Tips for introduksjon av nye partnere til barn

[abrakadabra94]

Hei! Er det noen som har gode tips og råd rundt det å samkjøre 2 familier til 1. Alt fra hvordan og når introdusere ny partner for barna, introdusere barna for hverandre og etterhvert flytte sammen og bli 1 familie. 

Tidsperspektiv, solskinnshistorie, fallgruver. Alle relevante råd og erfaringer tas imot for å gjøre overgangen lettere for alle parter. 😊

[monican94]

hvor gamle er barna, hvor lenge har dere vært alene etter den andre foreldren til barna, hvor langt unna hverandre bor dere, hvordan er samarbeidet med de andre foreldrene?

[AnonymBruker]

Barna treffe partner når du vet at det vil vare, ihvertfall ikke før ett år som kjærester. Flytte sammen når forholdet er 2 år. Hvis dere og barna føler for det. 

Anonymkode: b16cf...859

[AnonymBruker]

Bruke mye tid. Snakke mye med barna om hva de føler…

Treffes på nøytral grunn, og ikke så lenge av gangen i starten

Anonymkode: 645ba...d63

[AnonymBruker]

Vi har vel gjort alt "galt" fra starten av i følge mange.

Men de som kjenner oss, nærmeste familie, venner, skole etc har vært ekstremt støttende da de ser positiv utvikling i barna.

Vår historie startet for litt over ett år siden. 

Han som enkemann med to barn, jeg alene om foreldreansvaret til ett barn.

Da vi møttes så var det bare noe som klikket på plass. 

Vi hadde en date som varte et døgn og etter det visste vi at det vi hadde var unikt.

Vi tok de store pratene med én gang. Syn på barneoppdragelse, verdier, livssyn, politikk, økonomi osv. 

Jeg møtte barna hans etter et par mnd. Jeg ble introdusert som en venn og lot dem komme til meg(6 og 8). Og det samme skjedde med oss. En øyeblikkelig connection.

Vi hadde vinterferien sammen med alle barna og det var som den mest naturlige tingen i verden. 

4 mnd senere var vi offisielle på sosiale medier. 5 mnd senere møtte jeg hele slekten og selv de var fascinert over å se hvor knyttet barna var til meg.

Vi var sammen så og si hver helg og alle ferier som påske, sommerferien, feiret jul sammen.

Nå har vi kjøpt hus sammen og vi flytter sammen 1 1/2 år etter første date.

Samboerkontrakter og testamenter er skrevet. Vi har diskutert hvert eneste scenario fra brudd til død. Men vi er ikke bekymret for den biten. Det er bare fint at den delen er unnagjort og krystallklar så at vi begge vet vi er trygg om det utenkelige skulle skje.

Vi anser barna som våre. Ikke stebarn eller bonusbarn. Og barna er like trygge på oss begge...kanskje faktisk litt mer meg🤭♥️

Vi er rasjonelle og realistiske mennesker. Vi hadde aldri gått i dette tempoet om vi ikke hadde visst hver eneste detalje om alt av hvem vi er. 

Og at vi ser at barna ønsker oss samlet under ett tak. 

Jeg skal innrømme at jeg forstår at utenforstående vil være skeptisk. Men ikke noen som kjenner oss har vært annet enn støttende fordi de vet hvem vi er og hva vi står for. Og det er så åpenbart den kjærligheten vi alle utstråler til hverandre. Så mye at folk automatisk tror jeg er barnas biologiske mor. 

Men det er selvfølgelig viktig at alt av det fundamentale og overnevnte mht syn på barneoppdragelse, livssyn, verdier, syn på økonomi osv er snakket om og opplevd på nært hold. At det ikke er noe en føler seg bekymret om eller er redd for å snakke om. 

Vi er bestevenner og har null hemmeligheter eller frykt for å ta opp absolutt alt. Vi har sett og opplevd hverandre på vårt beste og verste. 

På tiden vi har vært sammen så har vi lært mer om hverandre og snakket mer om de store tingene enn mange andre par som har vært sammen i årevis.

 

Anonymkode: eba43...6d5

[Daria]

Bruk tid og la det skje mest mulig på barnas premisser. Ikke lek kjernefamilie før barna er klare for det. Husk at det er dere som har blitt kjent og valgt hverandre, barna får dette tvunget på seg uten å ha vært med på prosessen og avgjørelsen.

Noe av det jeg syntes var mest vanskelig som barn (tenåring) i den situasjonen, var å måtte forholde meg til at en for meg ukjent mann plutselig var en del av hjemmesfæren min, og at samværet med hans barn det første tiden ble en uklar affære hvor det ble forventet både familie-nærhet og vi-har-gjester-oppførsel.