Til dere som mobbet andre da dere var unge

[AnonymBruker]

Dette er et åpent spørsmål til dere som stod på den andre siden.

Etter samtale med rektor i går snakket vi om tiltak som blir satt inn, instanser som gjerne blir koblet på (både i hjemme og på skolen) og snakket lenge som hvordan det var gått for dem som var involvert i en lei situasjon. Ingenting stoppet mobbingen og volden fra å spre seg og øke nivå, og både mobber og mobbeoffer har opplevd mye vondt. 

Så lå jeg våken i natt og tenkte: om en kunne snakke direkte til dem som mobbet, til dem som ekskluderte, til dem som "bare ser på", hva hadde de fortalt oss? Hva hadde de sagt som kunne ha gjort en forskjell? Hvilke tiltak har effekt, og ikke minst: hva er de rette spørsmål? Hva kan vi som voksne gjøre som er mer enn paragraf, papirarbeid og samtaler som ikke treffer?

Anonymkode: 0219e...23a

[AnonymBruker]

Barna som mobber burde sitte på et eget rom under undervisningen, med skolens hardeste og strengeste lærer. Er nok ikke noe som blir prioritert pga. det økonomiske, men at mobberne blir sett på som de unormale/problemet, og at resten av klassen beskyttes i timene er jo et sted å begynne. 

Anonymkode: bbdd6...c78

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke dømme, jeg søker oppriktig svar på hva vi voksne kan gjøre for å komme til roten av problemet og skape gode og ikke minst varig endring for våre unge. Vi ser gang på gang at tiltakene skolen setter inn ikke fungerer, hva annet kan gjøres? 

Anonymkode: 0219e...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

til dem som "bare ser på",

Vi som bare så på var glade for at vi ikke var offeret, for vi var redde. Født på slutten av 80-tallet, lærerne hadde ingen verktøy til å løse dette da heller.

Man får heller samle mobberne på egne skoler, så kan de drive med "Fluenes herre" der...

Anonymkode: 355bd...b7b

[AnonymBruker]

Jeg var ingen mobber, men jeg har mobbet. Det som hadde hjulpet for min skyld, er at noen hadde fortalt meg direkte at det jeg gjorde var mobbing. Jeg mente aldri å mobbe noen, men var usikker på hvordan jeg skulle oppføre meg. Umoden sosialt. Dermed så var jeg slem mot andre barn, når jeg egentlig mente å være morsom. 

Anonymkode: 4df16...091

[Bacteria]

Jeg tror man må gå inn i en allianse med de populære og hyggelige, empatiske barna om å påtale/sanksjonere mobberne. 
Litt sånn mafia. Det hadde jeg gjort som lærer. Mobbing er menneskelig atferd som er forkastelig. Påfør mobberne skammen i stedet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var ingen mobber, men jeg har mobbet. Det som hadde hjulpet for min skyld, er at noen hadde fortalt meg direkte at det jeg gjorde var mobbing. Jeg mente aldri å mobbe noen, men var usikker på hvordan jeg skulle oppføre meg. Umoden sosialt. Dermed så var jeg slem mot andre barn, når jeg egentlig mente å være morsom. 

Anonymkode: 4df16...091

Kan du utdype hvordan du mobbet, uten å være en mobber? For meg gir ikke det helt mening 🤔

Anonymkode: 53f9a...e48

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (3 minutter siden):

Jeg tror man må gå inn i en allianse med de populære og hyggelige, empatiske barna om å påtale/sanksjonere mobberne. 
Litt sånn mafia. Det hadde jeg gjort som lærer. Mobbing er menneskelig atferd som er forkastelig. Påfør mobberne skammen i stedet. 

I tillegg hjelpe de empatiske barna å se mobbingen. Ikke all mobbing som er like synlig. De empatiske barna ser sikkert noe av det, men det er ikke sikkert de skjønner alvoret. 

Som en av mobberne over sier så kan det også være at enkelte av mobberne ikke skjønner at det de driver med er mobbing. Ikke alltid barn skjønner grensen mellom hva som er tøysing og hva som er mobbing. Offeret kan også synes det er ubehagelig å innrømme at hun blir mobbet. 

Anonymkode: aea10...d42

[AnonymBruker]

Holdningen til de som blir mobbet trenger veiledning. Vi har jobbet i alle år for å få mobbing til å slutte. Men det som trengs er at en setter inn store innsatser for å ruste opp de som blir mobbet. Reaksjonen deres må endres. Barn egler på hverandre, alle opplever det. Noen tar offerrollen, andre gjør ikke. 

Meg og venninna mi fikk mange ekle og stygge kommentarer da vi gikk på skolen. Opplevde utestengning og baksnakking etc. Forskjellen på hvordan vi taklet det var stor. Hun ble etterhvert en hakkekylling, jeg gjorde ikke. Jeg hadde foreldre med en helt annen tilnærming til situasjonen en hennes..  

Som voksen har hun rustet opp ungene sine på en helt annen måte, enn hun selv ble rustet opp. 

Anonymkode: ba6b5...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Holdningen til de som blir mobbet trenger veiledning. Vi har jobbet i alle år for å få mobbing til å slutte. Men det som trengs er at en setter inn store innsatser for å ruste opp de som blir mobbet. Reaksjonen deres må endres. Barn egler på hverandre, alle opplever det. Noen tar offerrollen, andre gjør ikke. 

Meg og venninna mi fikk mange ekle og stygge kommentarer da vi gikk på skolen. Opplevde utestengning og baksnakking etc. Forskjellen på hvordan vi taklet det var stor. Hun ble etterhvert en hakkekylling, jeg gjorde ikke. Jeg hadde foreldre med en helt annen tilnærming til situasjonen en hennes..  

Som voksen har hun rustet opp ungene sine på en helt annen måte, enn hun selv ble rustet opp. 

Anonymkode: ba6b5...cbe

Kan du si hva du og foreldrene dine gjorde annerledes enn venninna di? Hva fungerte?

Anonymkode: a1a1c...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi som bare så på var glade for at vi ikke var offeret, for vi var redde. Født på slutten av 80-tallet, lærerne hadde ingen verktøy til å løse dette da heller.

Man får heller samle mobberne på egne skoler, så kan de drive med "Fluenes herre" der...

Anonymkode: 355bd...b7b

Akkurat det. Jeg ble mobbet gjennom flere år på barneskolen. Og de gangene det var andre som ble mobbet i stedet for meg, var jeg bare glad det ikke var meg denne gangen også. Og jeg hadde aldri turt å si imot, for da hadde jo jeg vært offeret hver gang. Det var så godt med en liten pause innimellom..😔 (Jeg er født i starten av 80- tallet, mobbing var ikke akkurat er fokusområde da..)

Anonymkode: 80111...d34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var ingen mobber, men jeg har mobbet. Det som hadde hjulpet for min skyld, er at noen hadde fortalt meg direkte at det jeg gjorde var mobbing. Jeg mente aldri å mobbe noen, men var usikker på hvordan jeg skulle oppføre meg. Umoden sosialt. Dermed så var jeg slem mot andre barn, når jeg egentlig mente å være morsom. 

Anonymkode: 4df16...091

De som mobber er mobbere, og alle mobbere vil si at de «ikke mente å mobbe» som barn. Det er jo litt moralfilosofi som ligger og lurer her, men for å sette det på spissen: en voldtektsmann er en voldtektsmann, selv om han trodde det var greit/ikke skjønte alvoret. Barn slipper kanskje for lett unna med «sosialt umoden» og «mente å være morsom», vi lar de tøye strikken fordi de ikke vet bedre. Alltid er det synd på den stakkars mobberen som ikke skjønner sin egen påvirkning på andre. Jeg syns det blir for lettvint. Vi både kan og burde stille større krav til barn, spesielt til de som mobber. 

Anonymkode: 02d61...d01

[AnonymBruker]

Skamfølelse.

Anonymkode: 73cef...b7d

[AnonymBruker]

Jeg var ikke en person som mobbet noen jevnlig, men ved én anledning ertet/gjorde jeg narr av en klassevenninne så hun begynte å gråte.

Denne historien husker jeg den dag i dag, ca 30 år senere! Ikke noe jeg er stolt over.

Skjønner ikke helt hva som skjedde med meg den gangen, for jeg er og var en veldig empatisk person. Men jeg var også en usikker, stille og usynlig jente på skolen, og jeg husker da dette skjedde så jeg fikk oppmerksomhet fra «de tøffe» i klassen. På en rar måte følte jeg meg litt kul og tøff. Da jenta jeg ertet begynte å gråte fikk jeg panikk, for jeg trodde ikke hun tok seg så nær av det. Jeg trodde det egentlig var litt tull og tøys alle veier. Offeret fortalte det til læreren vår og jeg fikk kjeft av læreren. Som jeg skammet meg!! 
Skjedde aldri igjen (bevisst iallefall). Jeg og jenta skværet opp og er «bekjente», ikke nære venner, den dag i dag.

Anonymkode: 8c166...afa

[AnonymBruker]

Ja jeg tror dere er inne på noe der: skamfølelsen. I dag gir det status å mobbet, en hever seg ved å trykke ned andre. I utgangspunktet burde en kunne fremheve skammen over å påføre andre vondt, det var en god tanke.

At folk bare ser på mens den som ligger nede og blir sparket og slått SKRIKER at de må hente hjelp men de bare blir stående og se på, det vitner ikke om bare "glad det ikke var meg". Det vitner om at de vil se på dramaet og få det med seg slik at de kan snakke dritt om den som lå nede på et senere tidspunkt. Igjen: hevde seg ved å trykke ned andre. Kanskje skammen må mer frem på skolen? Lærerene har jo ikke lov til noe annet enn samtaler og papirarkivering.. men å få en person til å kjenne på skammen, den var fin. Det skal jeg ta med videre,  tusen takk for et godt innspill!

 

 

 

Anonymkode: 0219e...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du utdype hvordan du mobbet, uten å være en mobber? For meg gir ikke det helt mening 🤔

Anonymkode: 53f9a...e48

Med det så mener jeg at jeg ikke systematisk plaget noen. Jeg var ikke ute etter å være slem, eller trykke andre ned. Jeg hadde en klønete tilnærming til andre som noen ganger ble oppfattet som erting. Jeg ønsket å bli sett og inkludert og være hun rare. Mobbing var et ord som ikke ble brukt den gangen. Andre ganger igjen var det jeg som ble mobbet/ertet. Jeg har sagt unnskyld til de jeg vet jeg har tråkket over grensene til og flere av dem er jeg god venn med i dag. Selv om jeg vet i dag at noe av oppførselen min ikke var grei, var det ingen voksne som sa, at det ikke var greit og den gangen trodde jeg at når man lo med, så var man en del av leken. 

Noe som var skikkelig kult når jeg var ung ( 100 år siden) var å henge opp lapp Trude elsker Petter , eller legge lapper i lomma til Petter på vegne av Trude. Ikke en eneste gang ble dette en sak for voksne. Ikke en voksen fortalte meg at det var galt. Hadde noen gjort det, hadde jeg ikke gjort det igjen, da jeg var livredd for å gjøre noe galt. I dag vet jeg at Trude ble veldig lei seg. 

Anonymkode: 4df16...091

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

At folk bare ser på mens den som ligger nede og blir sparket og slått SKRIKER at de må hente hjelp men de bare blir stående og se på, det vitner ikke om bare "glad det ikke var meg". Det vitner om at de vil se på dramaet og få det med seg slik at de kan snakke dritt om den som lå nede på et senere tidspunkt. 

 

Anonymkode: 0219e...23a

Dette er ikke en situasjon jeg tenker går inn under mobbing, det er vold/ overfall. Og de to gangene det skjedde på skolen vår, løp mange etter hjelp, og resten løp og gjemte seg fordi de ble redde. 

Jeg snakket om mobbing i ordets vanlige forstand,  skittkasting, utestenging, å gjøre narr av osv. 

Anonymkode: 80111...d34

[AnonymBruker]

Jeg mobbet en jente i 6.klasse. Var pga ekstremt utenforskap, misunnelse, mindreverdskomplekser, ingen tilknytningspersoner, dårlig/fullstendig fravær av oppdragelse/trygghet og ivaretakelse som barn. Hva skulle til for at jeg ikke skulle vært en mobber? Et godt fungerende barnevern. 

Anonymkode: 17f95...897

[AnonymBruker]

Det virker som om noen tror dette var bedre før. Husker grov vold fra de samme mot de samme i gjentatte friminutt. Jeg var blant den stille majoritet som så på og ikke sa noe. Ikke noe jeg er stolt over, men jeg hadde gjort det samme igjen. 

Anonymkode: 5b865...342

[AnonymBruker]

Er veldig enig i at noe mobbing skyldes umodenhet/manglende sosiale evner eller dårlig sosial oppdragelse, altså at man ikke vet bedre.

Husker så godt at en vikarlærer hadde rollespill med oss, for å få oss til å skjønne hva som faktisk skjer i ulike sosiale situasjoner. Det hjalp veldig mye på klassemiljøet. 

Anonymkode: 5f349...ee6