Ufør, hva tenker du egentlig om meg?

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp i en familie med vold, rus og overgrep fra tidlig alder, som jeg bærer preg av psykisk. 

Mennesker jeg møter (ikke familie eller nære venner) vet ikke hva jeg sliter med, og jeg ønsker ikke snakke om det. Jeg ser tilsynelatende frisk ut for mennesker som bare møter meg i et par timer. 

Når du møter meg i en tilfeldig situasjon og spør meg hva jeg jobber med og jeg forteller deg at jeg ikke er i arbeid. -Hva tenker du da? 

Ofte opplever jeg at vedkommende ønsker informasjon om hvorfor, som jeg ikke ønsker å dele. 

-Hva tenker du når du møter Mennesker som meg?

Anonymkode: d3cbf...d6c

[AnonymBruker]

Siden du har god tid kan du titte gjennom alle de andre trådene om emnet.

 

Anonymkode: c8ed5...0a9

[mommyaka]

Tenker ingen ting... går selv på aap. Tenker du er et menneske med en sykdom/ problemer/ nor fysisk eller psykisk og nå kan du ta vare på deg selv 

[AnonymBruker]

Tenker at du sikkert har gått igjennom samme identitetskrise som jeg gjør nå - er på AAP. Også tenker jeg det er godt vi lever i et samfunn med plass til alle  

Anonymkode: a5b71...2d8

[c_buk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har vokst opp i en familie med vold, rus og overgrep fra tidlig alder, som jeg bærer preg av psykisk. 

Mennesker jeg møter (ikke familie eller nære venner) vet ikke hva jeg sliter med, og jeg ønsker ikke snakke om det. Jeg ser tilsynelatende frisk ut for mennesker som bare møter meg i et par timer. 

Når du møter meg i en tilfeldig situasjon og spør meg hva jeg jobber med og jeg forteller deg at jeg ikke er i arbeid. -Hva tenker du da? 

Ofte opplever jeg at vedkommende ønsker informasjon om hvorfor, som jeg ikke ønsker å dele. 

-Hva tenker du når du møter Mennesker som meg?

Anonymkode: d3cbf...d6c

Jeg har venner og familie som er "mennesker som deg". Tenker absolutt ingenting. Det som kan få meg til å tenke negativt om noen er om de enten bevisst lurer systemet eller de som kun sprer negativitet fordi de mener hele samfunnet er mot dem fordi de ikke f.eks får positive vedtak for alt de søker på ved første forsøk.

Det er ikke noe galt med systemet hvis man ikke får innvilget uførepensjon ved første forsøk. Arbeidsevne er vanskelig å kartlegge, og det er bra at det er strengt. Men er man arbeidsufør, så har jeg ingen negative følelser eller tanker til vedkommende. 

[AnonymBruker]

Tenker at det kan være en fordel om du deler noe. Dette for å vi andre skal få mer forståelse for hvorfor du er ufør. Ellers så er nok tanken at det er for mange som er uføre pga. dårlig psykisk helse som nok burde ha kommet seg i arbeid ja.

Anonymkode: c7c67...7bf

[Kristin70]

Jeg tenker ikke så mye om arbeidssituasjonen til folk jeg ikke kjenner, så jeg ville sannsynlig bare tenkt OK. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tenker at det kan være en fordel om du deler noe. Dette for å vi andre skal få mer forståelse for hvorfor du er ufør. Ellers så er nok tanken at det er for mange som er uføre pga. dårlig psykisk helse som nok burde ha kommet seg i arbeid ja.

Anonymkode: c7c67...7bf

Hva legger du i dette? Mener du alle med psykiske problemer bør stå i full jobb? Du vet at det ikke bare er å ta seg sammen så slutter man f.eks å være manisk eller schizofren Ikkesant?

Anonymkode: a5b71...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tenker at det kan være en fordel om du deler noe. Dette for å vi andre skal få mer forståelse for hvorfor du er ufør. Ellers så er nok tanken at det er for mange som er uføre pga. dårlig psykisk helse som nok burde ha kommet seg i arbeid ja.

Anonymkode: c7c67...7bf

Har du et eksempel på et svar du ville syns var tilfredstillende for å få dempet eget nysgjerrighet? 

Anonymkode: d3cbf...d6c

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

-Hva tenker du når du møter Mennesker som meg?

Anonymkode: d3cbf...d6c

Ingenting spesielt. Mulig jeg ville tenkt at det var trasig for din del at du var syk og ufør, der jeg håpte du opplevde bedring med tiden.

[AnonymBruker]

Om jeg møter en person som tilsynelatende ser frisk ut, og sier hun ikke jobber, og ikke svarer på hvorfor ville jeg tenkt:

- Personen har sikkert en usynelig sykdom - enten psykisk eller fysisk type ME, fibromyalgi. 
- Synd at hun ikke vil dele grunnen - da åpenhet gir mindre skam. Men hun må selvsagt få bestemme selv.

 

Så opplever jeg ofte at samtalen blir litt vanskelig å trekke videre - for vedkommende blir ofte litt på defensiven og bidrar ikke med andre ting inn i samtalen (føler seg sikkert usikker og underlegen) - men da blir det vanskelig å dra en samtale videre -  en samtale jo bygger på utveksling av informasjon. Men denne informasjonen MÅ ikke være jobb eller sykdomsrelatert - men jobb er ofte et sted å begynne. Jeg prøver da å kaste ut noen emner som det kanskej går an å snakke videre om - sport eller grand prix eller noe annet som kan være aktuelt. Om personen da ikke "biter på" noe, men svarer  f.eks: "jeg ser ikke på sport jeg" uten å prøve å bidra noe mer til samtalen så dør den fort ut. Også går sikkert personen hjem å føler at den blir oversett og ikke inkludert når den ikke er i jobb, og jeg virker kjip og arrogant. 

Anonymkode: b4bf1...0da

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du er et vanlig menneske som dessverre har havnet utenfor arbeidslivet. Men kanskje en dag så kan du fungere bedre så du kommer deg ut i litt jobb. Er ufør selv, men av andre grunner enn deg. Om andre tenker jeg er lat og ikke gidder og jobbe, eller er et dårlig menneske fordi jeg er ufør, får være opp til de. Det bryr jeg meg overhodet ikke om, og har egentlig ikke ofret så mange tankene om det. 

Anonymkode: a1ded...584

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på diagnose. Jeg vil ikke tenke videre over det om det er en tyngre diagnose som krever mye behandling og hvile. Jeg er ikke en dømmende person, men en vond barndom er ikke nok til å bli uføretrygdet.
Jeg har hatt en forferdelig barndom selv, uten at det er en konkurranse selvsagt. Jeg er i full jobb og vil påstå at det å være i full jobb, bruke evnene mine og etterlate noe i verden som føles meningsfullt er viktig for min mentale helse. Jeg har jobbet hardt med å bearbeide traumer med god hjelp fra DPS samtidig som jeg utdannet meg som yngre. Jobbet meg såpass frisk fra Sterk OCD, angst og PTSD at jeg nå er høyt fungerende. Å ha noe annet å gå til en kun dps var stor hjelp

Anonymkode: 42c2c...11a

[Gjest StumpyHero]

Hva jeg hadde tenkt:

"hvorfor er hun det?"

"Kanskje hun sliter med psyken"

"Å nei, tenk om hun er alvorlig syk"

"Hm, lurer på hvor mye hun får utbetalt" 

"Kanskje hun kunne jobbet med noe rolig?"

"Kan hunder og katter bli forkjølet?" 

"Jeg har ikke drukket vann i dag, kanskje ikke igår heller, shit jeg må drikke vann" 

"Jeg må huske at jeg skal trene i dag" 

Vi får alle tanker ut i fra hva folk gir oss av informasjon, de fleste av oss er nysgjerrige av natur. Men mitt syn på deg hadde ikke endret seg og jeg hadde nok følt på medfølelse over at du må stå utenfor arbeidslivet. Jeg vet hvor kjipt det er. Det fine med tanker er at de reiser av gårde like fort som de kommer og man har faktisk svært lite innflytelse på hvilke tanker som dukker opp, ganske kult faktisk. Så tenk på det neste gang du tror noen sitter å bruker tid på å dømme. Mest sannsynlig sitter de å tenker på at de har glemt å drikke vann 😊

 

[Rick]

Hvis det er folk som er uføre, men ellers ser friske ut, tenker jeg at det hadde vært best for dem om de hadde jobbet. Det å være en del av arbeidslivet styrker selvfølelsen for de fleste, og omvendt så er det en veldig belastning for selvfølelsen å stå utenfor arbeidslivet.  Samtidig tenker jeg at det må være noe alvorlig galt med det norske samfunnet ettersom det produserer så mange uføre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det kommer helt an på diagnose. Jeg vil ikke tenke videre over det om det er en tyngre diagnose som krever mye behandling og hvile. Jeg er ikke en dømmende person, men en vond barndom er ikke nok til å bli uføretrygdet.
Jeg har hatt en forferdelig barndom selv, uten at det er en konkurranse selvsagt. Jeg er i full jobb og vil påstå at det å være i full jobb, bruke evnene mine og etterlate noe i verden som føles meningsfullt er viktig for min mentale helse. Jeg har jobbet hardt med å bearbeide traumer med god hjelp fra DPS samtidig som jeg utdannet meg som yngre. Jobbet meg såpass frisk fra Sterk OCD, angst og PTSD at jeg nå er høyt fungerende. Å ha noe annet å gå til en kun dps var stor hjelp

Anonymkode: 42c2c...11a

Så når du møter mennesker som meg, så forstår du med en gang at diagnosen er ganske mye mer alvorlig enn ptsd, angst og ocd med andre ord? 

Hva tenker du om det? 

Anonymkode: d3cbf...d6c

[Rotemor]

Jeg tenker at man er ufør fordi man ikke er frisk nok til å jobbe over tid.

Det er hverken noe å skamme seg for eller la definere seg. Man kan også bli lei av at folk skal forsvare seg uten grunn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så når du møter mennesker som meg, så forstår du med en gang at diagnosen er ganske mye mer alvorlig enn ptsd, angst og ocd med andre ord? 

Hva tenker du om det? 

Anonymkode: d3cbf...d6c

Mer alvorlig, som i cluster-A? Psykose? 
vet du hvor alvorlig OCD kan bli? At det kan omfatte tvangstanker om selvskading blant annet? 

Anonymkode: 42c2c...11a

[Rotemor]

Rick skrev (2 minutter siden):

Hvis det er folk som er uføre, men ellers ser friske ut, tenker jeg at det hadde vært best for dem om de hadde jobbet. Det å være en del av arbeidslivet styrker selvfølelsen for de fleste, og omvendt så er det en veldig belastning for selvfølelsen å stå utenfor arbeidslivet.  Samtidig tenker jeg at det må være noe alvorlig galt med det norske samfunnet ettersom det produserer så mange uføre. 

Jeg tviler på at du mener at hvis man ser frisk ut, så skal man jobbe. 
 

 

[Okapi]

Tenker ærlig talt ikke noe spesielt. At du ikke er i jobb sier ikke egentlig noe særlig om hvem du er som person, hva du er interessert i, hva du er god på eller hva du er dårlig på. Kan være jeg begynner å tenke litt etterhvert, men det er jo først etter at vi har hatt en samtale og jeg vet litt mer om deg.