Dystemi - for alltid?

[AnonymBruker]

Jeg har diagnosen Dystemi. Hele livet, foruten noen få år i 20 årene, har jeg hatt det slik. Jeg er tiltaksløs, føler ingen glede og har ikke lyst til noe. Jeg tar ikke vare på meg selv da jeg ikke ser poenget. Jeg har ikke selvmordstanker, men jeg ser virkelig ikke poenget med å lide seg igjennom et langt liv når man bare kan hoppe over lidelsen og avslutte nå.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg håper noen andre der ute med samme diagnose kanskje har noen solskinnshistorier. Finnes det håp? Selv etter flere tiår?

(Jeg trenger ingen velmente råd fra folk som ikke selv har kjent dette på kroppen)

Anonymkode: c0626...cdd

[AnonymBruker]

Du tenker man ikke kan si noe om dystymi hvis man ikke har kjent det på kroppen? Får håpe legen din har dystymi da. Men nei, ingen psykiske tilstander er hogget i stein. Til og med alvorlige tilstander som personlighetsforstyrrelser og schizofreni kan man bli bra eller mye bedre av. Det finnes alltid håp og det finnes håp for deg. Følelser er ikke fakta. Viktig å huske på.

Anonymkode: 5ebd1...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du tenker man ikke kan si noe om dystymi hvis man ikke har kjent det på kroppen? Får håpe legen din har dystymi da. Men nei, ingen psykiske tilstander er hogget i stein. Til og med alvorlige tilstander som personlighetsforstyrrelser og schizofreni kan man bli bra eller mye bedre av. Det finnes alltid håp og det finnes håp for deg. Følelser er ikke fakta. Viktig å huske på.

Anonymkode: 5ebd1...539

Dette var til ingen nytte, takk for uvesentlig svar. 

Anonymkode: c0626...cdd

[AnonymBruker]

Boken «Det er ikke mer synd på deg enn andre» (Wilhelmsen) anbefales! Du har jo havnet i en grop av håpløshet og motivasjonsløshet i dystymien. Og ja, det finnes god behandling for dystymi, forskjellige retninger innen både emosjonsfokusert terapi og mer kognitive retninger. F.eks det å tøre å åpne for positive følelser selv om det er krevende, fordi det krever endring av deg. Når du uansett bare skal leve et kort glimt her på jorda, hvorfor ikke gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: bcc77...86e

[saltvann]

Jeg har snakket med legen at jeg kanskje har det. 

Men hva kan gi deg glede? Jobber du? Liker du å spise god mat? Har du gode venner? 
Finn ut hva som gjør at du får en fin dag ❤️

[AnonymBruker]

saltvann skrev (3 minutter siden):

Jeg har snakket med legen at jeg kanskje har det. 

Men hva kan gi deg glede? Jobber du? Liker du å spise god mat? Har du gode venner? 
Finn ut hva som gjør at du får en fin dag ❤️

Det er det som er så håpløst, ingenting gir meg glede. Ikke mat, ikke familie, ikke jobb, ikke noen ting. Å være sosial bare suger alt av energi ut av meg.

Jeg vet at objektivt sett har jeg det bra. Men inni meg er alt håpløst. 

Anonymkode: c0626...cdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er det som er så håpløst, ingenting gir meg glede. Ikke mat, ikke familie, ikke jobb, ikke noen ting. Å være sosial bare suger alt av energi ut av meg.

Jeg vet at objektivt sett har jeg det bra. Men inni meg er alt håpløst. 

Anonymkode: c0626...cdd

Føler det på akkurat samme måte. Er totalt død innvendig, ingenting gir meg glede. Alt er totalt meningsløst. Jeg kommer ikke til å ta livet av meg, men det hadde vært en befrielse å ikke våkne i morgen.

Anonymkode: 2fb60...62e

[AnonymBruker]

Har du hørt om ketaminassistert terapi? Ketamin har en akutt antidepressiv effekt, pluss at det stimulerer hjernens nevroplastisitet (øker antallet koblinger mellom hjerneceller). Det har hjulpet meg veldig med min depresjon. Det er en dyr behandling privat, men svært effektiv for mange. Det er dog noen kriterier som må være oppfylt, bl.a at man skal ha prøvd annen type behandling (antidepressiva og terapi) og ikke hatt god nok effekt av det. 

Psykoative stoffer viser seg å ha veldig potensiale i behandling av psykiske lidelser, jeg håper det snart blir mer tilgjengelig i det offentlige. Per nå er det bare DPS i Moss som tilbyr ketaminassistert terapi offentlig, og dermed er vel nåløyet for å komme inn veldig smalt.

Det er sikkert ikke noe alle kan tenke seg å prøve, men verdt å lese mer om dersom du er åpen for tanken, og du har råd ☺️

Anonymkode: ca303...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har du hørt om ketaminassistert terapi? Ketamin har en akutt antidepressiv effekt, pluss at det stimulerer hjernens nevroplastisitet (øker antallet koblinger mellom hjerneceller). Det har hjulpet meg veldig med min depresjon. Det er en dyr behandling privat, men svært effektiv for mange. Det er dog noen kriterier som må være oppfylt, bl.a at man skal ha prøvd annen type behandling (antidepressiva og terapi) og ikke hatt god nok effekt av det. 

Psykoative stoffer viser seg å ha veldig potensiale i behandling av psykiske lidelser, jeg håper det snart blir mer tilgjengelig i det offentlige. Per nå er det bare DPS i Moss som tilbyr ketaminassistert terapi offentlig, og dermed er vel nåløyet for å komme inn veldig smalt.

Det er sikkert ikke noe alle kan tenke seg å prøve, men verdt å lese mer om dersom du er åpen for tanken, og du har råd ☺️

Anonymkode: ca303...134

Jeg har hørt om dette ja, og kunne tenke meg å prøve det. Men det er som du sier et trangt nåløye å komme igjennom. Man må vel ha alvorlig behandlingsresistent depresjon for å få tilbud fra det offentlige. Jeg føler jo at jeg har behandlingsresistent dystymi, hvis det går an å si det. Jeg har gått på medisiner og i terapi i flere år uten å ha blitt noe bedre. Men depresjonen min er vel neppe alvorlig nok. Jeg håper det blir et bredere tilbud i fremtiden.

Hvor mange behandlinger måtte du ha før du følte bedring? Må du fortsette med vedlikeholdsbehandling for å forbli frisk?

 

Anonymkode: c0626...cdd

[Lava Anne]

På hvilken måte var livet ditt annerledes de få årene i tjueårene?

[C8H10N4O2]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du tenker man ikke kan si noe om dystymi hvis man ikke har kjent det på kroppen? Får håpe legen din har dystymi da. Men nei, ingen psykiske tilstander er hogget i stein. Til og med alvorlige tilstander som personlighetsforstyrrelser og schizofreni kan man bli bra eller mye bedre av. Det finnes alltid håp og det finnes håp for deg. Følelser er ikke fakta. Viktig å huske på.

Anonymkode: 5ebd1...539

Det er forskjell på en utdannet lege, og tilfeldige brukere på et internettforum 🙄🤦🏽‍♀️

[AnonymBruker]

Er ECT noe å prøve? Jeg hadde gjentakende depresjoner og var alltid generelt nedstemt i periodene imellom og fikk prøve det. Er bra nå, med en liten dose antidepressiva som ikke hjalp før, for det funket ikke godt nok da jeg var hardt rammet. 

Anonymkode: ead1f...584

[AnonymBruker]

Om du har hatt langvarige depresjoner(?) i lang tid og «gjort alt» så prøv å kontakte MDMA-assistert psykoterapi for behandling av depresjon Østfold sykehus…

ikke kjøp på gata selvsagt! Det er bare ekkelt på alle måter..

Anonymkode: d0edf...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om du har hatt langvarige depresjoner(?) i lang tid og «gjort alt» så prøv å kontakte MDMA-assistert psykoterapi for behandling av depresjon Østfold sykehus…

ikke kjøp på gata selvsagt! Det er bare ekkelt på alle måter..

Anonymkode: d0edf...be4

Ah så det i tråden over også.. anbefales!

Anonymkode: d0edf...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hørt om dette ja, og kunne tenke meg å prøve det. Men det er som du sier et trangt nåløye å komme igjennom. Man må vel ha alvorlig behandlingsresistent depresjon for å få tilbud fra det offentlige. Jeg føler jo at jeg har behandlingsresistent dystymi, hvis det går an å si det. Jeg har gått på medisiner og i terapi i flere år uten å ha blitt noe bedre. Men depresjonen min er vel neppe alvorlig nok. Jeg håper det blir et bredere tilbud i fremtiden.

Hvor mange behandlinger måtte du ha før du følte bedring? Må du fortsette med vedlikeholdsbehandling for å forbli frisk?

 

Anonymkode: c0626...cdd

Det er ikke sikkert du er dårlig nok til å få ketaminbehandling privat nei, dessverre. Men det betyr ikke at du ikke fortjener hjelp, det er bare et tegn på at helsevesenet vårt er alt for dårlig rustet, spesielt psykiatrien.

Jeg hadde fem behandlinger på tre uker. Dette var i november, og jeg føler kanskje at effekten har avtatt litt nå, så planen er å spare til vedlikeholdsbehandling for å se om jeg får en boost av det. 

Jeg har aldri hatt selvmordstanker, men som deg så stilte jeg spørsmål ved om jeg orker å leve dette livet helt til jeg blir gammel dersom det skal være på den måten jeg hadde det før. Min fordel er at jeg har oppturer mellom nedturene, som gjør det vanskelige lettere å holde ut. 

Anonymkode: ca303...134

[AnonymBruker]

Men når det er sagt: jeg tror ikke det «bare» er å få ketaminbehandling (evt. MDMA eller andre psykoaktive stoffer) også fikser det problemene. Jeg har jobbet mye med å finne tilbake til meg selv, øke min bevissthet og etablere gode rutiner - noe jeg har prøvd på hele livet, men som først ble mulig etter behandlingen.

Ketaminbehandling ble for meg starten på en spirituell reise, hvor jeg stadig vender blikket dypere innover. Der finner jeg av og til en dyp kilde til kjærlighet som er veldig helende, men det oppleves flyktig og ikke godt nok integrert enda, derfor hadde det vært fint med vedlikeholdsbehandling. Jeg har skjønt (for min del iallfall) at det er viktig å finne tilbake til sjelen min, det som er meg, men som har blitt kuet i møte med traumer og forventninger fra omgivelsene. Måten jeg gjør dette på nå er med mindfullness, dans, tegning, maling, musikk - jeg finner tilbake til alt dette som var så naturlig for meg som barn, men som jeg har mistet på vei til voksenlivet.

For andre kan sikkert helbredelsesprosessen se helt annerledes ut, selv med samme behandling, men jeg tror det er essensielt at man selv er aktiv og leter etter veien videre.

Anonymkode: ca303...134

[AnonymBruker]

Er du forresten kvinne eller mann? Kom bare på at hormonprevensjon gjør meg jevnt over nedstemt og flat, så verdt å undersøke det også dersom du er kvinne og går på p-piller eller hormonspiral.

Anonymkode: ca303...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du forresten kvinne eller mann? Kom bare på at hormonprevensjon gjør meg jevnt over nedstemt og flat, så verdt å undersøke det også dersom du er kvinne og går på p-piller eller hormonspiral.

Anonymkode: ca303...134

Jeg har ikke brukt prevensjon på over 10 år nå, så det er nok ikke derfor. Jeg klarer ikke å sette fingeren på hvorfor jeg har det på denne måten. Det handler nok også litt om arv og miljø i mitt tilfelle dessverre. 

Anonymkode: c0626...cdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har du hørt om ketaminassistert terapi? Ketamin har en akutt antidepressiv effekt, pluss at det stimulerer hjernens nevroplastisitet (øker antallet koblinger mellom hjerneceller). Det har hjulpet meg veldig med min depresjon. Det er en dyr behandling privat, men svært effektiv for mange. Det er dog noen kriterier som må være oppfylt, bl.a at man skal ha prøvd annen type behandling (antidepressiva og terapi) og ikke hatt god nok effekt av det. 

Psykoative stoffer viser seg å ha veldig potensiale i behandling av psykiske lidelser, jeg håper det snart blir mer tilgjengelig i det offentlige. Per nå er det bare DPS i Moss som tilbyr ketaminassistert terapi offentlig, og dermed er vel nåløyet for å komme inn veldig smalt.

Det er sikkert ikke noe alle kan tenke seg å prøve, men verdt å lese mer om dersom du er åpen for tanken, og du har råd ☺️

Anonymkode: ca303...134

De benytter også psilocybin cubensis i behandling nå, noe som ikke er syntetisk. Hatt kjempebra effekt på alt fra sosial angst til depresjon. 

Anonymkode: 0a5fc...bbe

[AnonymBruker]

Jeg har blitt diagnotisert med dystymi av både fastlege og psykolog og har vært nedstemt store deler av livet, siden midten av tenårene. Nå et jeg i 50-åra (kvinne). Jeg har hatt tre lengre sykemeldingsperioder i løpet av 15 år og har ellers benyttet meg jevnlig av egenmelding for å hente meg inn når det har føltes ekstra meningsløst. Jeg har fått høre at dette er kronisk og at jeg må leve med det. Har gått på antidepressiva i flere perioder og også til psykolog i flere omganger som alle har fokusert på mitt medfødte (og dermed kroniske) stemningsleie. Nå har jeg begynt hos en privat psykolog (dyrt, men verdt det) som er spesialist på traumer, livskriser og livsmestring. Hun sier at man selvfølgelig kan bli bedre av dystymien, og at det ikke trenger å være en livslang tilstand. Hun er opptatt av at jeg skal få et godt liv og minner meg på at det er mange år igjen som ligger foran meg. Bare denne holdningen hennes gjør at det føles litt mindre meningsløst for meg. Jeg har vært hos henne siden november og vi nærmer oss noen kjernepunkter i min historie som gir meg noen øyeåpnere. Jeg ser konturene av at det går an å tenke på dette på nye måter for meh. Jeg håper dette kan gi deg litt håp, og at du finner en lege eller psykolog som åpner for muligheten at det går an å bli frisk og at et bedre liv venter. Det å dømme noen til evig tungsinn er ganske drøyt, og det er det leger gjør når de sier at dystymi er kronisk og uhelbredelig. Psykologen koster 1550 kr timen , men jeg må se på det som en investering i fremtiden min.

Anonymkode: eca2f...519