Hvordan ble du klar over at dere vokste fra hverandre?

[AnonymBruker]

Hvordan ble du klar over at du og partneren din vokste fra hverandre? 

Var det en økende gnagende følelse eller noe du ble klar over helt plutselig? 

Vil du fortelle litt om din opplevelse? 

Anonymkode: 468dc...a01

[AnonymBruker]

I starten gjorde vi alt sammen, og etterhvert gjorde vi aldri noe sammen, han ønsket ikke være med på ferie en gang. Det gikk over tid, jeg levde med det i en del år. Det som gjorde at jeg skilte meg var at jeg traff en annen og ble forelsket. 

Anonymkode: 438ca...7dc

[AnonymBruker]

Vi levde ikke, bare eksisterte rundt hverandre som et nødvendig onde.

Anonymkode: 1cafe...a7b

[AnonymBruker]

Jeg mista lysten til å finne på ting med han. Dra på kafé eller lunsjdate, ekstra kos hjemme, vi elsker alltid å planlegge ferier og reise sammen, nå frister det ingenting. Nei til alt, mens jeg elsker å være med venninnene mine.

Anonymkode: 83f76...6df

[AnonymBruker]

Først så gjorde vi alt sammen. 

Så var jeg lei meg fordi vi ikke gjorde ting sammen mer. 

Så gav jeg opp å prøve å gjøre flere ting sammen. 

Da jeg begynte å foretrekke å gjøre ting alene var det ganske åpenbart at det ikke var mer igjen. 

Anonymkode: 4ac64...80d

[AnonymBruker]

Hun grodde fast i sofaen med is og Netflix. Mens jeg gjerne ville ut og få frisk luft. Så da måtte jeg gjøre mer og mer ting alene utenfor husets fire vegger. Og jeg ble da en egoist som bare tenkte på meg selv. Det kom gradvis. 

Anonymkode: b2ee8...940

[AnonymBruker]

Delte kun postkasse, å vere ifra hverandre var en herlig pustepause der en senket skuldrene, og vi gjorde aldri noe ilag lenger. 

Levde to forskjellige liv i ett hus. 

Anonymkode: b2265...de9

[AnonymBruker]

Hvor mange år var dere sammen dere som har svart? Og hvor lang tid tok det før dere sklei unna?

Jeg er #2, og vi var sammen i 13 år. Allerede etter 2-3 år startet det å gå i hver sin retning. Vi hadde riktignok en hund som ikke var så lett å plassere for ferie og helgeturer osv, men han mistet mer og mer interesse for å finne på ting og ville helst bare spille dataspill. Etter at han falt ut av arbeidslivet pga sykdom så eskalerte spillingen hans til 15-20 timer i døgnet. Han satt med headsett og pratet med de han spilte med. Om jeg spurte om noe så løftet han så vidt på de og svarte meg før han fortsatte. 

Hadde ikke tid til å spise middag en gang og kunne ikke hente i barnehagen eller på skolen fordi han kanskje var midt i et spill eller lå og sov. Han stod opp og la seg akkurat som det passet. 

 Jeg følte jeg levde som en alenemor. Sett tilbake så er det galskap at jeg levde med dette i så mange år. Han var aldri slem, ufin eller noe som helst vold. Jeg var dypt ulykkelig og ensom. Det beste som skjedde i livet var da jeg forelsket meg. Nå er jeg gift, har fått to barn til og eldste ser på stefar som egen far. Hun orker ikke besøke pappa fordi han ikke passer på at hun kommer seg på skolen eller noen ting, samt han har startet å røyke inne, og da stinker alt. 

Anonymkode: 438ca...7dc