt opp det jeg kunne, men at det i så fall måtte være på en måte som gjorde at jeg beholdt mine egne grenser, at jeg ikke ville finne meg i at de ble ufine, invaderende osv. Det som fikk meg til å ta dette standpunktet var at jeg ikke ønsket å ev. angre i ettertid, og at jeg ville vite med meg selv at jeg var et bedre medmenneske enn det de var.

Jeg har nesten mirakuløst sluppet dette, da de faktisk har innsett hvordan de har feilet, og begynte å gjøre alt de kunne for å vise at de forsøker å reparere og skape et nytt og bedre forhold. Det har ikke vært knirkefritt, men så lenge jeg setter grenser om det blir urimelig, så blir dette faktisk respektert, og de lærer faktisk av det. Så nå er jeg kommet dit at det blir greit å stille opp den dagen de ev. trenger det. De holder seg veldig godt, tross ganske høy alder, så foreløpig har de ikke behov for hjelp.

Jeg ville vært tydelig med kommunen, Ts, om hvordan forholdene har vært, at relasjonen er mildt sagt anstrengt, og at du ikke vil være omsorgsperson selv om du er pårørende. ❤️ 

Anonymkode: e52ff...db7

[AnonymBruker]

Nei siden jeg har brutt kontakten er det helt uaktuelt å hjelpe min mor om hun ble pleietrengende.

Isåfall skulle hun gitt meg en ekstrem ydmyk unnskyldning og prøvd å reparere båndet før jeg i det hele tatt skulle vurdert det.

Anonymkode: 68352...cf3