Hvordan håndterer du verdens uro? Snakker du om det – eller unngår du det?

[AnonymBruker]

Jeg har lagt merke til hvor forskjellig folk reagerer på den uroen vi står overfor – med geopolitiske spenninger, usikkerhet og frykt for hva fremtiden kan bringe. Noen finner trygghet i å diskutere og analysere situasjonen sammen med andre, mens andre opplever det som så ubehagelig at de helst vil unngå temaet helt.

Hvordan reagerer du? Trekker du deg unna, eller føler du behov for å forstå og snakke om det? Og hvorfor tror du at du reagerer akkurat slik?

 

 

Anonymkode: 447a5...43d

[AnonymBruker]

Jeg gjør egentlig begge deler.

Har nok MEST egoistisk behov for å bare dra dyna over hodet og late som det ikke skjer. Men jeg prater også forsåvidt gjerne om det med folk som ønsker det, og kjenner jo forsåvidt et behov for å få "bekreftet" at det ikke bare er jeg som synes verden har gått litt av skaftet. Men det er ikke så ofte jeg tar opp temaet selv, annet enn et lite stikk her og der om ham over dammen  

Anonymkode: 56361...869

[AnonymBruker]

Verden har gått av skaftet men jeg bekymrer meg ikke om det

Anonymkode: 667b7...a04

[AnonymBruker]

Snakker med kjæresten om det, men venter og ser hva som skjer og håper på det beste. Det er uansett ikke mye jeg som enkeltmenneske kan gjøre med verdenssituasjonen. Prøver bare å nyte tida med barna mine og at jeg bor i et trygt land. Var dritredd våren 2020 (korona) og våren 2022 (atomtrussel fra Russland), men så langt har det jo gått bra. Det hjelper ingenting at jeg går rundt og er redd. Men jobber med beredskapen, da. Greit å kunne ta vare på mine om noe skulle skje.

Anonymkode: c6e1d...f7d

[AnonymBruker]

Jeg bearbeidet dette i 2022, og er ganske rolig på det nå. Det som skjer det skjer. Jeg bor i en bygd en over en time unna nærmeste by, og håper vi ikke er midt i kryssilden. 
Men jeg er ikke mer bekymret nå enn før Trump, jeg tror han rasler mer enn han handler. Jeg tror han går hardt ut som en slags forhandling. Jeg tror han har en plan som ikke innebærer å røske opp i hele verdensordenen. Håper nå hvertfall det. 

Anonymkode: 6fd41...674

[17.11]

Begge deler. Jeg unngår ikke temaet, leser nyheter, bøker om blant annet amerikansk utvikling og politikk, samt krigen i Midtøsten. ser dokumentarer om både nøkkelpersoner og utviklingen til ulike land og forholdene mellom dem. Men jeg syns ikke nødvendigvis det er så interessant å diskutere det med folk. Er ikke så veldig opptatt av hva andre mener, selv om jeg syns temaet i seg selv er interessant. På internett er alle i tillegg tastaturkrigere og eksperter, og aggressive, og det gidder jeg ikke forholde meg til. Jeg foretrekker debatt uten personkarakteristikker og sterkt preg av «oss og dem». Og ute i det virkelige liv er ikke dette et stort tema i omgangskretsen min egentlig. Mange foretrekker nok å tenke på andre ting, og det skjønner jeg godt. 

[AnonymBruker]

Er ikke så veldig bekymret. Oppvokst under den kalde krigen, og spenningsnivået var større da, og atomtrusselen var enormt mye større. De "krisene" vi har nå føler jeg er kunstig oppblåst. Du skjønner det går dårlig for klimakrisen når det ikke holder med "Grønlandsisen smelter!!" hver dag på NRK lenger og de må lage en egen serie som heter KATASTROFE!!.

Vi blir tutet ørene fulle med krisestoff hvert minutt, om hva Trump og Putin har sagt og ikke sagt, gjerne helt ut av kontekst, som blir blåst opp til helt ville dimensjoner.

Men blir litt bekymret over at folk går rundt og tar det for gitt at ETT land i verden skal stå for 50% av verdens bistand og forsvar, og blir sinte fordi dette landet ikke har råd til det lenger. Etter å ha levd herrens glade dager i et supertrygt Europa med en velferd laaaangt over det 90% av resten av verden opplever. Og så skal VI sitte med pekefingeren og dele inn folk i gode og onde. DET kan bli en stor smell for enkelte tror jeg, men da skal jeg hente popcornet.

 

Anonymkode: 43b30...343