Tips for introduksjon av nye partnere til barn

[abrakadabra94]

Hei! Er det noen som har gode tips og råd rundt det å samkjøre 2 familier til 1. Alt fra hvordan og når introdusere ny partner for barna, introdusere barna for hverandre og etterhvert flytte sammen og bli 1 familie. 

Tidsperspektiv, solskinnshistorie, fallgruver. Alle relevante råd og erfaringer tas imot for å gjøre overgangen lettere for alle parter. 😊

[monican94]

hvor gamle er barna, hvor lenge har dere vært alene etter den andre foreldren til barna, hvor langt unna hverandre bor dere, hvordan er samarbeidet med de andre foreldrene?

[AnonymBruker]

Barna treffe partner når du vet at det vil vare, ihvertfall ikke før ett år som kjærester. Flytte sammen når forholdet er 2 år. Hvis dere og barna føler for det. 

Anonymkode: b16cf...859

[AnonymBruker]

Bruke mye tid. Snakke mye med barna om hva de føler…

Treffes på nøytral grunn, og ikke så lenge av gangen i starten

Anonymkode: 645ba...d63

[AnonymBruker]

Vi har vel gjort alt "galt" fra starten av i følge mange.

Men de som kjenner oss, nærmeste familie, venner, skole etc har vært ekstremt støttende da de ser positiv utvikling i barna.

Vår historie startet for litt over ett år siden. 

Han som enkemann med to barn, jeg alene om foreldreansvaret til ett barn.

Da vi møttes så var det bare noe som klikket på plass. 

Vi hadde en date som varte et døgn og etter det visste vi at det vi hadde var unikt.

Vi tok de store pratene med én gang. Syn på barneoppdragelse, verdier, livssyn, politikk, økonomi osv. 

Jeg møtte barna hans etter et par mnd. Jeg ble introdusert som en venn og lot dem komme til meg(6 og 8). Og det samme skjedde med oss. En øyeblikkelig connection.

Vi hadde vinterferien sammen med alle barna og det var som den mest naturlige tingen i verden. 

4 mnd senere var vi offisielle på sosiale medier. 5 mnd senere møtte jeg hele slekten og selv de var fascinert over å se hvor knyttet barna var til meg.

Vi var sammen så og si hver helg og alle ferier som påske, sommerferien, feiret jul sammen.

Nå har vi kjøpt hus sammen og vi flytter sammen 1 1/2 år etter første date.

Samboerkontrakter og testamenter er skrevet. Vi har diskutert hvert eneste scenario fra brudd til død. Men vi er ikke bekymret for den biten. Det er bare fint at den delen er unnagjort og krystallklar så at vi begge vet vi er trygg om det utenkelige skulle skje.

Vi anser barna som våre. Ikke stebarn eller bonusbarn. Og barna er like trygge på oss begge...kanskje faktisk litt mer meg🤭♥️

Vi er rasjonelle og realistiske mennesker. Vi hadde aldri gått i dette tempoet om vi ikke hadde visst hver eneste detalje om alt av hvem vi er. 

Og at vi ser at barna ønsker oss samlet under ett tak. 

Jeg skal innrømme at jeg forstår at utenforstående vil være skeptisk. Men ikke noen som kjenner oss har vært annet enn støttende fordi de vet hvem vi er og hva vi står for. Og det er så åpenbart den kjærligheten vi alle utstråler til hverandre. Så mye at folk automatisk tror jeg er barnas biologiske mor. 

Men det er selvfølgelig viktig at alt av det fundamentale og overnevnte mht syn på barneoppdragelse, livssyn, verdier, syn på økonomi osv er snakket om og opplevd på nært hold. At det ikke er noe en føler seg bekymret om eller er redd for å snakke om. 

Vi er bestevenner og har null hemmeligheter eller frykt for å ta opp absolutt alt. Vi har sett og opplevd hverandre på vårt beste og verste. 

På tiden vi har vært sammen så har vi lært mer om hverandre og snakket mer om de store tingene enn mange andre par som har vært sammen i årevis.

 

Anonymkode: eba43...6d5

[Daria]

Bruk tid og la det skje mest mulig på barnas premisser. Ikke lek kjernefamilie før barna er klare for det. Husk at det er dere som har blitt kjent og valgt hverandre, barna får dette tvunget på seg uten å ha vært med på prosessen og avgjørelsen.

Noe av det jeg syntes var mest vanskelig som barn (tenåring) i den situasjonen, var å måtte forholde meg til at en for meg ukjent mann plutselig var en del av hjemmesfæren min, og at samværet med hans barn det første tiden ble en uklar affære hvor det ble forventet både familie-nærhet og vi-har-gjester-oppførsel. 

[abrakadabra94]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2025 den 18.32):

Vi har vel gjort alt "galt" fra starten av i følge mange.

Men de som kjenner oss, nærmeste familie, venner, skole etc har vært ekstremt støttende da de ser positiv utvikling i barna.

Vår historie startet for litt over ett år siden. 

Han som enkemann med to barn, jeg alene om foreldreansvaret til ett barn.

Da vi møttes så var det bare noe som klikket på plass. 

Vi hadde en date som varte et døgn og etter det visste vi at det vi hadde var unikt.

Vi tok de store pratene med én gang. Syn på barneoppdragelse, verdier, livssyn, politikk, økonomi osv. 

Jeg møtte barna hans etter et par mnd. Jeg ble introdusert som en venn og lot dem komme til meg(6 og 8). Og det samme skjedde med oss. En øyeblikkelig connection.

Vi hadde vinterferien sammen med alle barna og det var som den mest naturlige tingen i verden. 

4 mnd senere var vi offisielle på sosiale medier. 5 mnd senere møtte jeg hele slekten og selv de var fascinert over å se hvor knyttet barna var til meg.

Vi var sammen så og si hver helg og alle ferier som påske, sommerferien, feiret jul sammen.

Nå har vi kjøpt hus sammen og vi flytter sammen 1 1/2 år etter første date.

Samboerkontrakter og testamenter er skrevet. Vi har diskutert hvert eneste scenario fra brudd til død. Men vi er ikke bekymret for den biten. Det er bare fint at den delen er unnagjort og krystallklar så at vi begge vet vi er trygg om det utenkelige skulle skje.

Vi anser barna som våre. Ikke stebarn eller bonusbarn. Og barna er like trygge på oss begge...kanskje faktisk litt mer meg🤭♥️

Vi er rasjonelle og realistiske mennesker. Vi hadde aldri gått i dette tempoet om vi ikke hadde visst hver eneste detalje om alt av hvem vi er. 

Og at vi ser at barna ønsker oss samlet under ett tak. 

Jeg skal innrømme at jeg forstår at utenforstående vil være skeptisk. Men ikke noen som kjenner oss har vært annet enn støttende fordi de vet hvem vi er og hva vi står for. Og det er så åpenbart den kjærligheten vi alle utstråler til hverandre. Så mye at folk automatisk tror jeg er barnas biologiske mor. 

Men det er selvfølgelig viktig at alt av det fundamentale og overnevnte mht syn på barneoppdragelse, livssyn, verdier, syn på økonomi osv er snakket om og opplevd på nært hold. At det ikke er noe en føler seg bekymret om eller er redd for å snakke om. 

Vi er bestevenner og har null hemmeligheter eller frykt for å ta opp absolutt alt. Vi har sett og opplevd hverandre på vårt beste og verste. 

På tiden vi har vært sammen så har vi lært mer om hverandre og snakket mer om de store tingene enn mange andre par som har vært sammen i årevis.

 

Anonymkode: eba43...6d5

Vi er litt i de samme baner som dere🥰 Men litt ferskere inn i forholdet. Har kjent hverandre/vært kjærester i ca. 2mnd. Hvor vi begge kom ut fra et dårligere samboerskap og har funnet mye trøst, trygghet og glede i hverandre. Samtidig føles det som at vi har kjent hverandre i flere år, og som om vi er to deler av 1 sjel. (Klisje, i know, men det er realiteten)

Føler litt på at man er delusional i forhold til hvor kort vi har kjent hverandre, men samtidig så har vi hatt mange dypere samtaler nå enn hva jeg har opplevd før i forhold. 

Vi planlegger veien videre bit for bit, for både mine og hans unger har opplevd relativt traumatisk brudd med den andre forelder, men vi er begge veldig enige på at den andres barn også er sitt eget i 9/10 settinger. Vi ønsker å være trygge voksne i forhold til alle ungene. Mine er 4 og 7, og hans er 9 og 14. 

Jeg er en planlegger som liker å legge litt struktur på veien framover mot et samboerskap og på sikt kanskje et giftemål 🥰 han er litt mer flytende og kunne tenkt seg å blande alle sammen inn allerede nå🤣 Jeg er vel kanskje litt mer rasjonell og jordnær, men han er en drømmer. 

 

[abrakadabra94]

Daria skrev (På 11.3.2025 den 18.44):

Bruk tid og la det skje mest mulig på barnas premisser. Ikke lek kjernefamilie før barna er klare for det. Husk at det er dere som har blitt kjent og valgt hverandre, barna får dette tvunget på seg uten å ha vært med på prosessen og avgjørelsen.

Noe av det jeg syntes var mest vanskelig som barn (tenåring) i den situasjonen, var å måtte forholde meg til at en for meg ukjent mann plutselig var en del av hjemmesfæren min, og at samværet med hans barn det første tiden ble en uklar affære hvor det ble forventet både familie-nærhet og vi-har-gjester-oppførsel. 

Vi ønsker jo å unngå at barna føler seg utilpass i egne hjem, derfor er tanken på sikt å flytte sammen i noe nytt og eget, i stedet for å trampe ned døra til den ene eller den andre. Men før det blir realitet, så må både vi voksne bli kjent med barna og de trygge på oss, men så må barna også få bli kjent med hverandre. Men der kommer litt den usikkerheten om hvor ofte, hvor mye, hvor lenge osv. inn.

[abrakadabra94]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2025 den 16.22):

Barna treffe partner når du vet at det vil vare, ihvertfall ikke før ett år som kjærester. Flytte sammen når forholdet er 2 år. Hvis dere og barna føler for det. 

Anonymkode: b16cf...859

Grunnet min bosituasjon så vil det være høyaktuelt å flytte sammen om knappe 1 år. Da er alternativet å enten flytte sammen med han, eller utsette det 3-4-5-6år, noe som føles totalt bortkastet tidsmessig og økonomisk. Særlig min økonomi er meget stram alene med to stk. Så det er noen aspekter som kommer inn i bildet og er viktig å ta høyde for.

[AnonymBruker]

abrakadabra94 skrev (4 minutter siden):

Vi ønsker jo å unngå at barna føler seg utilpass i egne hjem, derfor er tanken på sikt å flytte sammen i noe nytt og eget, i stedet for å trampe ned døra til den ene eller den andre. Men før det blir realitet, så må både vi voksne bli kjent med barna og de trygge på oss, men så må barna også få bli kjent med hverandre. Men der kommer litt den usikkerheten om hvor ofte, hvor mye, hvor lenge osv. inn.

Her tror jeg dere må føle dere litt fram. Så lenge dere er lydhøre for barnas behov så tror jeg det går veldig bra. 

Anonymkode: 8b2e5...75f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2025 den 18.32):

Han som enkemann med to barn, jeg alene om foreldreansvaret til ett barn.

Anonymkode: eba43...6d5

Jeg tror det er viktig å ha i bakhodet at dere ikke har andre foreldre å forholde dere til, derfor går det mer smertefritt enn hos de som evt har turbulente relasjoner til sin eks å sjonglere også. 

Anonymkode: b6ead...fbf

[AnonymBruker]

Jeg som den over er helt enig i at det vil bli lettere og mindre komplisert da dere er 2 100% aleneforeldre som flytter sammen. Åpen dialog med barna så tror jeg dere kan kjøre på uten store problemer. Å gi barna tid er lurt og et år å forberede seg på og samle dere som en familie er lurt.

Blir noe helt annet når det er foreldre i hytt og pine og samlivsbrudd for 2 uker siden.

Anonymkode: 05136...801

[AnonymBruker]

Fortest mulig slik at jeg har barnevakt for å kunne være med på det sosiale med kollegaer og venner. 

2 til 3 uker, ikke senere enn det. 

Introduserer de bare som venner da. 

Anonymkode: 9f84b...1cc

[abrakadabra94]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fortest mulig slik at jeg har barnevakt for å kunne være med på det sosiale med kollegaer og venner. 

2 til 3 uker, ikke senere enn det. 

Introduserer de bare som venner da. 

Anonymkode: 9f84b...1cc

Ja det høres ut som en god plan👌 ikke dumt å tenke på barnevakt👍 kjører på med den jeg😃

[AnonymBruker]

Skjønner behovet ditt for å planlegge og drømmer om fremtiden. Du er nok midt i den "værste" forelskelserusen. 

Hos oss var det bare jeg som hadde barn fra før, og de var 2 og 5 år når vi møttes. Introdusere de for han ganske tidlig, etter 3 måneder. Men vi flyttet ikke sammen før etter 3 år, og da hadde barna mast om at han skulle flytte inn med oss i nesten 2 år, og vi var de som holdt igjen, siste året av praktiske grunner. 

Det som jeg ser på som kanskje mest utfordrende for dere ut i fra informasjonen du har gitt, er alderen på barna. Vil tro det er mye lettere å mikse familier med små barn, enn med større barn og tenåringer. Ville gitt det godt med tid, og ikke la økonomi fremskynde innflytting, kan bli dyrere på sikt om det ikke skulle funke. 

Anonymkode: ab730...b53